Kelly Solem-Young presenterer for Universitetet i Oslo

Solem-Young holdt nylig et innlegg ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, med tittelen «Betydningen av straffens formål ved utvalgte straffereaksjoner og deler av straffegjennomføringen». I innlegget tok hun for seg hvordan straffens formål påvirker domstolenes valg mellom ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff, og Kriminalomsorgens beslutning om å innvilge eller avslå søknader om elektronisk kontroll (fotlenke) for personer som har blitt dømt til en ubetinget fengselsstraff. 

Solem-Young tok opp flere spørsmål i innlegget som gjelder den nærmere forståelsen av straffens formål som vilkår i straffeloven og straffegjennomføringsloven og generelt om sammenhengen mellom domstolene og Kriminalomsorgens oppgaver. 

- For at domstolene skal kunne idømme samfunnsstraff kan ikke «straffens formål» tale mot det. Domstolene viser ofte til at «straffens formål ikke taler mot at det idømmes samfunnsstraff», uten en mer inngående beskrivelse av hva som er straffens formål utover en henvisning til «allmennprevensjon og individualprevensjon», som jeg selv har gjort da jeg jobbet som dommerfullmektig. Hva betyr disse uttrykkene og hvorfor tilsier de den ene eller andre reaksjonstypen? Og hva sier det om sammenhengen i regelverket når domstolene først kan dømme en person til en ubetinget straff på grunn av straffens formål, men så kan Kriminalomsorgen bestemme at den samme personen skal få sone med fotlenke, blant annet fordi straffens formål ikke taler mot det? Dette syns jeg er veldig interessante spørsmål som jeg vil se nærmere på i mitt doktorgradsprosjekt og som jeg fikk gode innspill til fra tilhørerne på institutt for offentlig rett.