Hjem
Klima og energiomstilling
Nyhet

Hvordan påvirker miljø- og klimaomstilling livsprosjekter og hverdag lokalt?

Stipendiat Tomas Salem undersøker spenningene mellom romantiske forståelser av naturen som kilde til lykke og det gode liv, økonomisk utvikling, og miljø- og klimaendringer med fokus på Longyearbyen og El Chalten i Patagonia (Argentina).

Bilde fra østsiden av Svalbard
SVALBARD: På Svalbard har Tomas blant annet forsket på hvordan det grønne skiftet (omlegging fra gruvedrift til turisme) påvirker lokalbefolkningen sine livsprosjekter og forhold til naturen.
Foto/ill.:
Tomas Salem

Hovedinnhold

Tomas Salem er stipendiat ved Institutt for sosialantropologi. I doktorgradsprosjektet sitt undersøker han spenningene mellom romantiske forståelser av naturen som kilde til lykke og det gode liv, økonomisk utvikling, og miljø- og klimaendringer. Gjennom feltarbeid i Longyearbyen på Svalbard (Norge) og El Chalten i Patagonia (Argentina) har han utforsket hvordan globale prosesser kommer til uttrykk i lokale praksiser på steder som ofte blir betegnet som verdens siste villmarksområder.

Både i Longyearbyen og El Chaltén har utfordringer knyttet til miljø og klimaendringer får stadig større betydning som følge av økende internasjonal turisme, en voksende befolkning, og endringer i landskapet. På Svalbard har Tomas blant annet forsket på hvordan det grønne skiftet (omlegging fra gruvedrift til turisme) påvirker lokalbefolkningen sine livsprosjekter og forhold til naturen. Sammen med sosialantropolog Alexandra Meyer, som er tilknyttet EU-prosjektet Nunatak (et interdisiplinært komparativt prosjekt som undersøker klimaendringer globalt), har Tomas fulgt utviklingen og implementeringen av nye verneplaner som begrenser tilgangen til Svalbards villmark for besøkende og fastboende. Disse begrensingene i tilgang til sårbare naturområder innføres parallelt med en strategisk satsing på eliteturisme i et forsøk på å sikre bærekraftig vekst.

Sentralt i Tomas sitt arbeid er dilemmaene som oppstår i møtet mellom allmenn tilgang og bruk, miljøvern, og økonomisk vekst. Utviklingen på Svalbard speiler i så måte diskusjoner på fastlands-Norge om innskrenkinger i allemannsretten, eller en global tendens til privatisering av naturområder og ulike mekanismer for innskrenking av tilgang—ofte gjennom markedsrettede løsninger. I Patagonia kommer spenningene mellom søken etter det gode liv, økonomisk utvikling og miljøvern til uttrykk i konflikter knyttet til tilgang til eiendom. Her undersøker Tomas hvordan forestillinger om det urbane endres i en kontekst hvor miljøhensyn gjør det vanskelig å løse et økende befolkningspress gjennom urban ekspansjon og hvor turisme og eiendomsspekulasjon driver eiendomsprisene til nye høyder. Tomas er særlig opptatt av å forstå hvordan ideen om at vi lever i den Antropocene tidsalderen former sosiale, politiske, og økonomiske prosesser, skaper nye former for ulikhet, og utfordrer etablerte forestillinger om lykken og det gode liv. 

I vår har Tomas fått støtte fra UiB sitt satsingsområde Klima- og energiomstilling for å delta på den Britiske Foreningen for sosialantropologi sin konferanse ved SOAS i London og UiB sitt PhD-kurs «Radical science in the Anthropocene» ved det norske universitetssenteret i Paris. Der har han presentert forskningsfunn og deltatt i diskusjoner om antropologiens mulige bidrag til vår tids store samfunns- og miljøutfordringer.

Sentralt i Tomas sitt arbeid er spørsmål knyttet til de demokratiske utfordringene knyttet til teknobyråkratiske og -vitenskapelige «løsninger» på disse utfordringene. Hva skjer med samfunnet når hensyn til miljø og økonomi gis forrang for sosiale hensyn? Hvilke nye ekskluderingsmekanismer er diskurser rundt miljø og klima med på å skape, og hvordan kan slike diskurser bidra til en ytterligere de-politisering av diskusjonen om hvordan fremtiden skal være? Gjennom sitt prosjekt går Tomas i dialog med filosofiske perspektiver som kritiserer det moderne skillet mellom natur og samfunn, og spør hva som går tapt når vårt forhold til det naturlige landskapet begrenses gjennom økende reguleringer og markedsstyrt tilgang. De teoretiske og empiriske spørsmålene som han trekker veksel på forsøker på ulike måter å bidra til debatten om veien videre, i en tid hvor den moderne forståelsen av fremskritt er i ferd med å miste sin kraft. Antropologifaget er i så måte særlig egnet til å utforske hvordan globale dynamikker knyttet til miljø- og klimaomstilling påvirker livsprosjekter og hverdag lokalt.