Hjem
Forskningsgruppen for retorikk, demokrati og offentlig kultur
I media

Retorikk - viktig redskap for ledere

Professor Jens E. Kjeldsen om talen som strategisk verktøy

Jens Kjeldsen foreleser
Professor i retorikk Jens Kjeldsen, spør om samfunnsdebatten blir bedre av retorikkekspertenes terningkast sammen med Jonas Bakken i Aftenposten.

Hovedinnhold

"(...)

- Kremt, kremt. Jeg er ingen taler, men ... neida, så ... Jeg skal nå si noe, likevel. Kremt. Huff. Du vrir deg i stolen allerede, ikke sant? Vi må alle gjennom det, å holde tale, en eller annen gang – enten i lystig lag, eller formelle jobbsammenhenger. Derfor skal vi hjelpe deg, så du kan slippe å være taleren som får folk til å vri seg i stolen.  

Bruk jobbtalen strategisk

­- Ledertaler er ikke bare ord, de er strategisk tenkning.

Disse ordene kommer fra Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen. I samarbeid med Trond Albert Skjelbred, partner i NOR PR, har han i en årrekke trent toppledere til å bli bedre talere.

­- Noe som er interessant i samtalene om våre kursdeltakeres taler, er at det som tilsynelatende kan virke overfladisk, f.eks. det å holde en julebordtale, inviterer til grunnleggende diskusjoner om hvilke verdier selskapet er bygget på og bør representere. Dette skjer nettopp fordi taler ikke bare er overfladisk snakk, men i høy grad handler om hvordan en leder bør oppfatte selskapet sitt, hvilke verdier det egentlig bygger på, og hva man bør holde fast i, sier Kjeldsen

Han har blant annet skrevet boken «Hva er retorikk?», som er en nyttig innføring i faget om du vil finne ut litt på egen hånd. Han anbefaler også Max Atkinsons bok "Lend me your ears", som en god praksisbok. I tillegg mener Kjeldsen at for å bli bedre, er det viktig å følge med på hva gode talere gjør:

- Man skal ikke være redd for å se til de aller beste. Selv om Barack Obama og hans retorikk er langt fra hverdagen til norske ledere, så kan man godt se hvorfor han er en suksess, ta noe av dette, og gjøre det på norsk og på sin egen måte. Hvis du vil bli bedre som taler, bør du se nøye på alle talere du synes er gode.

Typiske problemstillinger

Skjelbred forteller at det er mange gjengangere i type problemer topplederne kommer med, på retorikk-samlingene han arrangerer sammen med Kjeldsen:

­- Det er noen som sliter med å komme i gang. De har gjerne holdt tilsvarende taler i en årrekke, og har mistet gleden ved å holde talen. Det blir bare plikt.

­- Et generelt problem er at folk snakker for lenge og for ustrukturert uten å ha et mål med talen. Du må vite hva du vil oppnå og starte der, ikke med hva du vil si.

­- Mange talere registrerer ikke om de har publikum med seg! Du må ha sansene oppe og registrere hvordan publikum reagerer på budskapet ditt.

­- Det er vanlig å glemme å legge inn pauser, blikk, humor og brodd – der det er relevant.

­- En oppramsing av kun positive egenskaper ved en person eller organisasjon blir kjedelig og lite troverdig. Husk Kronprinsens tale til Mette-Marit da de giftet seg i 2001. Her fremhever Kronprinsen det positive ved å si noe som ikke er like positivt: «… Mette-Marit, du er følsom, lett å begeistre, detaljorientert, litt tiltaksløs, brennende engasjert, temperamentsfull, modig, uutgrunnelig, kan være defensiv – eller rakrygget, du har god humor og et varmt, stort hjerte. Med andre ord er du et helt fantastisk komplekst menneske … Jeg tror ikke jeg har vært så adrenalin-sint på noen som på deg. Jeg tror ikke jeg har vært så svak og aldri så sterk som når jeg har vært sammen med deg. Jeg tror ikke jeg har vært så fylt av kjærlighet som sammen med deg …»

Retorikk: Læren om talekunst

Helt siden gresk klassisk tid, har det å kunne overbevise folk om sine synspunkter, blitt verdsatt som en viktig egenskap. Ordet retorikk har sitt opphav i gresk rhetos (tale) og techne (kunst/ kunnen). Fremdeles er grekernes “huskeliste” muligens til god hjelp:

Intellectio: Hvorfor skal jeg egentlig holde denne talen? Hva er formålet?

