Hjem
Universitetet i Bergen
Lærernes dag
Program detaljert

Beskrivelse av innleggene på Lærernes dag 2026

Logo til Lærernes dag 2026
Foto/ill.:
UiB

Hovedinnhold

Under finner du en mer detaljert beskrivelser av alle de spennende innleggene på Lærernes dag 2026

Engelsk

  • Should we teach formal and academic language? ved førstelektor Kimberly Skjelde
    • Samtalen er basert på en fagartikkel publisert i Bedre skole og målet er å kunne diskutere lærernes forståelse og opplevelse av formell og akademisk kommunikasjon i engelskfaget. Et forskningsprosjekt mellom UiB og NTNU indikerer at selv om mange lærere på videregående er trygge på sin forståelse av begrepet «akademisk språk» finnes det tegn på at denne forståelsen er noe overfladisk, og at få får støtte til å utvide sin kompetanse på området. Forskningsfunnene viser også forskjeller blant lærerne når det gjelder om, og hvordan de eventuelt vier tid til dette i deres undervisning.Samtalen vil inkludere en veldig kort innføring i temaet, men hovedfokuset er på å lede diskusjonen og lytte til lærernes innspill.
  • Engelsk påvirkning – noen som bryr seg? ved professor Thorsteinn G. Indridason
    • I de siste årene har det vært uttrykt voksende bekymring over påvirkningen av engelsk språk på små språksamfunn. I innlegget blir denne påvirkningen diskutert både fra språklig og samfunnsmessig side. Hvordan kommer denne påvirkningen til syne (importord, fraser, skjult påvirkning), hvordan blir ungdommer påvirket gjennom sosial media og hva gjør myndighetene om noe for å motarbeide denne påvirkningen? Vi vil videre se på en del studier som har vært gjennomført på engelsk påvirkning i digitale og trykte medier i de siste årene ved UiB, enten det gjelder plattformer som Facebook-messenger, podkaster eller aviser. Det viser seg å være forskjell mellom talemål og skriftspråk i bruk av engelsk generelt hvor engelsk er mindre synlig i skriftspråket.
  • Using the Mars Rover chatbot to develop critical thinking skills with lower secondary students of English ved professor Aud Solbjørg Skulstad og førsteamanuensis Sigrid Ørevik
    • The chatbot named “Mars Rover” (Gemini 2.0 Flash) was developed by two teachers in lower secondary school in Norway to be used in the subjects of English and Social Studies. In the project that we will report on, the students played the role of newcomers to Mars which was already inhabited by the Martians. In their interaction with the chatbot, the students faced issues of human rights violations, injustice and unfairness, being a marginalised group on the planet. As the students were engaged in ethical dilemmas and experienced situations of discomfort and injustice, this talk discusses potentials of the chatbot in developing students’ critical thinking skills.
  • Percival Everett's James and Mark Twain's Adventures of Huckleberry Finn: An introduction ved professor Lene Johannessen
    • Percival Everett's 2024 novel James takes its title from the slave Jim in Mark Twain’s classic Adventures of Huckleberry Finn. Since its publication James has received much critical attention, among other for its masterly weaving of other texts and historical references into its orbit, and for the powerful voice it gives to Jim/James as narrator. This talk is an introduction to Everett's novel in some of its intertextual aspects, focusing on its reimagining of the already fictional in the historical.
  • First Encounters with English Linguistics and Literature ved professor Lene Johannessen, førsteamanuensis Alice Bennett og førsteamanuensis Kristian Rusten.
    • In this conversation three members from the English program faculty will present recent experiences from teaching lower level courses in English literature and linguistics. Lately we are concerned with what AI is doing to the students' relation to reading and writing on the university level and will talk about a couple of strategies we have implemented in the past year. In this connection we hope to engage in conversation with the perspectives from the high school level, to see if there are similarities to our challenges and opportunities.

Fransk, spansk og tysk

  • Grafiske romaner i fremmedspråkene - eksempler fra fransk, italiensk og spansk ved førsteamanuensis Camilla Skalle
    • Mangfold, demokrati og medborgerskap er i økende grad relevante tema i fremmedspråksklasserommet, noe som også gjenspeiles i læreplanen og i det europeiske rammeverket for språk. Fremmedspråkene er en spennende arena for å jobbe med disse temaene, men mangel på passende læremidler kan være en hindring for å gjennomføre dette. Kan arbeid med litterære tekster tilføre fremmedspråkundervisningen en måte å arbeide med disse temaene?I vår presentasjon ønsker vi å fokusere spesielt på hvordan grafisk litteratur, slik som tegneserier og grafiske romaner, kan brukes i fremmedspråkundervisningen. Vi mener at slike tekster er et egnet medium ettersom kombinasjonen tekst-bilde gjør det mulig å utforske tekstens mening selv for elever på begynnerstadiet i målspråket. Vi kommer til å vise frem konkrete eksempler på hvordan grafisk litteratur kan brukes i fagene fransk, italiensk og spansk både for å jobbe med språkinnlæring og for å jobbe med temaene mangfold, demokrati og medborgerskap.
  • Esclavisés - Hier et maintenant (Slaver - i går og idag) ved førsteamanuensis Myriam Coco
    • Med tanke på å utvikle et ikke-eurosentrert blikk på frankofonien, vil presentasjonen fokusere på slaveri – et tema det sjelden snakkes om i franskundervisningen, men som fortsatt er høyst aktuelt i dag. Temaet tar utgangspunkt i Martinique som region. Presentasjonen holdes på fransk, men spørsmål og diskusjon kan foregå på norsk.Foredraget holdes på fransk, men spørsmål og diskusjon kan foregå på norsk.
  • La tarea como eje vertebrador en la planificación de unidades didácticas: el enfoque orientado a la acción a la práctica ved førsteamanuensis Xavier Llovet Vilá
    • Workshop: ¿Planificas por contenidos o por acciones? ¿Quieres que tus estudiantes usen el español para hacer cosas reales? En este workshop exploraremos cómo diseñar tareas comunicativas como punto de partida para la planificación de unidades didácticas. A través de ejemplos prácticos, llevaremos el enfoque orientado a la acción del papel al aula. ¡Una sesión para orientar tu práctica desde la tarea hacia el aprendizaje significativo y motivador!
  • Lenguaje inclusivo en el aula de ELE/ Inkluderende språk i spansk-klasserommet ved førsteamanuensis Åse Johnsen
    • Spanske substantiv er enten feminine eller maskuline og tradisjonelt sett er flertallsformen i hankjønn den som inkluderer både kvinner og menn. På denne måten blir kvinner ikke representert på samme måte som menn i språket. I de siste tiår har det vært satt mye fokus på kjønnsnøytralt språkbruk og på språkbruk som inkluderer ikke-binære former. Dette innlegget vil se på denne utviklingen og også foreslå hvordan vi kan forholde oss til dette i spanskklasserommet. Innlegget vil være på spansk. 
  • Matrimonios que cuentan: Lo que el México del siglo XIX nos enseña sobre el amor y la sociedad hoy ved professor Kari Soriano Salkjelsvik
    • El matrimonio no es solo una tradición antigua o una institución fija; es un reflejo vivo de cómo las sociedades negocian valores, identidad y poder. A través del proyecto MARRYME, que investiga las complejas prácticas matrimoniales en el México del siglo XIX, exploramos cómo el matrimonio fue un espacio clave donde se debatieron temas como la raza, el género y la ciudadanía. Este pasado nos ayuda a entender debates actuales, desde las polémicas en torno a las “tradwives” hasta las nuevas formas de familia y amor en sociedades diversas. Esta charla invita a descubrir cómo la historia del matrimonio no solo explica el pasado, sino que nos ofrece herramientas para pensar en quiénes somos hoy y en cómo queremos construir nuestras relaciones y comunidades.

