Åpen programvare (Open Source)
Åpne programmer gir mottaker vide tillatelser til å bearbeide og lage egne versjoner av datamaskinprogrammer og å tilgjengeliggjøre disse til andre. Åpen programvare er imidlertid ikke det samme som «public domain», og bruk av slik programvare innebærer forpliktelser som reiser rettslige spørsmål.
Hovedinnhold
Tradisjonelt har lisenser til datamaskinprogrammer bare gitt brukerne tillatelse til å bruke programmet ved å kjøre dette på en datamaskin, slik at utvikler av programmet beholder kontrollen over utviklingen av dette. Åpne programvarelisenser gir derimot brukerne vide tillatelser til å bruke, bearbeide og tilgjengeliggjøre programmet for allmennheten, både i opprinnelig og endret form.
Lisensiering under en åpen programvarelisens innebærer likevel ingen fullstendig oppgivelse av opphavsretten til programmet åpne programmer er ikke «public domain». Utnyttelse av tillatelsene forutsetter at lisenstaker oppfyller visse vilkår, noe som innebærer også bruken av åpne programmer må skje innenfor visse rettslige rammer. Dette reiser en rekke rettslige problemstillinger.
De enkleste åpne lisensene oppstiller i hovedsak to vilkår: For det første at lisensgiver navngir tidligere bidragsytere til programmet, for det andre at lisensgiver aksepterer og videreformidler en ansvarsfraskrivelse. Denne typen «valgfrie» lisenser pålegger derimot ingen plikt til å gi senere mottakere tilsvarende tillatelser og tilgang til kildekoden. Dette innebærer at lisenstaker fritt kan tilgjengeligjøre modifikasjoner av programmet på andre vilkår og uten at det gis tilgang til kildekoden. Andre åpne lisenser pålegger derimot lisenstaker å lisensiere sine egne modifikasjoner av programmet på samme vilkår og gi tilgang til programmets kildekode. Denne typen vilkår betegnes gjerne som gjensidighetsvilkår eller copyleft-klausuler.
Avhengig av hvordan et åpent program distribueres vil den åpne lisensen imidlertid også utgjøre en del av et gjensidig bebyrdende kontraktsforhold mellom lisensgiver og lisenstaker, hvor ikke bare lisenstaker, men også lisensgiver har kontraktsrettslige plikter. Dette kan for eksempel innebære et kontraktsrettslig ansvar for innholdet i programmet og et ansvar for vanhjemmel.
Åpen programvare har en utpreget internasjonal karakter, der programmer utvikles, gjøres tilgjengelig for allmennheten og brukes i og fra en rekke land. Rettslige spørsmål som knytter seg til åpne programvarelisenser kan derfor ha faktisk tilknytning til flere ulike land. Dette innebærer at det i saker om åpne programvare-lisenser i en del tilfeller kan oppstå spørsmål om hva som er riktig verneting og hvilket lands materielle rettsregler som skal anvendes.
Torger Kielland har tidligere skrevet om gjensdighetsvilkår (copyleft) og en mer generell oversiktartikkel om åpne programvarelisenser. Han jobber for tiden med en bok om åpne programvarelisenser.
Litt om åpen programvarelisenser
En åpen programvarelisens kan beskrives som en lisens for datamaskinprogrammer som oppfyller følgende fem kriterier:
1. Lisenstaker må gis tillatelse til å anvende programmet til valgfritt formål og på et ubegrenset antall maskiner.
2. Lisenstaker må gis tillatelse til å fremstille eksemplarer av og tilgjengeliggjøre det lisensierte programmet i opprinnelig form for allmennheten.
3. Lisenstaker må gis tillatelse til å bearbeide og kombinere programmet med annen programvare og til å tilgjengeliggjøre slike modifikasjoner av programmet for allmennheten.
4. Lisenstaker må ikke pålegges å yte vederlag for utøvelse av de handlinger lisensen gir ham tillatelse til.
5. Lisenstaker må få tilgang til det lisensierte programmets kildekode og gis tillatelse til å anvende og bearbeide denne.