Inventio: Hva skal jeg ta med i talen? Hvilke argumenter bør jeg bruke?

Dispositio: Hvordan bør jeg disponere (strukturere, organisere) talen i innledning - argumentasjon - avslutning?

Elocutio: Hvorledes bør jeg formulere meg? Hva skal til for at jeg oppfattes som veltalende? Hvilken stil bør jeg velge?
           

Altså: Du bør uttrykke deg:

  • Hensiktsmessig. Hva er målgruppen/kommunikasjonssituasjonen? Hvorledes er det hensiktsmessig å ordlegge seg i den aktuelle situasjonen?
  • Korrekt. Direkte feil og tvilsomme påstander svekker talen vesentlig. Argumentasjonen må være holdbar og relevant.
  • Klart. Tilhørere som umiddelbart skjønner hva du sier og hva du mener, vil lettere akseptere budskapet ditt.
  • Virkningsfullt. Det er mange virkemidler du kan benytte deg av (retoriske grep).
  • Overbevisende.

Memoria: Teknikker for å lære talen utenat. Er du ikke stø og sikker i din tale, vil troverdigheten bli mindre.

Actio: Du bør legge arbeid i framføringen. Her står kropps- og ansiktsbevegelser, samt stemmeføring, sentralt.

Demosthenes tok dette skikkelig på alvor:

Den berømte greske taleren Demosthenes (384-322 f.kr.) øvde seg visstnok på å tale med småstein i munnen, og benyttet seg av mange forskjellige metoder for å øve seg opp til en overbevisende fremføring av talen sin. Han løp i trapper og bakker for å få bedre lungekapasitet, trente seg på å bli hørt gjennom storm og uvær, og øvde seg foran speilet. Han skal også gått inn i et øvelsesrom og barbert halve siden av hodet skallet, slik at han av skams skyld var tvunget til å bli i rommet og øve - inntil håret var vokset ut igjen.

Du behøver selvsagt ikke ta disse grepene - det aller, aller viktigste for å blir en god taler, er rett og slett: Å øve seg mye.

Ekspertenes beste tips:

For oss som ikke har tilgang til kurs, kan vi heller komme et stykke på vei med følgende:

Trond Albert Skjelbreds beste råd:

  • Hva vil du oppnå?
  • Research: Snakk med mennesker som er viktige for personen du skal tale til. Hva synes de om vedkommende? Hvilke historier har de?
  • Vær direkte og ærlig.
  • Du får sagt mye på fem – syv minutter. Det meste, egentlig.

Jens E. Kjeldsens beste råd:

­- Vel, dette handler egentlig ikke om triks og grep. Og det er nettopp problemet med mange som ønsker å bli bedre til å tale og kommunisere. De tror at det er en snarvei til den gode talen. Det er det ikke. Du må tenke saken din gjennom, forberede deg og finne godt innhold og gode argumenter. Det er nettopp derfor research er så viktig. Når det er sagt, altså at det ikke er noen enkel snarvei til en god tale, så er det noen ting som er viktig å huske på:

  • Hold det enkelt. Ikke ha for mange (forskjellige) elementer med, men hold deg fokusert til saken. Ikke rams opp, og nevn mange ting, men si heller mye om lite, enn lite om mye. Kort sagt: vær fokusert.
  • Tenk på tilhørerne. Og forsøk å ta deres tanker og motforestillinger i betraktning, i talen din.
  • La din tale veksle mellom konkret og generell, mellom eksempel og kjensgjerninger, mellom det levende og argumenter. Hvis ikke talen din har konkrete eksempler, fortellinger eller appeller til sansene, vil folk falle i søvn.

Taleskriving gav rørende innsikt

Skjelbred forteller at han husker spesielt godt en forløsende episode på en samling, da det gikk opp for en toppleder hva han egentlig ønsket å formidle til sin datter på konfirmasjonsdagen.

 ­- Firebarnsfaren tenkte først si til henne hvor flink hun var på alle områder, men etter hvert skjønte han at han heller ville fremheve at hun er den eneste av hans barn som har interessert seg i det han jobber med. For første gang i sitt liv føler han seg virkelig sett. Og det av sin datter på 14 år!

(...)"

NB: Denne saken er sakset fra ledernytt.no. Journalist er Cecilie Mossige. Les saken i sin helhet her.