Geografi

  • INDUSTRIELLE SYMBIOSER. Strategier og dilemmaer sett i et industrielt og regionalt perspektiv ved professor Grete Rusten
    • Samfunnet går gradvis over fra en lineærøkonomi basert på bruk-og-kast og til en sirkulærøkonomi. Tilnærmingen handler om å sikre tilgang til viktige materialer, effektivisere ressursbruk, redusere utslipp og hindre nedbygging av natur. Det er dermed nødvendig med en fundamental samfunnsmessig omstilling av hvordan samfunnet organiserer produksjon og forbruk. Etablering av industriparker i form av industrielle symbioser er basert på sirkulære løsninger. Denne forelesningen drøfter strategier, innhold og dilemmaer med denne type etableringer basert på teori og aktuelle empiriske eksempler.

Helse

  • Problematisk skolefravær ved fastlege/professor allmennmedisin Thomas Mildestvedt og barnepsykolog Ragnhild Bentung Lygre
    • Problematisk skolefravær er et paraply begrep som dekker over beslektet fraværs-fenomener inndelt i henhold til antatte årsak.-Skolevegring: eleven er hjemme som følge internaliserende vansker som depresjon og eller angst.- Skulk: eleven er hjemme på grunn av eksternaliserende vansker så som atferdsforstyrrelser (fx. ADD, ADHD). Fraværet forbindes ofte med trass, dårlig oppførelse og manglende interesse for skolen.- Skoletilbaketrekning: eleven blir holdt hjemme av foreldre, eller av frykt for foreldrene. Det antas at tildekking av omsorgssvikt er årsaken -hjelp til oppgaver i hjemmet, psykisk lidelse hos foreldre, rusmisbruk, vold i hjemmet mm. Ofte er det komplekse årsaker som krever tverrfaglig tilnærming.Du vil få en innledning til tema og det blir presentert mulig samarbeidsmetode mellom helsetjenester, skole, elever og foreldre.
  • Gir flere diagnoser bedre helse og mer læring? ved førsteamanuensis Stefán Hjörleifsson, legestudent Ida Lindberg og legestudent Kristina Hovland
    • Hvordan har det seg at helsetjenesten er overbelastet selv om Norge har flere leger og sykepleiere i forhold til folketallet enn nesten alle andre land? Burde de unge ha lavere terskel for å oppsøke hjelp og går det bedre på skolen og i livet hvis ungdommene får flere diagnoser? Vi vil fortelle om et prosjekt som kalles Bærekraft på legekontoret som går ut på å styrke helsekompetansen i befolkningen og informere om at selv om det er god hjelp å få i helsevesenet, utgjør overdiagnostikk og overbehandling også et betydelig problem. Målet er å motvirke medisinsk overaktivitet og ikke-bærekraftig bruk av den felles, offentlige helsetjenesten i Norge. Vi tror at mange ungdommer kan ha nytte av informasjon om hvordan helsetjenesten bør brukes – og ikke brukes - og om fordeler og ulemper ved sykdomsdiagnoser. Siden overdiagnostikk og overbehandling ikke er veldig godt kjent, og ideen om å øke helsekompetansen blant ungdom muligens er litt uvanlig, vil vi legge opp til mye dialog med deltakerne på vårt arrangement. 
  • Søvn og skole - og utfordrende kombinasjon for ungdom ved professor Ståle Pallesen 
    • Foredraget vil ta for seg utfordringer som særlig ungdom har vedr søvn og skolefungering.Foredraget vil gi en kort oversikt over hva søvn er, hvordan det måles, søvnbehov og endringer i søvnen med alder og og de utfordringer som særlig unge har vedr søvn og skolegang.
  • Genetikk og epigenetikk av kompleks trekk ved professor Stephanie Le Hellard
    • Hvordan kan man forklare på en enkel måte noe så komplekst som polygenetisk arv eller multifaktorielle trekk, når miljø og genetikk påvirker en kompleks trekk?Basert på flere år i undervisning på tverrfaglig arena og diskusjon med barna mine, har jeg lært å finne noen enkle eksempler på å forklare disse komplekse problemene. Jeg vil dele min erfaring og gi tilgang til noen enkle illustrasjoner.
  • Hvordan kan vi forstå ungdom med selvskading og sterke følelsesvansker? ved overlege/professor Gro Janne H. Wergeland og psykologispesialist/ph.d kandidat Anne Mari Syvertsen
    • Selvskading hos ungdom, hva vet vi de strever med og hvordan kan vi forstå og møte dem i vanskene deres. Foredrag og spørsmål
  • Antibiotikaresistens og nye strategiar for behandling ved stipendiat Oda Barth Vedøy og stipendiat Bente Sved Skottvoll
    • Historisk blikk på tida før og etter introduksjon av antibiotika, korleis og kor raskt resistens blir utvikla og spreidd. Kort gjennomgang av etablerte strategiar for å førebyggje og bekjempe bakterielle infeksjonssjukdommar. Vi vil òg diskutere nyare strategiar der ein brukar levande bakteriar til å utkonkurrere sjukdomsframkallande- og antibiotikaresistente bakteriar.
  • ADHD: Quo vadis? ved fastlege/professor allmennmedisin Thomas Mildestvedt og barnepsykolog Ragnhild Bentung Lygre
    • Hva er en diagnose- hvordan kan vi forklare eksplosjonen av ADHD diagnoser?Det er et økende antall elever med ADHD-diagnose.Dette fører til økt press på skolen for å tilpasse, inkludere og samarbeide med helsetjenester.Samtidig: lærere melder om manglende ressurser, kompetanse og tid.I denne seansen ønsker vi å dele perspektiver fra helsetjenesten og invitere lærere inn til å se på en felles vei videre med denne store elevgruppen. Aktuelle spørsmål er mange, og deltagere skal få stemme frem hvilke(t) tema de vil diskutere ved hjelp av digitalt mentimeter:
      • Samarbeid skole–helsetjeneste - Hvordan fungerer samarbeidet i dag mellom skole og BUP/fastlege/PPT? Hva savner lærere i dette samarbeidet? Hvem har ansvar for oppfølging – og hvem bør ha det?
      • Diagnostisering og tilrettelegging - Oppleves diagnosen som et hjelpemiddel eller en begrensning? Hvordan påvirker en ADHD-diagnose forventningene til eleven – både positivt og negativt? Er det for mye fokus på medisinering fremfor pedagogiske tiltak?
      • Lærerens rolle og handlingsrom - Har lærere nok kompetanse og støtte til å møte elever med ADHD? Hva slags kompetanseheving trengs? Hvordan kan skolen jobbe mer forebyggende?
      • Inkludering og klassemiljø - Hvordan påvirker ADHD-elever klassemiljøet – og hvordan påvirker klassemiljøet dem? Er det rom for fleksible løsninger (f.eks. alternative læringsarenaer, pauser, fysisk aktivitet)?
      • Systemkritikk og fremtid - Er dagens skolemodell for rigid for elever med ADHD? Hva må endres i systemet for at skolen skal være inkluderende for alle? Quo vadis – hvor går vi videre?

