Temaomtale HIS108

Kjønn er et grunnleggende trekk ved menneskelig og samfunnsmessig virksomhet. Dette emnet fokuserer på kjønnskategoriens betydning i historien fra 1800-tallet til vår egen tid. Kvinners og menns historie utforskes også i lys av andre sosiale kategorier, som klasse og etnisitet. Vi problematiserer dessuten selve kategorien «kjønn», og utforsker også kjønnsoverskridelser (og deres betydning) gjennom historien.

Det kjønnshistoriske perspektivet har vært en viktig side ved historiefaget siden 1970-tallet, og emnet vil derfor også legge stor vekt på fagfeltets egen historie, så vel som på de emner kvinne- og kjønnshistorikere har vært opptatt av. Kjønn utspiller seg både i det private hverdagslivet og på de store samfunnsarenaer. Arbeidsroller, makt og representasjon for kvinner og menn har variert gjennom historien. Hvordan har denne variasjonen blitt formet, vedlikeholdt eller forandret? Hvilke forbindelseslinjer kan vi se mellom det lille samfunnet; forholdene i familien, og det store samfunnet der offentlige beslutninger ble debattert, tatt og iverksatt? På hvilke måter har ideer og verdier om kjønn og seksualitet vært sammenflettet? Og ikke minst, hvordan har synet på disse forandringene og forholdene endret seg i kvinne- og kjønnshistorisk forskning?

Et sentralt temafelt er de kjønnspolitiske bevegelser i den vestlige verden, og spesielt den kjønnspolitiske aktivismen, der aktørene og deres idealer synliggjøres og diskuteres. Her fokuseres det særlig på tre epoker: revolusjonstiden på slutten av 1700-tallet og følgene av denne på 1800-tallet, den liberale emansipasjonsbevegelsen i tiårene rundt 1900, og den moderne kvinnebevegelsen fra omkring 1970. Kjønnspolitiske bevegelser har i stor grad vært forstått som feministiske bevegelser, og disse vil ha en stor, men ikke enerådende, plass i studiet. Også organisasjoner som har fremmet mer tradisjonelle kjønnsverdier eller har tatt avstand fra feminismen, er av interesse for emnet. Dessuten tar emnet hensyn til at de feministiske bevegelsene var ikke bare kvinnebevegelser. Menn var til stede i debatter og kamper som støttende, supplerende eller opponerende parter. Sentrale tema i de kjønnspolitiske bevegelsene har vært kamp for like rettigheter for menn og kvinner på felt som politikk og medborgerskap, økonomi og arbeidsliv, seksualitet, reproduksjon og familielive, samt i kulturlivet.