Årboken 2011

Omtale av 2011-årboken og dens bidragsytere

Bergensnettverket for kvinner i filosofi ble stiftet 21. november 2009. Stiftelsesmøtet var et arrangement for kvinner med tilknytning til filosofimiljøet i Bergen: faste og midlertidig ansatte ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (UiB), nåværende bachelorstudenter, tidligere og nåværende hovedfags- og masterstudenter, tidligere og nåværende stipendiater og doktorkandidater. Arrangementet ble finansiert av Universitets- og høgskolerådet, og av UiB ved likestillingsrådgiver.

Hvorfor et nettverk for kvinner i filosofi? Innen filosofifaget utgjør kvinner en markant faglig minoritet i og med at kvinneandelen blant vitenskapelige ansatte i fast stilling, utgjør kun 13 %. Filosofi er uten tvil et svært mannsdominert fagfelt. I tillegg viser erfaring at menn har flere uformelle faglig-sosiale fora som kvinner av ulike årsaker opplever seg utestengt fra. På denne bakgrunn vil nettverkets sentrale oppgave være å bidra til å støtte opp om den faglige aktiviteten til de kvinnene som allerede har en faglig posisjon, og å øke rekruttering av kvinner til faget. Derfor skal nettverket også fungere som et sosialt forum der kvinner kan oppleve det å få utveksle faglige erfaringer.

Hva bidrar nettverket med? En sentral del av nettverkets faste aktivitet har vært å arrangere semestervise seminarrekker med påfølgende faglig-sosialt samvær. I løpet av 2011 arrangerte vi tre seminarer i vårsemesteret.  Oppstarten på høstsemesteret ble markert med en masteroppgavepresentasjon, og videre tre ordinære seminarer utover høsten. Det har gjennomgående vært godt oppmøte, gode innlegg, samt spenstige og inspirerende diskusjoner.

Hvorfor en årbok? Årbøkene er for det første tenkt å skulle gi en dokumentasjon på seminaraktiviteten i nettverket. For det andre er intensjonen at den skal fungere som et springbrett fra en muntlig presentasjon til tekst, og i siste instans til tellende publikasjon/konferansepaper. Av denne årsak vil tekstene i årbøkene fremstå som svært forskjellige, noe som direkte gjenspeiler at bidragsyterne er på ulike steder i denne arbeidsprosessen. Resultatet blir altså at tekstene varierer fra å være ferdigstilte faglige artikler til å utgjøre en presentasjon av mulige forskningsprosjekter og/eller hypoteser som kan danne grunnlag for videre arbeid.  Det er svært inspirerende å registrere at Årboken 2010 har fungert etter sitt formål: Alle seks bidragene er bearbeidet, hvorav tre er publisert andre steder, ett er under vurdering for utgivelse, ett førte til paper presentert på en internasjonal konferanse og i tillegg resulterte ett av bidragene i en bacheloroppgave med svært godt resultat. Vi er dermed i gang med å skape tradisjon, da dette er nummer to i rekken.  Årboken 2011 gjenspeiler også en svært god spredning i bidragsyternes filosofiske interesseområder: spennet går også denne gang fra antikkens filosofi til en av samtidsfilosofiens unge disipliner. Det er også stor spredning i bidragsyternes ”filosofiske alder”. Dette siste må kunne betegnes som svært positivt og helt i tråd med den opprinnelige tanken om hva nettverket skal bidra til: å skape relasjoner og kontakt som kan resultere i bredere faglig støtte.

Årboken 2011 inneholder tekster som er basert på seminarinnleggene gitt i vår- og høstsemesteret. Rekkefølgen på bidragene gis kronologisk i tråd med når innleggene ble gitt på seminarene. I følgende presentasjon tas det utgangpunkt i det abstractet som den enkelte bidragsyteren selv skrev i forkant av innlegget.

Vårsemesteret.
Sidsel Aamodt er kjent for de fleste av oss som tidligere kontorsjef ved Filosofisk institutt. I tillegg har hun virket som mangeårig foreleser både ved Ex.Phil og fagstudiene. Tirsdag 15. februar gav hun innlegget ”Borgerlig og klassisk familie: Familiens dialektikk.” Som et utgangpunkt hevdet Aamodt at Hegel, med rette, kalles ”den borgerlige families teoretiker”. Dette på bakgrunn av en analyse av familien i Rettsfilosofien (1821) hvor familien tenkes som en dialektisk enhet av tre elementer: a)ekteskap, b)familieformue og c)barneoppdragelse og familiens oppløsning.  Men Rettsfilosofien er ikke den eneste kilden til Hegels familiefilosofi. Familien diskuteres også i Åndens Fenomenologi (1807), med den greske bystaten som ramme, også der som en dialektisk struktur, men elementene er ikke her ekteskap, familieformue og barneoppdragelse, men der i mot a)forholdet mellom mann og kone, b)forholdet mellom foreldre og barn og c)forholdet mellom bror og søster. Aamodt presenterte på denne bakgrunnen en skisse av enkelte sentrale forskjeller og likheter mellom to familiebegrep, både for å få et perspektiv på Hegels begrep om borgerlig familie, og for å få en ledetråd til den kompliserte familiediskusjonen i Åndens Fenomenologi.