Historie, religion og filosofi

  • Palestina i Bergen: Flyktningers hverdag i UiBs Billedsamling ved fotoarkivar/rådgiver Olaf Knarvik
    • Billedsamlingen viser fotografier som dokumenterer livet til palestinske flyktninger i Midtøsten på 1950- og 60-tallet. Bildene ble tatt på oppdrag for FN-organisasjonen UNRWA, og gir et sjeldent innblikk i hverdagen til palestinere.Disse fotosamlingene er tilgjengelige via Universitetsbibliotekets søkeportal marcus.uib.no. De bidrar til å bevare og dokumentere palestinernes historie, og gir oss anledning til å reflektere over hvordan arkivmateriale kan hjelpe til å forstå både historiske og aktuelle hendelser. I lys av dagens situasjon i Gaza danner bildene en viktig kilde til innsikt og ettertanke.
  • Fritak fra evolusjon, skolegudstjeneste, og svinekjøtt ved stipendiat Christian Lomsdalen
    • Religiøse og livssynsmessige fritak er et felt som ofte skaper debatt – både i mediene, i politikken og i klasserommet. Men hva skjer egentlig i praksis når foreldre eller elever ber om fritak fra undervisning om evolusjon, deltakelse i skolegudstjenester, eller fra å spise bestemte typer mat i skolefellesskapet?Gjennom flere års forskning på fritaksretten i norsk skole har Christian Lomsdalen kartlagt hvordan lærere møter slike forespørsler, hvordan regelverket fungerer i praksis, og hvilke dilemmaer og avveininger som oppstår i møtet mellom elever, foreldre og skolen. Studien bygger på både kvantitative og kvalitative data og gir for første gang et helhetlig bilde av fritaksrettens omfang, innhold og konsekvenser i dagens skole.I dette foredraget vil du få innsikt i:
      • Hva vi faktisk vet om hvor ofte fritaksretten brukes, og i hvilke fag og situasjoner.
      • Hvordan reglene om fritak er utformet i den nye opplæringsloven, og hvilke rammer de setter for læreres praksis.
      • Hvilke hensyn lærere må ta når fritaksønsker møter skolens samfunnsoppdrag, inkludering og likebehandling.
    • Foredraget gir både kunnskap, refleksjon og konkrete perspektiver for deg som lærer, leder eller skoleansatt. Hvordan kan vi ivareta elevers rettigheter, samtidig som vi bygger fellesskap og legger til rette for en inkluderende opplæring?
  • Undervisning om kontroversielle tema - hva står egentlig på spill? ved professor Marie von der Lippe og førsteamanuensis Christian Sæle
    • Den offentlige samtalen preges i dag av polarisering, politiske spenninger og et demokrati under press. Hvordan påvirker disse utfordringene skolen, og hva vet vi egentlig om hvordan lærere og elever møter, forhandler eller utelater kontroversielle tema i undervisningen? I dette innlegget presenterer vi forskningsfunn fra klasserommet og diskuterer hva som står på spill - for elevene, lærerne og samfunnet vi lever i.
  • Fjell og filosofi ved førsteamanuensis Gunnar Karlsen 
    • Foredraget tar utgangspunkt i fjellets tiltrekningskraft på mennesker, hvorfor vil så mange opp på fjell? Tema som berøres vil være estetiske opplevelser i naturen, hvorfor vi verdsetter sporløs ferdsel,og noen historiske koblinger til Næss og Zapffe og deres betydning for norsk friluftstradisjon.
  • Menneskeoffer i India og i Norden ved professor Michael Stausberg
    • Menneskeoffer kan virke forstyrrende og fremstå som en barbarisk skandale. Likevel finnes det arkeologiske, skriftlige, visuelle og etnografiske kilder som dokumenterer forekomsten av menneskeoffer i en rekke kulturer. Denne forelesningen tar for seg menneskeoffer i India og Norden. To guddommer står her i sentrum: den fryktinngytende gudinnen Kali i India og den mektige stridsguden Odin i Norden. I begge tradisjoner finner vi dessuten spekulative tekster som tematiserer guddommelig selv-offer.

Informatikk

  • Programming in School - How much do students learn? ved ph.d kandidat Sondre Sæther Bolland
    • Since the curricular reform "Kunnskapsløftet 2020", programming has become a mandatory part of the Norwegian school system. But how effectively has this curriculum been implemented? Programming is widely regarded as a challenging subject, and many teachers lack formal training in programming instruction. This raises questions about how well students actually master programming by the end of high school.To explore students’ knowledge, we present findings from PIKA: Prior Informatics Knowledge Assessment---a test of fundamental programming concepts administered to higher education students during their very first week at university. This talk will share the results of the 2025 PIKA administration, involving 3,541 students across Norway, providing insights into students’ preparedness in programming as they enter higher education.
  • Hvem lærer hvem om hva? Digital hjelp og kritisk medieforståelse ved stipendiat Marianne Borchgrevink-Brækhus og postdoktor/leder fav iFAM-prosjektet Emilija Gagrcin
    • I en tid hvor algoritmer har blitt allestedsnærværende, blir det viktig å forstå hvem vi lærer av – og hvem vi hjelper – når det gjelder bruk av digitale medier. Algoritmer påvirker hvilken informasjon vi ser, hvem vi samhandler med på nettet, og til og med hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Dette stiller nye krav til både digitale ferdigheter og kritisk medieforståelse. Til tross for den gjennomgripende innflytelsen slike medier har, er nordmenns forståelse av algoritmiske medier begrenset. Samtidig vet vi at digitale ferdigheter og kritisk medieforståelse ikke utvikles i et vakuum, men i relasjoner mellom mennesker – i familien, på tvers av generasjoner, og blant venner og bekjente. I dette foredraget presenterer vi hvordan metoden «eco-mapping» kan brukes til å synliggjøre hvem som lærer hvem om digitale medier. Gjennom enkle, visuelle kart tegner man opp hvem man hjelper – eller får hjelp av – til å bruke og forstå algoritmiske plattformer. Kartene gir innblikk i hvordan kunnskap og tillit flyter mellom mennesker og hvordan forståelser av digitale medier blir til i samspill med andre. Basert på forskningsprosjektet iFAM: Flergenerasjonelle familier og algoritmiske medier viser vi hvordan metoden kan tilpasses skoleaktiviteter der elever kan lage sine egne «digitale støttekart». Slik kan lærere få innsikt i hvor elevene henter sin digitale kompetanse fra, hvem de stoler på, og hvordan de navigerer i en medievirkelighet preget av YouTube, ChatGPT og sosiale medier. Metoden åpner samtidig for samtaler om tillit, påvirkning og kritisk medieforståelse – temaer som står sentralt i unges møte med dagens digitale offentlighet.
  • Matematikk, programmering og tverrfaglig forskning ved forsker Eirik Keilegavlen
    • Matematiske modeller er nyttige verktøy til å gi en kvantitativ beskrivelse av virkeligheten, slike modeller brukes for eksempel mye innen ulike grener av naturvitenskapen, slik som fysikk og kjemi. Modellene kan ofte bli kompliserte og det trengs avanserte matematiske metoder, svært ofte kombinert med en del programmering, for å kunne håndtere dem. Med eksempler hentet fra tverrfaglig arbeid mot kjemikere og fysikere, vil jeg prøve å illustrere hvordan god kjennskap til matematikk kan være en nøkkel til svært variert og interessant arbeid.

