Hjem
Bergen Offshore Wind Centre (BOW)
FAKTASIDE: AREALBRUK

Arealbehov for havvind

Hvor stort areal trenger vi for havvind for å dekke hele det norske elektrisitetsbehovet?

vindturbiner til havs
Foto/ill.:
Hywind Scotland. Opphavsrett Øyvind Gravås/Equinor

Hovedinnhold

Norsk elektrisitetsforsyning kommer i hovedsak fra vannkraft ifølge SSB: 95%  fra vannkraft, resten fordelt på vind- og varmekraftverk. I Norge produserer vi ca 135 TWh elektrisk energi fra vannkraft per år. Samlet installert generatorkapasitet i vannkraftsystemet i 2019 er 32,3GW (NVE). Det betyr at vi snitt utnytter 48% av installert generator kapasitet., vi har en kapasitetsfaktor på 0,48. 

Om vi årlig skulle produsere dette med vindturbiner til havs, hvor stort areal vil det kreve? Og hvor mange turbiner trengs? Moderne havvindturbiner installert i områder med gode vindforhold har en kapasitetsfaktor rundt 0,5. Vi kan realistisk anta 0,45. Det innebærer at vi trenger 34, 2 GW installert effekt for å produsere 135 TWh/år. Det tilsvarer 3420 stk 10 MW turbiner eller 4280 stk 8 MW turbiner. En 10 MW turbin vil ha en rotordiameter på ca 178m, mens en 8MW vil ha en rotordiameter på ca 160m. om en plasserer turbinene i et kvadratisk mønster med en avstand mellom turbinene på 7 ganger diameteren vil en altså trenge ca 72 ganger 72 km (5100 kvadratkilometer) for å få plass til alle turbinene og årlig produsere like mye elektrisk energi som det norske vannkraftsystemet. Arealet er tilnærmet uavhengig av turbinstørrelse.  Til sammenligning utgjør norsk økonomisk sone 968 700 km2 . Vi trenger altså kun ca. 0.5% av norsk økonomisk sone. Wind Europe foreslår at Norge bør ha som mål og bygge ut 30 GW innen 2050.

Den 12. juni 2020 annonserte regjeringen at de vil åpne to områder for søknad om konsesjon for fornybar energiprodusjon til havs fra 1. januar 2021. De skriver følgende om områdene:

  • Utsira Nord ligg vest av Utsira og Haugalandet, og eignar seg for flytande vindkraft, som er den mest spanande teknologien sett med norske auge. Området er også stort, 1010 kvadratkilometer, ligg nært land, og legg dermed til rette for både demonstrasjonsprosjekt og større prosjekt. Storleiken på Utsira Nord gjer det også muleg å tilpasse seg andre interesser i konsesjonsprosessen. Departementet føreslår å opne dette området for å legge til rette for slik teknologi.
  • Sørlige Nordsjø II grensar mot dansk økonomisk sone søraust i Nordsjøen, noko som gjer området aktuelt for direkte eksport av kraft. Området er på heile 2591 kvadratkilometer og har djupner som gjer det muleg å utvikle botnfast vindkraft der, men det er også muleg med flytande vindkraft.

Artikkel om temaet fra E24: "Dette arealet kan produsere like mye støm som all norsk vannkraft"