Universitetslektor Petra Hedberg gav tirsdag 12. april innlegget ”Om anerkjennelse og frihet”. Hedberg åpnet med følgende spørsmål: Hvordan forholder Hegels begrep om anerkjennelse seg til de anerkjennelsesbetingelsene som er innbakt i diskurs-etikken? Utgangspunktet var anerkjennelsesbegrepet slik det blir behandlet i Hegels herre-trell-dialektikk. Herfra diskuterte Hedberg sentrale elementer ved diskursetikken hos Habermas og Apel. Denne diskusjonen bidro til å belyse både Hegels anerkjennelsesbaserte frihetsbegrep og Habermas’ og Apels ide om tvangsfri dialog.

Tirsdag 10. mai gav FoFs studiekonsulent Vigdis Kvam innlegget ”Hannah Arendts Vita Activa: Sentrale begreper og deres relevans for vår tid.” Kvam hevdet at kjærligheten til verden, i betydningen "den menneskeskapte verden" står sentralt i Hannah Arendts tenkning, og at dette gjenspeiles i Vita Activa hvor temaet nettopp er det å være menneske i verden, det vil si å eksistere i et fellesskap med andre mennesker. I Vita Activa søkes blant annet følgende spørsmål besvart: Hva kan sies om sammenhengen mellom våre aktivitetsformer og det politiske feltet? Hvilke aktivitetsformer tilhører det politiske feltet, og hvilke ikke? Hva skiller det politiske fra det sosiale? Kvam vektla det som skiller de ulike aktivitetsformene arbeid (labour), produksjon (work) og handling (action) fra hverandre, og videre tematiserte hun hvorfor det er viktig å holde fast ved disse skillene. Hun gav også eksempler på den svært problematiske sammenblandingen av det sosiale og det politiske, en sammenblanding som lar seg fremvise på flere felt i vår tid.

Nettverkskonferansen 2011.
15. -16. mars 2011 arrangerte Bergensnettverket for kvinner i filosofi nettverkskonferanse på Edvards Grieg Quality hotell ved Flesland. Temaet for konferansen var ”Feministisk filosofi”. Vi inviterte tre foredragsholdere som representanter for tre ulike retninger innen feministisk filosofi: henholdsvis Toril Moi, Cathrine Holst og Kristin Sampson. I tillegg deltok Ellen Mortensen i paneldebatt.

Mandag 15. mars gav Toril Moi innlegget: ”Begrepet om den andre. Hva kan vi lære av Simone de Beauvoir?” I sin nylesning av Beauvoirs forfatterskap, har Moi trukket Beauvoir ut av kategorien ”likhetsfeminisme”. Gjennom tre nedslag i Beauvoirs forfatterskap, viste Moi tre ulike tilnærminger til begrepet om ”den andre”. I romanen Gjesten (1943) står vi overfor ”den metafysiske andre”; i essayet ”Pyrrhus et Cinèas” (1944) står vi overfor ”den partikulære (dagligdagse) andre” mens vi i Det annet kjønn (1949) står overfor påstanden ”kvinnen er den andre”. Gjennom denne nyanseringen fremkom for det første en endring og utvikling av begrepet over tid, og for det andre en beriket og positiv forståelse av begrepet om ”annethet”: Konklusjonen, ifølge Moi, var at Beauvoir er opptatt av at det skal oppstå en positiv gjensidig anerkjennelse mellom kjønnene, der begge kjønn kan oppfattes som selvstendige subjekter via en aksept av at alle mennesker er ”andre” for hverandre.

Etter Mois innlegg ble det arrangert paneldebatt med tittelen: ”Simone de Beauvoirs aktualitet i dag”. Deltakere i panelet var Kristin Sampson, Ellen Mortensen, Cathrine Holst og Toril Moi.


Cathrine Holst gav samme dag innlegget: “Martha Nussbaums liste. Feminisme og rettferdighet”. Holst tok utgangspunkt i første kapittel: “In Defense of Universal Values” i Martha Nussbaums Women and Human development. The Capabilities Approach (2000). Holst presenterte først og fremst tre argumenter mot universalisme som Nussbaum argumenterer mot: kulturargumentet, mangfoldsargumentet og paternalisme-argumentet. Gjennom sin nærlesning påpekte Holst styrken i Nussbaums argumentasjon mot verdirelativisme, samtidig som hun viste til de problemene som oppstår for Nussbaums forsvar av de konkrete menneskelige kapabiliteter.  Dette innlegget avsluttet konferansens første dag.