Juss

  • Straffens formål ved stipendiat Kelly Solem-Young
    • Straffens formål er et gjennomgripende tema i strafferetten. Det har betydning på mange måter, for eksempel som begrunnelse for lovgiver ved fastsettelsen av strafferammen i lovbestemmelser, som hensyn ved den konkrete straffutmålingen og som vilkår for domstolens valg mellom ubetinget fengsel og samfunnsstraff.
  • Ingen tid, ingen kos ved førsteamanuensis Melanie Regine Hack
    • Foredraget vil belyse aktuelle rettslige diskusjoner rundt arbeidstid og spørsmålet om hvordan man kan skape en bedre work-life balance.
  • God og forsvarlig bruk av KI i undervisning: hva må vi tenke på? ved ph.d stipendiat Kristian Wederhus
    • En samtale med ph.d.-stipendiat i personvernrett, didaktiker og podkastvert Kristian Wederhus om hvordan vi som undervisere kan – og bør – bruke ulike KI-verktøy i undervisningssammenheng.Hvilke KI-verktøy kan vi bruke til ulike formål og oppgaver? Hvordan kan vi, og elevene våre, bruke KI på en måte som ivaretar personvern – og hvem har ansvaret? Hva må vi tenke på for å være sikre på at elevene våre bruker KI som verktøy i læringsprosessen, og ikke til å kortslutte egen læring? Hvilke juridiske og etiske grenser finnes det når KI kan brukes til å generere ikke bare tekst, men også hyperrealistiske bilder og videoer? Hva må elevene våre lære seg om KI for å være rustet for fremtiden - og hva må vi undervisere selv kunne?
  • Ny valglov og Stortingsvalget 2025 - juridiske og politiske konsekvenser ved professor Eirik Holmøyvik og professor Johan Giertsen
    • Professorer i rettsvitenskap Eirik Holmøyvik og Johan Giertsen satt begge i valglovutvalget. De samtaler om hvilke implikasjoner denne nye loven hadde for stortingsvalget 2025. Det loves god stemning!

Kunst, musikk og design

  • Jazzens tidlige år: Fra Ragtime via New Orleans til Chicago, Konsertforedrag med Louisiana Washboard Five og Morten Gunnar Larsen ved førstelektor Steinar Sætre, Louisiana Washboard Five og pianist Morten Gunnar Larsen

    • I dette konsertforedraget inviterer Louisiana Washboard Five og Morten Gunnar Larsen til en musikalsk og historisk reise gjennom jazzens første formative tiår. Gjennom levende musikkeksempler, korte faglige innledninger og refleksjon , får deltakerne innsikt i hvordan jazz vokste frem fra ragtime og blues, via New Orleans’ smeltedigel av afroamerikansk, kreolsk og karibisk kultur, til den pulserende Chicago-jazzen på slutten av 1920-tallet. Underveis møter vi sentrale skikkelser som Jelly Roll Morton, Jimmie Noone, Earl Hines og Original Dixieland Jass Band – og får høre klassikere som blant annet “Black Bottom Stomp” og “Clarinet Marmalade”. Foredraget belyser også betydningen av kreolsk og karibisk innflytelse, og hvordan samspillet mellom ulike musikalske tradisjoner la grunnlaget for jazzens særpreg.Medvirkende:Louisiana Washboard Five er et tradjazzband fra Bergen, etablert i 1997. Bandet har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt, og spiller autentisk jazz fra 1920- og 30-tallet, med hovedvekt på jazz fra Chicago, New Orleans og Kansas City. Medlemmene har lang erfaring fra norske og utenlandske jazzscener, og bandet har flere kritikerroste plateutgivelser bak seg. Louisiana Washboard Five er kjent for sitt energiske samspill, levende formidling og ekte kjærlighet til jazzens røtter.Bandet består av:Steinar Sætre, klarinett/saxofon, Ketil Sæthre, trompet,Ben Milenkovic, banjoArnulf Røkke, tuba, Rolf Seldal, vaskebrett/trommer

      Morten Gunnar Larsen er Norges fremste pianist innen ragtime og tidlig jazz. Han har vunnet Spellemannprisen, Buddy-prisen og OBIE Award i New York, og har samarbeidet med legender som Eubie Blake og Vernel Bagneris. Larsen har spilt på festivaler og scener verden over, og er kjent for sin virtuositet, historiske innsikt og evne til å formidle.

  • Hjertesang - Lyden av liv ved ph.d stipendiat Jens-Erik Aasmundseth
    • Hjerteslag er noe vi alle forbinder med liv. For barnet i magen er mors hjerteslag den første lyden det får et forhold til, og for vordende foreldre kan det å høre barnets hjerteslag være en spesiell opplevelse - og et sikkert tegn på at det finnes liv der inne. Siden 2021 har musikkterapeuten Jens-Erik Aasmundseth utforsket og utviklet det rørende prosjektet han kaller "Hjertesang" ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, hvor familier med barn i palliativ omsorg får lage et unikt stykke musikk med barnets hjerteslag som rytmisk base. I dag er dette hans doktorgradsprosjekt hvor han blant annet skal forske på metoden som uttrykksform for ungdom i aktiv kreftbehandling. Prosjektet er basert på den amerikanske musikkterapeuten Brian Schreck sin innovative bruk av stetoskop i det han kaller "Amplified Cardiopulmonary recordings".
  • Uendeligheten i et punkt – Perspektiv i kunst og starten på den projektive geometrien ved professor Andreas Leopold Knutsen
    • Jeg vil gå gjennom hvordan perspektiv ble introdusert i kunst og hvordan det dannet grunnlag for den projektive geometrien, som er et veldig aktivt og viktig forskningsfelt den dag i dag.
  • Matematikk og musikk ved postdoktor Morten Munthe
    • Viser to eksempler på bruk av musikk i matematikkundervisningen. Først et eksempel der der vi bruker musikk som en auditiv representasjonsform og lar elevene tolke et lydbilde. I andre eksempel deriverer vi musikk og spiller det så av for å høre forskjeller, deretter kobles dette opp til egenskapene til den deriverte. Siste del er tenkt mest mot R1, men det er alltid morsomt med musikk så bare kom :)
  • Greymatter - Pedagogy between Norway and France ved førsteamanuensis Jérôme Picard
    • Since 2021, Jérôme Picard’s Greymatter research has inspired a series of design studios at KMD in Bergen, ENSAAMA in Paris, and previously BAS. The courses explore real territorial and social challenges through design & architecture—linking community, care, and sustainability. Projects such as Møvika / Ulveseth and Vaksdal Futures translate research into teaching, fostering new spatial visions for ageing, reuse, and intergenerational living.
  • Dilemma med gjennomgang som vurderingsform i kunst-og designfag i skolen: Unødvendig tidsbruk eller uunnværlig læring? ved professor Anne Skaansar
    • Gjennomganger,(«crit» på engelsk), har tradisjonelt vært en sentral vurderingsform i kunst- og designundervisning, men i skolen møter den ofte et dilemma: Er dette en tidkrevende luksusaktivitet, eller en uunnværlig metode for læring og erkjennelse i skapende fag? Vi forsøker å utforske vi hva gjennomganger gir elevene utover tradisjonell vurdering, hvordan den kan styrke refleksjon, dialog og faglig identitet, og hvilke utfordringer som oppstår når tid og ressurser er knappe. Kan vi finne en balanse mellom pedagogisk verdi og praktiske rammer? Og hva står egentlig på spill hvis vi lar være?

