Hjem
Kunst og hage

En norrøn guds død

Gudenes yndling er drept. Balder, Odins sønn, var så elsket for sin skjønnhet og godhet at hans mor, Frigg, fikk alt levende og dødt i verden til å love høytidelig at han ikke skulle skades. Hun utelot bare én liten, unnselig plante: mistelteinen. Den slu Loke var misunnelig på Balder, og overtalte Balders blinde bror til å skyte planten på Balder for å hedre ham. Mistelteinen traff, og Balder døde.

© Else Christie Kielland: Balders død, 1930-70.
© Else Christie Kielland: Balders død, 1930-70.
Foto/ill.:
Alf Edgar Andresen

Hovedinnhold

Balders død i Else Christie Kiellands versjon ligner på mange tidlige Kristus-motiver, der guden ligger strak ut med sørgende mennesker som omgir ham. Mistelteinen er så vidt synlig i hånden til personen ovenfor Balders hode. Menneskeskikkelser fyller størstedelen av billedflaten, enkelte av dem går nesten i ett med bakgrunnen. Den er delt opp i felter i ulike farger, som gir bildet et geometrisk preg. Perspektivet oppleves som forvrengt, uvant, men er snarere brettet ut – det er nærmest som om vi så scenen fra flere vinkler på én gang.

Bildet er det midterste av tre malerier av Kielland med norrønt motiv, som er tenkt som et triptyk – en vanlig modell for altertavler. Denne store midtdelen har klarere og mørkere farger enn de andre bildene, som er mer pastellaktige, med et dominerende rosa skjær. I Balders død blir rødt den fremtredende tonen. Dette bildet er også mer geometrisk abstrahert enn de to sidedelene, kanskje fordi det er malt noe senere.

Else Christie Kielland (1903-1993) var en Bergens-født billedkunstner, forfatter og kunstteoretiker. Hun er mest kjent for sine landskapsmotiver fra Vestlandet, og for sine portretter. Som Georg Jacobsen var Christie Kielland svært interessert i geometriske figurer, i komposisjon og i maleriets flatekarakter. Hun skrev en bok om stavkirker og båter fra vikingtiden, analysert opp mot de greske og egyptiske byggemetoder, som hun også var svært interessert i. Som mange av sine samtidige forsøkte hun å finne frem til ”kunstens evige lover”, som hun mente å finne i geometrien. Stor kunst kunne bare lages ”innenfor lovmessighetens rammer”, mente hun.

NORA SØRENSEN VAAGE