Hjem
Bilde av fisherman in Bangladesh

På sporet av ny klimakunnskap

Bangladesh er et av verdens mest sårbare land når det kommer til klimaforandringer. Forskere fra UiB har jobbet sammen med lokalbefolkningen rundt Sylhet, i Nord-Øst Bangladesh, for å utvikle nye metoder som kan gjøre det lettere å tilpasse seg det nye klimaet.

Hovedinnhold

-Målet med prosjektet har vært å få en ny forståelse av klimaet og samtidig utvikle strategier og konkrete planer for hvordan lokalsamfunnene kan tilpasse seg endringer over tid, sier Scott Bremer, forsker ved UiB.

Picture  av Scott Bremer og local scientist doing fieldwork in Bangladesh

SPENNENDE SAMARBEID: Scott Bremer (t.v) ønsket å finne ut hvordan forskere kunne jobbe sammen med lokalsamfunn for å skape klimakunnskap av høy kvalitet da han ledet TRACKs prosjektet. Her ser vi han sammen med samarbeidspartner Saifullah Bin Aziz.

Endring av årstider

Bremer har ledet det tverrfaglige forskningssamarbeidet TRACKS (Transforming Climate Knowledge with and for Society). Prosjektet har gitt gode resultater med konkrete tiltak som gjør at lokalbefolkningen i Bangladesh kan tilpasse seg det vanskelige klimaet på en bedre måte.

-Bangladesh har vært utsatt for en voldsom endring i årstider. De pleide å planlegge rundt seks ulike årstider, men nå er det bare tre sesonger. I tillegg er det mye mer regn og flom. Dette gjør det utfordrende å legge planer på alle samfunnsnivå.

Bremer forklarer at lokalsamfunn i Bangladesh, spesielt rundt Sylhet, er svært avhengig av jordbruk. De har i tillegg en svak infrastruktur som takler ekstrem vær dårlig.  Det betyr at alle slike endringer i klima kan få alvorlige konsekvenser for alt fra ødelagt korn, til flomkatastrofer og spredning av smittsomme sykdommer.

Farmers in changing climate Bangladesh

KLIMAUTFORDRINGER: Lokalsamfunn rundt Sylhet i Bangladesh er svært avhengig av jordbruk men mangler infrastrukture som kan tåle ekstrem vær.

Når frosken kvekker

TRACKS prosjektet fokuserte i hovedsak på lokalsamfunn i Nørd-Øst Bangladesh som opplever stor usikkerhet i forhold til sesongvariasjoner og klima. Forskerne konsentrerte seg i hovedsak om å finne ut hvordan tiden før monsun og monsunregnet påvirker samfunnsforholdene. Bremer forteller at de brukte et bredt spekter av forskningsmetoder for å knytte sammen gammel og ny kunnskap.

- Vi ønsket å utforske hvordan de vitenskapelige forskerne kunne samarbeide med lokalsamfunnet for å produsere klimavitenskap av høy kvalitet. Vi tok utgangspunkt i mange ulike kunnskapskilder, inkludert lokal forståelse, som å se etter tegn i naturen, og sette det i sammenheng med årstid og klima. 

Bremer forteller at dette prosjektet har lært han hvor verdifullt det er å jobbe i et ett tverrfaglig miljø.

-Vi jobbet side om side - forskere og ufaglærte - som likestilte prosjektmedarbeidere. Sammen laget vi en oversikt over den kunnskapen vi tilsammen hadde om lokalt nedbør på sommerstid og i monsuntiden. Vi så på hvordan vi kunne beregne denne type nedbør og hvilken påvirkning det har. Deretter laget vi en ny oversikt som viste hvor vi hadde hull i kunnskapen, og hva vi ønsket å måle, eller finne ut av. Listen inneholdt alt fra typiske meteorologiske øvelser for måling av nedbør, temperatur og fuktighet til å studere mønster i skyene og hvordan dyr og insekter oppfører seg. Vi fikk testet i hvor stor grad det er mulig å stole på lokale naturlige indikatorer som for eksempel: «når frosken begynner å kvekke vil det begynne å regne», forteller Bremer.