Matematikk

  • Databeregninger og matematiske modeller ved professor Magnus Svärd
    • I dette korte foredraget vil jeg prøve forklare hvordan man kan lage datakoder for modeller basert på differensialligninger slik at man kan stole på dem.  Jeg vil også diskutere begrepet "datamodell", hvorfor begrepet ikke gir mening, og hvorfor man bør ha en kritisk tilnærming til resultater fra "datamodeller" som publiseres i nyhetene.
  • Glimt fra matematikkens historie: Hvordan har vår matematiske notasjon oppstått? ved professor Gunnar Fløystad
    • Symbolene vi bruker i matematikk, +, -, =, rottegn, potenser, <, x, y, z for variable, og a, b, c for konstante faste tall, sinus og cosinus, integraltegn og mere, når oppsto disse notasjonene og konvensjonene? Hvem introduserte dem, hva var konteksten, og hva var begrunnelsene?
  • Matematikk, programmering og tverrfaglig forskning ved forsker Eirik Keilegavlen
    • Matematiske modeller er nyttige verktøy til å gi en kvantitativ beskrivelse av virkeligheten, slike modeller brukes for eksempel mye innen ulike grener av naturvitenskapen, slik som fysikk og kjemi. Modellene kan ofte bli kompliserte og det trengs avanserte matematiske metoder, svært ofte kombinert med en del programmering, for å kunne håndtere dem. Med eksempler hentet fra tverrfaglig arbeid mot kjemikere og fysikere, vil jeg prøve å illustrere hvordan god kjennskap til matematikk kan være en nøkkel til svært variert og interessant arbeid.
  • Uendeligheten i et punkt – Perspektiv i kunst og starten på den projektive geometrien ved professor Andreas Leopold Knutsen
    • Jeg vil gå gjennom hvordan perspektiv ble introdusert i kunst og hvordan det dannet grunnlag for den projektive geometrien, som er et veldig aktivt og viktig forskningsfelt den dag i dag.
  • Matematikk og musikk ved postdoktor Morten Munthe
    • Viser to eksempler på bruk av musikk i matematikkundervisningen. Først et eksempel der der vi bruker musikk som en auditiv representasjonsform og lar elevene tolke et lydbilde. I andre eksempel deriverer vi musikk og spiller det så av for å høre forskjeller, deretter kobles dette opp til egenskapene til den deriverte. Siste del er tenkt mest mot R1, men det er alltid morsomt med musikk så bare kom :)
  • Rotutdragning med Sulbasutra - Fra geometri til programmering ved førsteamanuensis Christoph Kirfel
    • På dette verkstedet skal vi bli kjent med en gammel indisk rotutdragningsalgoritme som er beskrevet i Sulbasutra, en del av de religiøse tekstene i den gamle vediske kulturen (600 f.kr.). Algorimen presenteres først som en geometrisk algoritme. Deretter beskriver vi algoritmen med formler. Deretter programmerer vi algoritmen i fellesskap og undersøker dens egenskaper. Her er vi spesielt opptatt av konvergenshastigheten som kvalitetskriterium, alstå hvor fort algoritmen produserer nøyaktige svar (hvor mange korrekte siffer). Deretter undersøker vi muligheter for å forbedre algoritmen. Vi presenterer noen ideer som deltakerne vil kunne utforske på egen hånd. Her er det gode muligheter for utforskning og eksperimentering. Vi runder av med en presentasjon av noen av deltakernes løsninger. Verkstedet egner seg for dem som underviser på VGS og som ønsker å komme i gang med programmering i matematikkundervisningen. Det brukes kun enkle verktøy i programmeringen (løkker, if-setninger, print-kommando og de fire regneartene). Det forventes at deltakerne har med egen PC der Python er installert.Christoph Kirfel arbeider til daglig som lærerutdanner ved UiB. Han har tidligere vært redaktør i bladet TANGENTEN i 13 år.

