Hjem
Aktuelt
Universitetsmuseet

Den gåtefulle tropiske fjellfloraen på de isolerte afrikanske fjelltoppene er ung, ustabil og umoden

Ny innsikt i evolusjonen og opprinnelsen til det unike botaniske mangfoldet på afrikanske høyfjell er blitt publisert i PNAS.

The afroalpine zone high above the tree line on Mt Elgon in Uganda, dominated by dwarf shrubs and the palm-like forms of giant senecios.
Den afroalpine sonen høyt over tregrensen på Mt Elgon i Uganda, dominert av dvergbusker og palmelignende former i slekten svineblom (Senecio).
Foto/ill.:
Berit Gehrke, UiB

Hovedinnhold

De høye fjellene i tropene i Afrika er hjemsted for unike samfunn av planter med svært spesielle tilpasninger. De vanligvis små, urteaktige, rosettdannende artene i svineblomslekten (Senecio) og lobeliaslekten (Lobelia) oppnår gigantiske vekstformer. De ruver høyt over de dvergbuskene som f.eks. marikåper (Alchemilla), som i temperert klima er best kjent som urter.

Disse og andre planter har funnet strategier for å motstå ekstreme temperatursvingninger gjennom døgnet. Plantene opplever "sommer hver dag og vinter hver natt", som den kjente svenske botanikeren Olov Hedberg sa det. Disse alpine 'sky islands’ («himmeløyene»)  stiger opp fra et en omkringliggende ugjestmild tropisk vegetasjon i lavlandet, noe som gjør dem både isolerte og helt unike.

I en ny artikkel, publisert i 'Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America' (PNAS), har forskere ved Universitetsmuseet i Bergen (UM) og internasjonale samarbeidspartnere analysert genomdata fra en rekke afroalpine planter, og avslørt en dynamisk evolusjonshistorie til denne bemerkelsesverdige floraen.

- Vi fant ut at hyppige koloniseringer av planter fra fjerne tempererte soner, spesielt på den nordlige halvkule, ble fulgt av hyppige utryddelser, og forklaringen kan tilskrives virkningen av klimaendringer under istidens sykluser, sier seniorforfatter Michael Pirie.

Sårbar for klimaoppvarming

Utryddelse og re-kolonisering av den afroalpine floraen kan ha forekommet hyppig på en evolusjonær tidsskala – som vist i denne studien, hovedsakelig i løpet av de siste 5-10 millioner årene – men dette er ingenting sammenlignet med dagens raske tempo i utryddelse av arter forårsaket av mennesker. 

- Hele økosystemer påvirkes av pågående menneskeskapte klimaendringer, sier Berit Gehrke, medforfatter, mangeårig forsker av den afroalpine floraen, og nå leder av Universitetshagene ved UM.

Hun legger til:

- Den afroalpine floraen vil være spesielt sårbar for menneskeskapt klimaoppvarming fordi alpine habitat blir redusert til mindre og mindre områder med stigende høyde over havet. Denne effekten forsterkes av direkte ødeleggelse av habitat, for eksempel gjennom overbeite.

Arbeidet representerer nok et bidrag til UiBs innsats i 'Global Coalition United for Biodiversity', som øker vår kunnskap om grunnleggende mønstre i biologisk mangfold. I tillegg til de viktigste konklusjonene, viste resultatene kompleksitet i forholdet mellom og innenfor afroalpine arter. De klare implikasjonene er at ytterligere forskning er nødvendig for å avgrense og prioritere bevaring av arter i disse truede økosystemene.