Measuring rainfall and humidity Sylhet Bangladesh

LOKALKUNNSKAP: Innbyggerne i lokalmiljøet var sterkt involvert i TRACKS prosjektet. Her ser viBabu Anjan Purkayastha, en lokal forsker, installere en regnmåler som kan plasseres på taket for å måle nedbørsmengde og fuktighet.

Narrativsamling

Et viktig utgangspunkt for prosjektet var å samle inn personlige historier om hva regn og nedbør betyr for de ulike lokalsamfunnene gjennom å intervjue de som bor i området.

-Vi ville finne ut hvilken betydning regn har for levesettet deres, og i tillegg forsøke å forstå kulturen deres, og se dette i et større perspektiv. Mahmud som også var en del av TRACKS prosjektet har publisert en rapport basert på denne samlingen av narrativ. I et av avsnittene forklarer han hvordan narrativer kan tilføre et viktig aspekt i forskningen når det handler om å forstå og tolke klimaendring i et utvidet perspektiv.

-Mennesker som er oppvokst i et spesielt økosystem kjenner sin historie godt. De husker hva de opplevde som barn, hvilke naturfenomener de erfarte for 20 til 30 år side, og hvilke forandringer de har opplevd nylig. De kan forutse og forstå en endring ved å se den i sammenheng med erfaringer de har med seg. Denne kunnskapen er veldig presis... (og den kan komplementere red.anm.)... moderne forskning. Dette er en viktig grunn til å koble lokal forståelse med vitenskapelig forskning når vi studere klimaendring i et land som Bangladesh fordi økologien er så variert, forklarer Bremer.

Interviews with the locals. Sylhet TRACKS project
Foto/ill.:
UiB/TRACKS

NARRATIV METODE: Et viktig utgangspunkt for prosjektet var å samle inn personlige historier om hva regn og nedbør betyr for de ulike lokalsamfunnene gjennom å intervjue de som bor i området.

Kunnskap i praksis

TRACKS prosjektet kan vise til mange interessante resultater ved å måle nytten gjennom regelmessige intervjuer med de lokale. I tillegg til å samle inn vitenskapelig informasjon, har prosjektet også bygget kunnskap og kapasitet hos de lokale forskerne om hvordan de kan måle seg frem til mer presise antakelser om været, og ikke minst hvordan de kan bruke denne kunnskapen i dagliglivet, i alt fra å planlegge jordbruk til å planlegge reiser.

Den meteorologiske vitenskapen i Bangladesh har sine begrensninger. Det betyr at den lokale værmeldingen ikke er spesielt presis i landsbyene. En del av forskningen har vært å utstyre noen av innbyggerne med ulike redskap som kan benyttes for å forutse været. Dette har ført til at de nå har mer detaljert kunnskap om hva de skal se etter til ulike tider.

-Vi erfarer nå at mange av de lokale forskerne er i stand til å foreta svært presise målinger ved å kombinere informasjon fra værmeldingstjenesten, med kunnskap om temperatur og fuktighet og evne til å tolke lokale tegn, som skyer som samler seg på en spesiell måte eller studere vindretninger, sier Bremer

Mapping out for cmilate science, TRacks project

KARTLEGGING: Forskerne jobbet sammen med lokalbefolkningen med å kartlegge ulike former for klimakunnskap, inkludert hvordan vi kan tolke tegn i naturen for å forutse hvilket vær som er i vente.

Personlige historier

Prosjektet viser også at det har skjedd en endring i folks evne til å tilpasse seg, basert på økt kunnskap om hvordan de skal forstå og forutse endringer som kommer. Bremer har notert seg følgende:

-Det er bevis på at de lokale forskerne har satt i gang tiltak som gjør det mulig å organisere hverdagen på en bedre måte. Dette inkluderer offentlige tiltak som å varsle landsbyen om forventet uvær, hjelpe fjørfe bønder til å regulere varmen i skurene, og informerte beslutningstakere om hvor de bør bygge flomverk. Men vi har også sett eksempel på tiltak fra enkeltpersoner om alt fra hvordan en butikkeier kan omorganisere butikken sin til hvordan en sønn kler på sin invalide mor. Dette er personlige historier som er rørende, og som motiverer meg til å fortsette å forske mer på dette feltet, sier Bremer.