Naturfagene

  • Utforskende arbeidsmåte i naturfagene som utfordring ved professor Stein Dankert Kolstø
    • Læreplaner i naturfagene oppfordrer til bruk av utforskende arbeidsmåter. Foredraget vil presentere noen internasjonale forskningsfunn om slike arbeidsmåter. Disse tilsier at åpen utforskning lett kan gi lite læring, og at det er strukturert lærerledet utforskning som kan gi økt elevengasjement kombinert med økt læring. Basert på denne forskningen vil vi legge frem forslag til hovedsteg i utforskende undervisning som tar utgangspunkt i enkle forsøk og fremmer elevenes mulighet for å forstå faglige innspill fra lærer.
  • Katalysatorer for CO2-basert plast ved førsteamanuensis Mali Husby Rosnes
    • En kort introduksjon til plastens historie, viktige industrielle prosesser, de negative konsekvensene og utfordringene som plast har resultert i, og hvor forskningsfronten står i dag i forhold til nye plast material. Deretter en introduksjon til vår forskning rettet mot å bruke CO2 som en byggeklosse til å lage nye plast-materiar.
  • Hva kan hodeskaller fortelle om naturlig seleksjon? ved fførsteamanuensis Jorun Nylehn
    • Abstrakte emner som evolusjonsbiologi er vanskelig å forstå for mange, både elever og voksne. I denne workshopen vil tre ulike hands-on opplegg bli presentert og testet ut i grupper. Oppleggene har hovedvekt på naturlig seleksjon, et sentralt tema innen evolusjonsbiologi. Prinsippene og idéene er imidlertid overførbare til andre fagfelt. 
  • Etterdønninger av Big Bang – hvordan vi måler Universets alder med mikrobølgestråling ved professor Konrad Tywoniuk
    • Hvordan startet universet, og hva vet vi egentlig om dets utvikling? I denne presentasjonen gir jeg en introduksjon til dagens kosmologiske modell, der universet begynner i en ekstremt varm og tett tilstand – det vi kaller Big Bang. Jeg vil trekke frem de viktigste observasjonene som underbygger modellen, som den kosmiske bakgrunnsstrålingen, galaksenes rødforskyvning og fordelingen av de letteste grunnstoffene. Samtidig ser vi at mye fortsatt er ukjent: størstedelen av universet består av mørk materie og mørk energi, som vi ennå ikke forstår fullt ut. Til sammen gir dette et bilde av et univers som er 13,8 milliarder år gammelt – og fortsatt fullt av mysterier.
  • Workshop: Tverrfaglige undervisningsopplegg ved postdoktor Ragnhild Gya
    • I denne workshopen får du og dine kollegaer mulighet til å utvikle egne tverrfaglige undervisningsopplegg – enten dere kommer med en idé dere vil videreutvikle, eller bare blanke ark og motivasjon.Workshopen starter med en kort introduksjon til hvorfor og hvordan vi kan jobbe tverrfaglig, inkludert noen praktiske didaktiske grep og utfordringer man kan møte på. Resten av tiden brukes til strukturert idémyldring og samarbeid, med mål om å komme så langt som mulig i å lage et konkret og brukbart opplegg.Workshopen passer best hvis du deltar sammen med én eller flere kollegaer fra andre fag, men du er også velkommen alene. Ta med nysgjerrighet og lyst til å jobbe kreativt!
  • Biomedical applications of diamond: from biointerfacing to quantum sensing ved forsker Justas Zalieckas
    • The lecture is about the use of diamond for biomedical applications such as improving biocompatibility of implants or sensing biomarkers for cancer diagnostics.
  • Genetikk og epigenetikk av kompleks trekk ved professor Stephanie Le Hellard
    • Hvordan kan man forklare på en enkel måte noe så komplekst som polygenetisk arv eller multifaktorielle trekk, når miljø og genetikk påvirker en kompleks trekk?Basert på flere år i undervisning på tverrfaglig arena og diskusjon med barna mine, har jeg lært å finne noen enkle eksempler på å forklare disse komplekse problemene. Jeg vil dele min erfaring og gi tilgang til noen enkle illustrasjoner.
  • Antibiotikaresistens og nye strategiar for behandling ved stipendiat Oda Barth Vedøy og stipendiat Bente Sved Skottvoll
    • Historisk blikk på tida før og etter introduksjon av antibiotika, korleis og kor raskt resistens blir utvikla og spreidd. Kort gjennomgang av etablerte strategiar for å førebyggje og bekjempe bakterielle infeksjonssjukdommar. Vi vil òg diskutere nyare strategiar der ein brukar levande bakteriar til å utkonkurrere sjukdomsframkallande- og antibiotikaresistente bakteriar.

Nordisk

  • Modellene forteller ved postdoktor Anne Sigrid Refsum
    • I prosjektet AI STORIES forsker vi på de underliggende narrative strukturene i språkmodeller som ChatGPT, Gemini, DeepSeek og Claude. Hva slags historier forteller disse modellene, og hvordan framstiller de Norge og norsk kultur?
  • Engelsk påvirkning – noen som bryr seg? ved professor Thorsteinn G. Indridason
    • I de siste årene har det vært uttrykt voksende bekymring over påvirkningen av engelsk språk på små språksamfunn. I innlegget blir denne påvirkningen diskutert både fra språklig og samfunnsmessig side. Hvordan kommer denne påvirkningen til syne (importord, fraser, skjult påvirkning), hvordan blir ungdommer påvirket gjennom sosial media og hva gjør myndighetene om noe for å motarbeide denne påvirkningen? Vi vil videre se på en del studier som har vært gjennomført på engelsk påvirkning i digitale og trykte medier i de siste årene ved UiB, enten det gjelder plattformer som Facebook-messenger, podkaster eller aviser. Det viser seg å være forskjell mellom talemål og skriftspråk i bruk av engelsk generelt hvor engelsk er mindre synlig i skriftspråket.
  • Hvordan og hvorfor tilpasser vi vores talesprog når vi snakker sammen i Norge og Norden? ved universitetslektor Randi Benedikte Brodersen
    • I mit foredrag beretter jeg om sproglig tilpasning i nordboeres indbyrdes kommunikation. Jeg bygger på mit afhandlingsarbejde om danskeres tilpasning til norsk i Norge og på nordisk nabosprogsforskning. Jeg giver eksempler på hvordan danskere i Norge tilpasser sig i ord og udtale, og jeg afslører også hvilke påvirkningsfaktorer der har stor og ringe betydning. Det får du at se til sidst i en visuel analyse af mine informanters tilpasning til norsk – i form af tre korrespondanceanalyse-kort [norsk: kart]. Min korrespondanceanalyse viser 49 informanter – fra Bergen, Kristiansand og Oslo – og deres tilpasning til norsk plus 12 påvirkningsfaktorer med til sammen 40 kategorier i et kompleks samspil. Kom og bliv klog på danskeres tilpasning til norsk i Norge - og få ny viden og inspiration til din undervisning – og til din egen nabosprogstilpasning!
  • Språkprat til skolen: Frå norrønt til moderne norsk - arbeid med språklege tema i norskfaget med aktive elevar ved førsteamanuensis Ragnhild Lie Anderson, lærer Ann-Kristin Molde, stipendiat Maria-Rosa Raphaela Doublet, lærer Cecilie Rathem, lærer Tore Sævrås, førsteamanuensis Ugnius Vizgirda Mikucionis, lektor Stein Wollf Frydenlund og forsker/leksikograf Klara Sjo
    • Språkprat til skolen er samansett av ei gruppe fagpersonar frå UH-sektoren og lærarar i skulen som arbeider med å laga undervisningsopplegg i språklege tema i norskfaget. Mange av opplegga tek utgangspunkt i tema frå artiklar som har vorte skrivne til det populærvitskaplege tidsskriftet Språkprat
  • Djupdykk i språkdata ved forsker/leder for ordbokmiljøet ved UiB Margunn Rauset og stipendiat Kjersti Sørum Mjelde
    • Vi skal arrangere ei praktisk økt der lærarane får møte og prøve ut ulike ressursar med store språkdata frå tekstsamlingane nytta som grunnlagsressursar til Bokmålsordboka og Nynorskordboka (ordbøkene.no) og Norsk Ordbok (beta.norsk-ordbok.no). Målet er å vise korleis lærarane kan skape engasjerande og utforskande undervisningsopplegg basert på tekstsamlingar med reell moderne språkbruk.
  • Søk i og bruk av ordbøker ved forsker/leksikograf Klara Sjo
    • Dette foredraget skal handle om kva type ordbøker som finst, kva innhald ein finn i dei ulike og korleis ein søkjer i dei. Lærarane får sjølve søkje i ulike ordbøker og lære meir om kva som skil dei frå kvarande.
  • Reminisensar frå fortida: heltar og erindring ved førsteamanuensis Jens Eike Schnall
    • Omgrepet og skiftande meining; norrøne helteskikkelser; heltedyrking; kulturell erindring; postheroiske perspektiv; døme frå norrøne tekstar.
  • Wergeland i skolen ved professor Jørgen Sejersted
    • Foredraget har bakgrunn i prosjektet "Wergeland i skolen" og vil kort ta for seg Wergelands plass i skolen historisk og fram til i dag, og vil munne ut i noen anbefalte dikt. Det vil bli tid til synspunkter og erfaringer fra salen.
  • Bjørnson og kvinnene ved stipendiat Marie Magnor
    • I mitt innlegg vil jeg presentere deler av mitt doktorgradsprosjekt, som handler om Bjørnstjerne Bjørnsons kontakt med den skandinaviske kvinnebevegelsen. Jeg vil også forsøke å koble dette til Bjørnsons stilling i norskfaget i dag: Hvilke sider ved Bjørnsons verk og virke er det som løftes frem?Blant de mannlige skandinaviske 1800-tallsforfatterne er det ingen som på samme måte som Bjørnson engasjerte seg i den nordiske kvinnefrigjøringskampen, både litterært, politisk og personlig. Han bidro sterkt til 1880-tallets seksualmoraldebatter, hvor hans syn i stor grad sammenfalt med den organiserte kvinnebevegelsen, og flere av hans litterære verker fra denne perioden fremstiller sterke og selvbevisste kvinneskikkelser som på ulike måter opponerer mot de rådende samfunnsstrukturene. Gjennom store deler av sitt virke stod han dessuten i kontakt med en rekke kvinnesaksorienterte forfattere og kritikere over hele Skandinavia.
  • Wergelands dikt om moren, døden og det hinsidige ved professor Erik Bjerck Hagen
    • Refleksjoner rundt diktene "Paa Sygelejet", "Min Moder", "Til Foraaret", "Til min Gyldenlak" og "Den smukke Familie".
  • "Hvem er jeg når jeg skriver?" Erfaringer, stil, personlighet og KI-verktøy i lese- og skriveopplæringen ved professor Eirik Vassenden
    • Med Open AIs lansering av en åpen versjon av språkmodellen ChatGPT i november 2022 oppsto umiddelbart en serie uløselige dilemmaer for alle som arbeider med å lære sine elever og studenter å mestre ulike skriftlige sjangre. I første omgang ble det fokusert på utfordringene knyttet til faglig vurdering, og dermed ble disse tekstgenererende verktøyene stemplet som "juksemaskiner", "papegøyer" og liknende ting. Denne problemstillingen har ikke blitt mindre relevant av at KI-verktøyene siden også har tatt bolig både i smarttelefoner og det meste annet av ordinær programvare, og derfra fyller alle slags funksjoner både med og uten vår viten. I dette foredraget er det betydningen av og bruken av KI-verktøy i skriftlige læringssituasjoner det handler om: Hvem er vi når vi skriver? Mister vi oss selv i den strømmen av elegant, men flat prosa som strømmer ut av språkmodellene? Hva skjer med stil og erfaringer – ja, kort sagt vår menneskelighet – når språket vårt drukner i glatte formuleringer og sveipende generaliseringer? Og hvordan skal vi overbevise våre elever og studenter om at den eneste måten å lære seg å skrive på er å skrive selv?

