Hjem
Historie

Temaomtale HIS108

Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie

Marie Høeg utkledt som en mann, og en ukjent mann utkledt som kvinne
Marie Høeg utkledt som en mann, og en ukjent mann utkledt som kvinne.
Foto/ill.:
Wikimedia Commons / Preus museum

Hovedinnhold

Kjønn er et grunnleggende trekk ved menneskelig og samfunnsmessig virksomhet. I dette emnet fokuseres det på kjønnskategoriens betydning i historien fra 1800-tallet til vår egen tid. Det kjønnshistoriske perspektivet har vært en viktig side ved historiefaget siden 1970-tallet, og emnet vil derfor også legge stor vekt på fagfeltets egen historie så vel som på de emner kvinne- og kjønnshistorikere har vært opptatt av. Kjønn utspiller seg både i det private hverdagslivet og på de store samfunnsarenaer. Arbeidsroller, makt og representasjon for kvinner og menn har variert gjennom historien. Hvordan har denne variasjonen blitt formet, vedlikeholdt eller forandret? Hvilke forbindelseslinjer kan vi se mellom det lille samfunnet; forholdene i familien, og det store samfunnet der offentlige beslutninger ble debattert, tatt og iverksatt? Ikke minst, hvordan har synet på disse forandringene og forholdene endret seg i kvinne- og kjønnshistorisk forskning?

Et sentralt temafelt er de kjønnspolitiske bevegelser i den vestlige verden i tiden fra den franske revolusjonen til dagens kjønnspolitiske debatter. Emnet vil fokusere på kjønnspolitisk aktivisme der aktørene og deres manifest synliggjøres og diskuteres. Kjønnspolitiske bevegelser har i stor grad vært forstått som feministiske bevegelser, og disse vil ha en stor, men ikke enerådende, plass i studiet. Her vil det fokuseres særlig på tre epoker: revolusjonstiden på slutten av 1700-tallet og følgene av denne på 1800-tallet, den liberale emansipasjonsbevegelsen i tiårene rundt 1900-tallet og den moderne kvinnebevegelsen fra omkring 1970. De feministiske bevegelsene var ikke bare kvinnebevegelser. Menn var til stede i debatter og kamper som støttende, supplerende eller opponerende parter. Sentrale tema i de kjønnspolitiske bevegelsene har vært kamp for like rettigheter for menn og kvinner på felt som politikk og medborgerskap, økonomi og arbeidsliv, seksualitet, reproduksjon og familielivet og i kulturlivet.