Iselin Åsedotter Strønen får ERC Consolidator Grant

I konkurranse med over 3000 søkere har førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi (UiB), Iselin Åsedotter Strønen, blitt tildelt ERC Consolidator Grant 2025 fra Det Europeiske forskningsrådet (ERC). Hun er en av 349 forskere i Europa som har kommet gjennom nåløyet. 

Prosjektet heter “In/visible women of the sea. Gendering fishery politics and advocacy”, eller GENMAR i kortversjon. Prosjektet skal utforske hvorfor kvinner i fiskerisektoren globalt sett i stor grad er usynliggjorte, økonomisk og og sosialt underpriviligerte og underrepresenterte på arenaer der fiskeripolitikk formes og forvaltes, og hvordan disse forholdene blir reprodusert. 

– Dette er en fantastisk mulighet til å få fordype meg i en tematikk som jeg brenner for, og å ha en forutsigbarhet i forhold til hva jeg skal gjøre de neste fem årene. Som forsker i våre dager er jo kanskje tid og rom til å bedrive «slow thinking» det en mangler aller mest. Det blir ofte mye multitasking og stadig jakt på nye ressurser og muligheter. Nå har jeg tid, rom og ressurser til å gjennomføre en langsiktig forskningsagenda og til å tenke dypt og langsomt, og det er jeg veldig takknemlig for, sier Åsedotter Strønen.

En strålende prestasjon 

Tildelingene ble offentliggjort i en pressemelding fra ERC 9. desember, og innebærer at Åsedotter Strønen får finansiert forskningsprosjektet sitt med to millioner euro, eller over 23 millioner norske kroner, over fem år.

Åsedotter Strønen kan nå etablere og lede sin egen forskergruppe og utforske originale ideer innen forskningsfeltet sitt. 

– Dette er en strålende prestasjon som virkelig viser betydningen av Iselin Åsedotter Strønens forskning. Et ERC Consolidator Grant gir vårt fakultet både økt tyngde og synlighet, og bidrar til å sette norsk forskning på kartet internasjonalt. Tildelingen er ikke bare en anerkjennelse av Iselins imponerende arbeid, men er også en viktig milepæl i karrieren til en ung forsker med stort talent. Konkurransen om slike prosjekter er svært hard. Vi gratulerer Iselin på det varmeste og er utrolig stolte av hennes innsats og resultat, sier dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Synnøve Bendixsen. 

Mer helhetlig forståelse

En overordnet målsetting med forskningsprosjektet er å få en helhetlig forståelse av hvordan fiskerisektoren er og blir kjønnet ikke bare på et lokalt plan, men også gjennom politikk, forvaltning, påvirkningsarbeid og styringsdokumenter på ulike nivåer og arenaer. 

– Gjennom dette ønsker vi å forstå, både empirisk og teoretisk, hvorfor kjønnede ulikheter i fiskerisektoren er så vanskelige å endre. Dette er det rent akademiske bidraget til prosjektet. Men den samfunnsrelevante dimensjonen av prosjektet er at det kan også gi oss kunnskap om hvordan sektoren faktisk kan påvirkes i retning mer likestilling. Matsikkerhet og bærekraftig forvaltning av sjø og hav og vannsystemer er sentralt for vår felles fremtid, og likestilling er under press på ulike måter for tiden. Det er derfor helt essensielt å få en utvidet forståelse av sektoren og at kvinner får større handlingsrom til å delta i utformingen av fremtidens fiskeriforvaltning, sier hun.

Feltarbeid en rekke ulike steder

Prosjektet skal ta etnografisk utgangspunkt i fire lokalsamfunn i fire land på fire kontinenter der kvinner utgjør viktig del av fiskerisektoren, og der kvinnene forsøker å organisere seg for å styrke arbeidet sitt og sin sosiale anerkjennelse. Prosjektet legger opp til caser fra Spania, Brasil, Tanzania og Thailand. 

– Der skal vi gjøre klassisk antropologisk lokalsamfunnfeltarbeid for få en dyp og bred forståelse av den sosiale, politiske, kulturelle, økologiske og historiske konteksten for lokale kjønnsroller og kjønnet arbeidsdeling, sier Åsedotter Strønen, og fortsetter:

– Videre skal vi følge kvinnenes aktiviteter og skalere opp og forske på institusjoner, organisasjoner og andre aktører både lokalt, nasjonalt og regionalt som er involvert i sektoren. Gjennom å utforske en rekke institusjonelle arenaer på ulike nivåer ønsker vi å avdekke kontaktpunktene, relasjonene og dynamikkene som former kjønnede praksiser i fiskerisektoren på ulike plan. Et helt konkret spørsmål blir for eksempel hvorfor det er så lite substansielle endringer til tross for påvirkningsarbeid, velmenende politiske målsetninger og forskningsbasert kunnskap om problematikken. Hvor, hvordan og hvorfor stopper det opp? 

Åsedotter Strønen skal også analysere lovverk, forvaltnings- og policy-dokumenter for å forstå hvilke forståelser av kjønn og kjønnet arbeidsdeling som ligger til grunn for disse, og hvordan disse former kjønnede dynamikker, prosesser og rettighetsfordelinger i sektoren.

– I samarbeid med en jurist skal jeg også gjøre feltarbeid i EU-systemet og i FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) for å forstå hvordan kjønnede ulikheter i fiskeri blir konseptualisert blant sentrale aktører på overnasjonale plan, og hvordan de former sine respektive agendaer overfor sektoren, sier hun. 

Viktig for videreutvikling og fornying

Åsedotter Strønen sier at hun har lært veldig mye gjennom denne prosessen, og at hun gleder seg til å lære og utvikle seg enda mer som forsker, prosjektleder og veileder.  

– Det er også viktig å legge til at jeg ikke har arbeidet frem dette prosjektet helt alene. Mange kollegaer har bidratt med råd, hjelp, innspill og oppmuntring, og jeg har fått god hjelp av Forsknings- og innovasjonsavdelingen. Jeg er derfor også veldig glad for at alle deres bidrag gav uttelling. Siden prosjektet innebærer to stipendiatstillinger, en post.doc stilling og en bistilling, er jeg veldig glad for at vi får muligheten til å rekruttere nye, unge, spennende forskere til fagmiljøet vårt på instituttet. Det er ekstremt viktig for videreutviklingen og fornying av faget og arbeidsmiljøet i disse dager når rekrutteringsressurser er knappe.

Les mer om Iselin Åsedotter Strønen sin forskning her.