Før middag samme kveld var alle deltakerne samlet til en liten ”sleppefest” av Bergensnettverkets Årbok 2010.  

Tirsdag 16. mars: Kristin Sampson gav innlegget ”Åpenheten ved en kjønnsforskjellens ontologi ut fra Irigaray”. Sampson hevdet at kjønnsforskjell er en virkelig forskjell, og i forhold til en enhetlig måte å tenke kjønn på, trenger vi noe nytt. På bakgrunn av denne påstanden, spurte Sampson: Hvilken åpenhet muliggjør Irigarays kjønnsforskjell? Hun åpnet spørsmålet ut fra tre perspektiver: ontologi, epistemologi og etikk. Vi fikk introdusert en irigaraysk (etter)tanke: vi må lytte til den annens annethet; lyttingen foregår i en stillhet som enda ikke er kodet, og dette gir den andre rom i en åpenhet hvor fremtiden enda ikke er beskrevet av fortiden.

Konferansen ble avsluttet med nettverksmøte. Innleggene på konferansen resulterte ikke i tekster som publiseres i Årboken 2011. Disse utgjør i stedet et bakteppe for publikasjoner andre steder.

Høstsemesteret.
Tirsdag 30. august presenterte Bente Madsen Taraldsøy sin masteroppgave i filosofi, som et ledd i en utprøving av en ny eksamensform for masterstudenter ved FoF. Oppgaven ble levert påfølgende dag med tittelen Hvordan kan man leve? Dette temaet blir i masteroppgaven belyst ut fra filosofene Gilles Deleuze og Felix Guattari, Friedrich Nietzsche og Søren Kierkegaard. Utgangspunktet for presentasjonen var spørsmål i tilknytning til Deleuzes’ og Guattaris begrep om ”filosofiske persona”. Kan ”filosofiske persona” fungere som ulike inngangsporter til forskjellige idealer for hvordan vi kan leve? Taraldsøy hevdet at den filosofiske personens funksjon er å la oss bevege til nye måter å tenke, føle og leve på. Teksten Taraldsøy presenterer her, er innledningskapittelet i masteroppgaven.

Torsdag 13. oktober gav Ragnhild Hogstad Jordahl et innlegg som bygger videre på masteroppgaven hun leverte og forsvarte høsten 2008. Innlegget hadde tittelen: ”Identitet eller motpart – hvem er jeg i en annen mulig verden?” Hennes utgangspunkt var, med hennes egne ord: ”at vi ofte ser for oss at ting kunne vært annerledes enn det de faktisk er. At vi kunne hatt andre egenskaper enn det vi faktisk har, eller at vi kunne tatt andre valg enn de valgene vi faktisk tok. Tanker om det mulige og det nødvendige, kaller vi modal tenkning, og et begrep som er tett knyttet til dette er tanken om mulige verdener.  Når vi tenker at andre ting kunne hendt oss enn de som faktisk hendte, vil vi intuitivt se oss selv som annerledes, likevel vil enkelte filosofer forlate denne tanken om en identitetsrelasjon med det forandrede individet.” Hvorfor, hvordan og med hvilke konsekvenser var temaet for Jordahls innlegg.  

Torsdag 10. november gav universitetslektor Gro Rørstadbotten innlegget: ”Sapfo: Krigsidealenes motstemme”. Hun hevdet at ved å lese Sapfos fragmenter 1, 16 og 31 innenfor konteksten ”krig og eksil”, kan det hevdes at de representerer en motstemme i forhold til den homeriske tradisjonens idealisering av krigerkultur og krigshelter. Innlegget var et utkast til en eller to artikler som skal utgjøre et ledd i et forsøk på nylesning av utvalgte fragmenter innen det sapfiske tekstkorpuset. Hun fremholdt at en slik nylesning kan bidra til å gi de sapfiske nøkkeltermene et nytt assosiasjonsfelt.

Torsdag 8. desember gav Ellen Vikersveen høstens siste innlegg: ”Om dyrenes rolle i Nietzsches tenkning”. Denne tematikken belyste Vikersveen ut fra masteroppgaven som hun leverte og forsvarte våren 2011. Innlegget omhandler på hvilken måte Nietzsche anvender dyrefigurer i sin genealogiske fremstilling av menneskets tenkning og moral i sin tilblivelse som menneske; som noe forskjellig fra dyr.



Bergen 8. mars 2012.
                       
Redaktører:
Gro Rørstadbotten
Helle Nyvold.