Norsk som andrespråk

  • Hvordan skal vi som lærere tenke om arabisk? ved førsteamanuensis Eirik Hovden
    • I dette foredraget forteller førsteamanuensis Eirik Hovden om ulike aspekter ved arabisk i Norge og andre deler av verden. Foredraget er ment for lærere som er nyskjerrige på arabisk, men som ikke har noen kunnskaper om arabisk fra før. Det blir også litt informasjon om arabiskfaget ved UiB og satt av god tid til kommentarer, spørsmål og svar.
  • Grammatisk utvikling etter første opplæringsår ved professor Ann-Kristin Helland Gujord
    • Innlegget presenterer funn frå ALAN-prosjektet (UiB/HiØ), som undersøker korleis andrespråksgrammatikken utviklar seg gjennom første opplæringsår hos 40 rett og plikt-deltakarar. Deltakarane har lite eller ingen skulebakgrunn, og dette er ei gruppe som sjeldan blir inkludert i forsking på grammatisk utvikling i andrespråk. ALAN-prosjektet bidreg med unik empiri som er relevant for praksisfeltet i vaksenopplæringa.Språket til deltakarane skil seg frå det som er vanleg i studiar av innlærarar med akademisk bakgrunn, og analysane er delvis prega av mykje usikkerheit og stor grad av tolking på grunn av tvitydigheiter i dataene knytta til mellom anna (uklar/utydeleg/uforståeleg) uttale, (lite) kontekst, underforstått informasjon, bruk av andre ressursar enn strengt verbalspråklege (som gestar og liknande) og mykje enkeltord utan klar grammatisk kontekst. I dette innlegget vil vi vise korleis vi har gått fram for å håndtere slike tvetydigheiter, og korleis vi gjennom analysar av bruk av substantiv kan seie noko om den grammatiske språkutviklinga deira både når det gjeld morfologi, morfosyntaks og syntaks.

