Hjem
Historie
Studieretning

Natur/kultur og kunnskapshistorie i moderne tid

Kvinner oppstilt innendørs
Fotoet forener mange av de temaer som er aktuelle på masterseminaret vårt, som individ og samfunn, minoriteter, kjønn, politiske institusjoner og historiebruk. Vi ser Brurskanken Samiske Kvinneforening, den første samiske kvinneorganisasjonen i Norge (etablert 1910). Foreningen deltok på det aller første samiske landsmøtet, som var felles for norske og svenske samer, og åpnet i Trondhjem den 6. februar 1917. Dette blir regnet som en milepæl i samisk historie. Da den samiske nasjonaldagen (Samefolkets dag) ble innstiftet i 1992, valgte man at dagen skulle feires nettopp den 6. februar. Datoen er felles for alle samer på Nordkalotten, inkludert Russland. Bak fra venstre: Lisa Barrock, Brita Brantfjord, Sofie Mathiasen, Malla Vesterfjeld, Kristine Stinnerbom. Sittende fra venstre: Elsa Laula Renberg, Ellen Lie, Ellen Olsen, Gunhild Granefjeld. Foran fra venstre: Anna Andersen, Maria Pedersen.
Foto/ill.:
Hilfling-Rasmussen/NTNU UB

Hovedinnhold

Kontrasten mellom natur og kultur har vært en vesentlig del av det moderne menneskets forståelse av seg selv og av andre, og for menneskers forsøk på å styre seg selv og andre (politikk og etikk). Begrepsparet har blant annet vært sentralt for ulike måter å tenke kjønn, rase og sykdom. I dette seminaret inviterer vi studentene til å utforske distinksjonen natur/kultur som forståelsesramme for mennesker i historien. Det kan gjøres ved å studere debatter om kultur/natur i ulike offentligheter, men også gjennom å studere objekter som befinner seg i møtepunktet mellom kultur og natur (hybride objekter).

Seminaret har eller har hatt med studenter som skriver om smittsomme sykdommer, samer og læreplaner, legemidler, misjonærer, kjønnsforståelse, utrydding av dyr – og mange andre ting mellom natur og kultur.

Hovedsakelig skriver studenter på dette seminaret oppgaver knyttet til norsk historie og  perioden etter 1800, men vi ønsker velkommen oppgaver som strekker seg tilbake til 1700-tallet, og utenfor Norges grenser.

Kunnskaps- og vitenskapshistorie

Kontaktperson: Svein Atle Skålevåg

Kunnskapshistorie handler om å undersøke hva «man» har visst eller trodd om bestemte emner til ulike tider, hvordan denne kunnskapen har blitt til og hvilke sosiale og kulturelle konsekvenser denne kunnskapen har hatt. Kunnskapshistorie kan handle om ulike vitenskapers historie, men også om andre mindre formaliserte former for kunnskap. I prinsippet er dette et tema uten grenser: Det kan handle om kunnskap om mennesket, om naturen, om dyr, om sunnhet og sykdom, om fremmede folk og land og mye mer. Det kan også handle om kunnskapspolitikk, det vil si hvilke former for kunnskap man har valgt å stimulere i ulike samfunn.

Et aktuelt eksempel i våre dager kan være hvordan man har tenkt om smittsomme sykdommer og hvilke konsekvenser dette har hatt for hvordan ulike samfunn har møtt epidemier. Et særlig interessant punkt i historien her er hvordan den gamle forståelse om miasmer på 1800-tallet ble erstattet av ulike teorier om at sykdom skyldes bakterier.

Samisk historie - urfolkshistorie

Kontaktperson: Astri Andresen

Samenes historie kan favne om hele spekteret av historiske emner fra politisk og økonomisk historie til kultur og vitenskap. Dermed kan så pass ulike tema som kjønn, klima og bruken av naturressurser tematiseres og problematiseres – sammen med en rekke andre saker. Samene er den opprinnelige befolkningen i alle de nordiske landene, og i tillegg til å studere historien innen rammene av én stat, kan den studeres som internordisk eller som en sammenligning mellom to eller flerland. Samenes historie kan også studeres i lys av urfolkshistoriene i andre deler av verden. Masteroppgaver kan være empirisk eller historiografisk orientert, avhengig av studentens hovedinteresse, og kan spenne over hele tidsrommet fra 1800 til i dag.