– Problemstillingene er like, men reguleringene ulike
Ulikheter var blant de viktigste innsiktene da forskere fra hele Norden samlet seg i Bergen for å diskutere sosialrett.
Hovedinnhold
Den nordiske sosialrettskonferansen ble arrangert ved UiB 26. - 27. august, og samlet forskere fra hele Norden for å dele perspektive og forskning på sosialrett.
– Ser man på de nordiske landene utenfra, fremstår de svært like. De omtales alle som "velferdsstater". Men når man går nærmere inn i sosialrettens ulike deler, strukturene og de rettslige vurderingene, er forskjellene overraskende store, sier Karl Harald Søvig.
Søvig er professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, og organiserte konferansen sammen med kollegaene Henriette Sinding Aasen og Bjørn Henning Østenstad.
Konferansens tema "Makt, individ, samfunn: Vitenskap og politikk i nordisk sosialrett", åpnet for et bredt spekter av faglige innfallsvinkler – og viste hvor mange ulike problemstillinger som har oppstått i de nordiske landene.
Karl Harald Søvig (til venstre), Henriette Sindig Aasen og Bjørn Henning Østenstad organiserte konferansen. De er tilknyttet forskergruppen for forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet.
Samme grunnleggende problemstilling
Selv om det er forskjeller i regulering og praksis i de nordiske landene, gjør likhetene i samfunnsstrukturer og verdigrunnlag at bunnlinjen ofte er den samme. Enten det gjelder barnevern, sosiale ytelser eller andre deler av sosialretten.
– De grunnleggende utfordringene er de samme. Etterspørsel etter velferdstjenester øker, samtidig som ressursene er begrenset, forklarer Sinding Aasen.
– Da må det gjøres prioriteringer, og en får spørsmål om hvor mye samfunnet skal sette inn av kontrolltiltak. På flere felt kan staten også gripe inn med tvangstiltak, som reiser spørsmål om når staten skal gripe inn i enkeltpersoners liv.
Men ser man nærmere på hvordan denne utfordringen blir håndtert på tvers av landene, ser man at forskjellene er større enn man gjerne skulle tro.
– Problemstillingene er like, men reguleringene er ulike. Det har stor betydning, sier Sinding Aasen.
Verdifullt samarbeid
Aasen og Søvig er enige om at er nettopp disse nyanseforskjellene som gjør nordisk samarbeid – og konferansen – så verdifull.
– Man kan lett se seg blind på sitt eget system, og da er det nyttig å snakke med noen som har valgt en annen tilnærming, sier Sinding Aasen.