Jens Kjeldsen om Jonas Gahr Støre

Professor i retorikk ved Institutt for informasjons- og medievitenskap Jens E. Kjeldsen har kommentert Jonas Gahr Støres retorikk i anledning Arbeiderpartiets ferske ledervalg:

"(...)

(Sakset fra BT.no - byline: Einar Aarre og Kjetil Gillesvik)

Les hele saken her

Kjeldsen har på spørsmål fra Bergens Tidende vurdert den nye Ap-lederens språkbruk i politiske debatter og som folketaler. Han sier Støre opptrer som «en ­tenkende taler, og et lyttende menneske». Han mener kritikken mot Støres språk som omstendelig og lite tilgjengelig er lite treffende.

- Jeg synes ikke hans taler er løse tanker, men at han har en spesiell evne til å se ting på nye måter. Støre kan forandre den måten politikerne snakker til hverandre på. Og han kan føre til at Siv Jensen moderer sin stil, sier Kjeldsen, som er professor i retorikk ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

«Når Ap kan velge meg som ny leder, da sier det noe om hva som er mulig. Og jeg synes det er en flott historie. Det betyr jo brudd med en tilvant tenkning om at du må være sånn eller sånn for å stemme Ap eller være Ap-politiker. Jeg er ikke født slik, jeg er blitt slik, og jeg har valgt det».

Slik ordla Støre seg i et intervju med Dagbladet for to år siden. Mens norske politikere flest ramser opp innøvde setninger med tre innlagte poenger, har Støre valgte å gå sine egne veier. Kommentator Kjetil B. Alstadheim omdøpte det i sin tid til «størsk».

Troverdig mot karismatisk

Kjeldsen mener på sin side at Støre er en sjelden plante i norsk politikk, med en kontinental stil.

-  I retorisk sammenheng er Støre det vi karakteriserer som troverdig politikertype: Han er nyansert, opptrer imøte­kommende, viser evne til å lytte, innrømmer feil, er engasjert og tilhørerne får fornemmelse av at han er reflektert med vilje og visjoner. Hans motsetning er den karismatiske politikertypen som Siv Jensen: Hun sier ting rett ut, er engasjert, er god til å angripe motstandere, demonstrerer klare skillelinjer og har et tydelig språk og kroppsspråk, sier han.

Kjeldsen mener debatter mellom Støre og Jensen blir noe av det mest spennende i norsk politikk i tiden som kommer.

-  Dersom Jensen fortsetter å kjøre den direkte og karismatiske stilen mot Støre, kan vi få to utfall: Enten blir Støre overkjørt, eller Siv Jensen kan fremstå som for offensiv. I så fall tror jeg Jensen vil moderere stilen, sier Kjeldsen.

Han har selv et håp om at ­Støres stil vinner frem.

-  Det kan gi flere tenkende debatter. Men det krever også at journalistene som styrer ­debattene gir politikeren mer ro og mer plass, mener professoren.

Kjeldsen tror Støres største utfordring er å tilpasse seg rollen som opposisjonspolitiker.

-  For han har et språk og en form som egner seg best i statsministerrollen. En nyansert og analytisk stil passer ikke på samme måte i opposisjon.

Anerkjenner publikum

Kjeldsen mener Støres taler har et litterært preg lik den man finner hos konservative politikere i Danmark, som tidligere utenriksminister Per Stig Møller, og hos tidligere norske Høyre-politikere som Lars Roar Langslet og Jan P. Syse.

- Den lyttende stil blir tydelig i møte med publikum. Han bruker mye tid på å snakke om de som sitter i salen. Man kan gjerne si det er et grep, men han viser interesse for publikum og anerkjenner dem. Han er tydelig til stede, og veldig interessert i deg.

Kjeldsen mener også Støre unngår å bruke moralske karakteristikker.

-  Vi så det sist under debatten om regjeringens arbeidstids­reform. Fagbevegelsen snakket om en «krigserklæring». Den type krigsretorikk bruker ikke Støre. Han vil neppe si at Frp er «et umenneskelig parti».

- Har Støre samme evne til å hevde seg i debatter som Jens Stoltenberg?

-  Stoltenberg er en bedre debattant enn taler, fordi han er god på korte formuleringer. Stoltenberg har evne til å snu seg rundt på få sekunder og bruker humor. Støre er en mer alvorlig mann og har ikke den samme humoren, som ofte kan bidra til å avgjøre en debatt.

(...)"

Les hele saken hos Bergens Tidende her