Stor interesse for seminar om digitale verktøy og metoder for transkripsjon og analyse av middelaldertekster
Det to dager lange seminaret "Digital Approaches to Transcribing and Analysing Medieval Texts" som ble holdt i Bergen 29.-30. august samlet akademikere fra sju europeiske universiteter for å utveksle kunnskap og erfaringer innenfor digital filologi.
Hovedinnhold
Seminaret markerte åpningen av høstprogrammet til Forskergruppen i middelalderfilologi, og det ble arrangert av Odd Einar Haugen, Zuzana Stankovitsová og Nina Stensaker ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE). I alt bidro ni håndplukkede foredragsholder fra læresteder i sju ulike land. Seminaret er et resultat av bevilgningen på 200 000 kr som forskergruppen ble tildelt tidligere i år gjennom HF-satsningen 2019-2021. Det to dager lange seminaret ble åpnet av dekan Jørgen Sejersted og var tematisk inndelt i tre hoveddeler: (1) transkripsjonsprosedyrer, (2) forberedelse for stemmatisk analyse og (3) stemmatisk analyse i praksis.
Den første økten ble innledet av Marina Buzzoni fra Ca’ Foscari-Universitetet i Venezia. Hun presenterte Transkribus, en plattform for håndskriftgjenkjennelse og automatisk transkripsjon av håndskrevne dokumenter. Transkribus blir utviklet ved Universitetet i Innsbruck og tar sikte på å bygge opp en omfattende database over tekster skrevet i en rekke ulike språk og i en rekke ulike skriftstiler, både håndskrevne og trykte.
Elisa Cugliana ved Universitetet i Köln gjennomførte sin presentasjon av OCRopus via Skype. OCRopus er et verktøy utviklet av Thomas Breuel som bruker HTR (Handwritten Text Recognition)/ICR (Intelligent Character Recognition). Elisa viste hvordan dette kraftige verktøyet kan generere transkripsjoner av håndskrifter. Ved hjelp av kun 130 innlagte ord fra et håndskrift kan OCRopus generere en fullstendig transkripsjon av et helt håndskrift.
Rune Kyrkjebø og Øyvind Liland Gjesdal, begge ansatt ved Universitetsbiblioteket i Bergen, presenterte sitt arbeid med å lage en elektronisk diplomatarisk transkripsjon av Gustav Indrebøs utgave av Sverris saga fra 1920 basert på håndskriftet AM 327 4to. Arbeidet er gjort som en OCR-lesing av utgaven med ABBYY FineReader 12, som klarer å skille tekst i kursiv fra vanlig tekst. Dette er av avgjørende betydning, ettersom kursiv blir brukt for å markere oppløste forkortelser i håndskriftet.
Robert K. Paulsen fra Universitetet i Bergen avsluttet første økt med å presentere sitt eget perl-script, MenotaBlitz (tilgjengelig her). Dette programmet forvandler en såkalt «simplified transcription» til en fullverdig Menotisk XML-fil. Programmet gjør transkripsjon av norrøne håndskrifter vesentlig raskere og enklere. En full bruksanvisning av programmet er tilgjengelig i The Menota Handbook her.
Andre økt ble åpnet av Joris van Zundert ved Huygens Institutt for Nederlands historie. Han gav en innføring i informatikk for humaniora og illustrerte hvordan ulike typer av informasjon kan kodes, og han tok opp praktiske utfordringer relatert til dette. Videre viste han eksempler på både kollasjon, stemmatisk analyse og grafiske fremstillinger.
Første seminardag ble avsluttet slik den startet med foredragsholder Marina Buzzoni. I sin andre presentasjon gikk hun gjennom ulike metoder og program for digital stemmatologi, blant andre RHM (utviklet av Tuomas Heikkilä og to kolleger i Helsinki), NeighborJoining, NeighborNet og Maximum Parsimony. For å illustrere forskjeller og likheter brukte hun de syv overleverte tekstvitnene av The Anglo-Saxon Chronicle.
Den andre seminardagen og tredje sesjon ble åpnet av Bjarni Gunnar Ásgeirsson fra Universitet på Island. Han pekte i sin presentasjon på utfordringer ved bruk av stikkprøver, såkalt «sampling», i arbeid med stemmatisk analyse, og hvordan dette kan føre til usikre og unøyaktige resultater. Hans gjennomgang bygde på både kvalitative og kvantitative analyser av håndskrifter av Njáls saga og Snorra-Edda.
Alaric Hall fra Universitet i Leeds gjennomført også sin presentasjon via Skype. Han presenterte sin stemmatiske analyse av den yngre islandske Sigurgarðs saga frækna og viste hvordan stemmata kan brukes til videre forskning på skrivernettverk. Han introduserte også ideen om et «stemma over stemmata», et såkalt «hyper-stemma» som kan sammenfatte ulike stemmata av flere norrøne tekster. Dette kan gi bedre innsikt i hvordan skrivere samlet tekster i ulike håndskrifter.
Seminaret ble avsluttet med Tuomas Heikkilä fra Universitetet i Helsinki. Han sammenlignet tradisjonelle og maskinbaserte metoder for stemmatisk analyse og diskuterte fordeler og ulemper ved begge metodene. Han understreket viktigheten og nødvendigheten av kunstige teksttradisjoner for å kunne videreutvikle maskinbaserte metoder og deres nøyaktighet.
Seminaret hadde totalt 36 påmeldte deltagere, både studenter og etablerte forskere. Det var også tilreisende fra Sverige, Romania, Island og Østerrike som hadde kommet ens ærend til Bergen for å få med seg seminaret.
Arrangørene vil takke alle foredragsholderne og deltakerne for deres bidrag, og til sist, men langt fra minst, Universitetsbiblioteket, som hadde stilt lokale og andre fasiliteter til fri bruk for seminaret, og som dessuten hadde sendt fotografen Svein-Arne Selvik (som man kan se på denne siden).
