Corporate Governance i norsk rett

Prosjektets hovedmål og delmål

1. Hovedmål
Hovedmålsetningen med prosjektet, er å foreta en rettslig analyse av fenomenet / begrepet Corporate Governance på bakgrunn av norsk rett med sikte på å etablere et rammeverk for videre arbeid med temaet innen norsk rettsvitenskap. Målsetningen er også å operasjonalisere tenkningen rundt temaet og på den måten etablere verktøy for beslutningstaking, både ved investeringsbeslutninger og ved utøvelse av eiermyndighet/ ansvar.

2. Delmål
En juridisk PhD avhandling har som regel en monografi som resultat etter gjennomført prosjektperiode, i motsetning til PhD prosjekt innen økonomi hvor avhandlingen gjerne består av 3-4 enkeltstående artikler. Underveis i prosjektet vil jeg likevel publisere enkeltartikler, holde foredrag og skrive kronikker og lignende. Målet er også å etablere et flerfaglig nettverk for arbeid med temaet. Det tas også sikte på å arrangere en større konferanse hvor bidrag blir publisert i etterkant.

Prosjektsammendrag

Stadig mer makt og verdiskapning utøves gjennom virksomheter som i økende grad opererer i et globalt marked. Samfunnet har et økende behov for å kunne ansvarliggjøre virksomheter for den risikoen samfunnet påføres som følge av virksomhetenes aktivitet. En rekke av de etiske prisnippene som Statens Pensjonsfond skal ivareta i forbindelse med investeringer og utøvelse av eiermyndighet, blir i økende grad rettsliggjort, både nasjonalt og internasjonalt. Spørsmålet er på hvilken måte- og ved hjelp av hvilke mekanismer virksomhetenes atferd reguleres? Utgangspunktet er at hvert land har sitt eget, distinktive system for Corporate Governance som reflekterer landets eget rettslige og regulatoriske system. Spørsmålet er i hvilken grad den internasjonale debatten og rettsutviklingen påvirker utviklingen av vår nasjonale rettstilstand? Her står særlig innflytelsen fra EU og den anglo-amerikanske rettsutviklingen sentralt. Den enkelte virksomhet må i økende grad etterleve normer på mange ulike nivå. Prosjektet vil omfatte en analyse av hva som omfattes av Corporate Governance-begrepet med utgangspunkt i særlig OECD sin definisjon, i henhold til norsk rett. Forholdet mellom formell lovgivning, meta-regulering og selvregulering vil stå sentralt. Meta-regulering (eller refleksiv lov) er en egen lovgivningsteknikk som definerer klare formål som den enkelte virksomhet plikter å ivareta, men som overlater den nærmere reguleringen til virksomheten selv, gjerne med krav om dokumenterte risikovurderinger og internkontrollsystem. Et viktig spørsmål er hvordan CG normer sikres etterlevd? Det kan se ut som om rettsutviklingen på dette området innebærer et helt spesielt - og nytt samspill mellom privatrettslige og offentligrettslige normer. Er det grunnlag for å redefinere vår tenkning omkring virksomheters ansvar? Trenger vi nye begrep for å fange opp utviklingen - og nyekrav til juridisk metode?