Pedagogikk og psykologi

  • Hva slags lærere formes i dagens lærerutdanning? ved stipendiat Melissa G. Andersen
    • Presentasjon av doktoravhandling "Lærerstudenter som blir lektorer og lektorstudenter som blir lærere" (2025). Avhandlingen sammenlikner fremtidige norsklærere sin yrkesrolleforståelse i grunnskolelærerutdanning (5-10) og integrert lektorutdanning (8-13), og retter spørsmålet mot hvordan læreridentiteten og lektoridentiteten videreføres i disse to utdanningsretningene. Konklusjonen er at yrkesrollene "lærer" og "lektor" flyter inn i hverandre allerede i utdanningsprosessen, og at utdanningsinstitusjonene bidrar til å opprettholde flytende grenser mellom de to yrkesrollene.
  • Dokumentert eller udokumentert? Registrering av (og forhandling over) fraværsdata ved postdoktor Fride Haram Klykken
    • I denne presentasjonen vil jeg se på hvordan fraværsregler, skoleadministrative system og datakoder fører til aktiviteter som kan forstås som en type datapraksis i skolen. Jeg vil diskutere i hvilken grad dette får direkte innflytelse på elevers og læreres skolehverdag, gjennom formelle og uformelle relasjonelle interaksjoner, med eksempler fra klasseromsforskning.
  • Greymatter - Pedagogy between Norway and France ved førsteamanuensis Jérôme Picard
    • Since 2021, Jérôme Picard’s Greymatter research has inspired a series of design studios at KMD in Bergen, ENSAAMA in Paris, and previously BAS. The courses explore real territorial and social challenges through design & architecture—linking community, care, and sustainability. Projects such as Møvika / Ulveseth and Vaksdal Futures translate research into teaching, fostering new spatial visions for ageing, reuse, and intergenerational living.
  • Vitenskapsteori og kritisk tenkning ved professor Henrik Berg
    • En kort beskrivelse av hva vitenskapsteori er og hvordan det kan bidra til kritisk tenkning.
  • Selvregulert læring: Strategier for å styrke elevers engasjement og metakognitive ferdigheter ved professor Åge Diseth
    • Selvregulert læring (SRL) beskriver elevers evne til å styre egne læringsprosesser. Ved hjelp av læringsstrategier, motivasjon, emosjoner og innsats oppnår elever bedre læring og prestasjoner. Elever som engasjerer seg i selvregulert læring setter seg mål med egen læring. De styrer sin oppmerksomhet, og bruker hensiktsmessige læringsstrategier som repetisjon, bearbeiding og organisering av kunnskap. Til slutt overvåker de sin egen læring og justerer egne læringsstrategier. Elever som praktiserer SRL har bevissthet om egne styrker og svakheter, evne til å tilpasse strategier, utholdenhet og større tro på egen mestring. SRL fremmer elevers selvstendighet og motivasjon slik at de får et grunnlag for livslang læring. Selvregulert læring består av tre faser: forberedelse (målsetting), utførelse (bruk av læringsstrategier) og vurdering (refleksjon over egen læringsprosess). I disse fasene bruker elever kognisjon (kunnskap og forståelse), metakognisjon (bevissthet om egne læreprosesser), motivasjon (vilje til å bruke læringsstrategier), emosjoner (følelser) og selvregulering for å fremme egen læring. Selvregulering er evnen til å styre tanker, følelser, oppmerksomhet og handlinger for å engasjere seg i læringsaktiviteter. Som lærer kan du gjøre mye for å fremme elevers selvregulerte læring. Elever kan oppfordres til å velge egne læringsaktiviteter, få kontroll over egen læring, og vurdere sitt eget arbeid. Det er også viktig å støtte elevers utvikling av egne læringsstrategier og gi vurderinger som informerer elever om egen fremgang. Til slutt er det nyttig å engasjere elever i å løse komplekse oppgaver og tilpasse læringsaktiviteter til deres ferdighetsnivå. Denne presentasjonen gir eksempler på hvordan vi som lærere kan fremme elevers selvregulerte læring.
  • Psykososialt tryggleiksklima for førebygging av mobbing på arbeidsplassen ved ph.d kandidat Kristina V. Hamre
    • De siste årene har jeg arbeidet med å identifisere organisatoriske faktorer som har betydning for forekomst av negativ atferd og mobbing i arbeidslivet. Målet med forskningen er å gi ledere og organisasjoner konkret kunnskap om hvilke forhold som kan være relevante, samt metoder for å jobbe proaktivt mot eksponering og opplevelser av negativ atferd – slik som mobbing.Studien jeg har gjennomført er basert på data samlet inn fra videregående skoler i Vestland fylke. Det betyr at funnene er direkte knyttet til forhold i utdanningssektoren, og gir dermed konkret innsikt skoleorganisasjoner, og korleis arbeide for å fremme et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.
  • Kjønnsmangfold i klasserommet ved professor Norman Anderssen
    • Flere barn og unge enn før har i dag en kjønnsidentitet som er annerledes enn det som ble registrert ved fødselen. Foredraget så langt er tenkt som følger. i) dagens betegnelser, helsehjelp i dag, utfordringer for dem det gjelder; ii) kjønn som slagmark for markering av verdipolitiske standpunkter; iii) utfordringer knyttet til kjønnsmangfold som lærere står overfor i klasserommet. Det vil settes av minst 10 minutter til diskusjon og samtale.
  • Søvn og skole - og utfordrende kombinasjon for ungdom ved professor Ståle Pallesen
    • Foredraget vil ta for seg utfordringer som særlig ungdom har vedr søvn og skolefungering.Foredraget vil gi en kort oversikt over hva søvn er, hvordan det måles, søvnbehov og endringer i søvnen med alder og og de utfordringer som særlig unge har vedr søvn og skolegang. 
  • Hvordan kan vi forstå ungdom med selvskading og sterke følelsesvansker? ved overlege/professor Gro Janne H. Wergeland og psykologispesialist/ph.d stipendiat Anne Mari Syvertsen
    • Selvskading hos ungdom, hva vet vi de strever med og hvordan kan vi forstå og møte dem i vanskene deres. Foredrag og spørsmål
  • ADHD: Quo vadis? ved fastlege/professor allmennmedisin Thomas Mildestvedt og barnepsykolog Ragnhild Bentung Lygre
    • Hva er en diagnose- hvordan kan vi forklare eksplosjonen av ADHD diagnoser?Det er et økende antall elever med ADHD-diagnose.Dette fører til økt press på skolen for å tilpasse, inkludere og samarbeide med helsetjenester.Samtidig: lærere melder om manglende ressurser, kompetanse og tid.I denne seansen ønsker vi å dele perspektiver fra helsetjenesten og invitere lærere inn til å se på en felles vei videre med denne store elevgruppen. Aktuelle spørsmål er mange, og deltagere skal få stemme frem hvilke(t) tema de vil diskutere ved hjelp av digitalt mentimeter:
      • Samarbeid skole–helsetjeneste - Hvordan fungerer samarbeidet i dag mellom skole og BUP/fastlege/PPT? Hva savner lærere i dette samarbeidet? Hvem har ansvar for oppfølging – og hvem bør ha det?
      • Diagnostisering og tilrettelegging - Oppleves diagnosen som et hjelpemiddel eller en begrensning? Hvordan påvirker en ADHD-diagnose forventningene til eleven – både positivt og negativt? Er det for mye fokus på medisinering fremfor pedagogiske tiltak?
      • Lærerens rolle og handlingsrom - Har lærere nok kompetanse og støtte til å møte elever med ADHD? Hva slags kompetanseheving trengs? Hvordan kan skolen jobbe mer forebyggende?
      • Inkludering og klassemiljø - Hvordan påvirker ADHD-elever klassemiljøet – og hvordan påvirker klassemiljøet dem? Er det rom for fleksible løsninger (f.eks. alternative læringsarenaer, pauser, fysisk aktivitet)?
      • Systemkritikk og fremtid - Er dagens skolemodell for rigid for elever med ADHD? Hva må endres i systemet for at skolen skal være inkluderende for alle? Quo vadis – hvor går vi videre?
  • God formidling = Tilgjengelig digitalt læringsmateriell ved seniorrådgiver Ellen Lien
    • Universell utforming av undervisningen er ikke bare et lovkrav, men også nødvendig for for å oppnå inkludering. Studenter melder om store mangler i det digitale læringsmaterialet de blir presentert for, og vi i UiB Universell tror at dette handler om manglende kompetanse innen dette fagfeltet.Målet for denne presentasjonen er å gi et kortfattet bilde av dagens situasjon og litt opplæring i de enkleste grepene man kan gjøre for å tilgjengeliggjøre det digitale materialet sitt.

Samfunnsfagene

  • Engelsk påvirkning – noen som bryr seg? ved professor Thorsteinn G. Indridason
    • I de siste årene har det vært uttrykt voksende bekymring over påvirkningen av engelsk språk på små språksamfunn. I innlegget blir denne påvirkningen diskutert både fra språklig og samfunnsmessig side. Hvordan kommer denne påvirkningen til syne (importord, fraser, skjult påvirkning), hvordan blir ungdommer påvirket gjennom sosial media og hva gjør myndighetene om noe for å motarbeide denne påvirkningen? Vi vil videre se på en del studier som har vært gjennomført på engelsk påvirkning i digitale og trykte medier i de siste årene ved UiB, enten det gjelder plattformer som Facebook-messenger, podkaster eller aviser. Det viser seg å være forskjell mellom talemål og skriftspråk i bruk av engelsk generelt hvor engelsk er mindre synlig i skriftspråket.
  • Maskulinitet på videregående – kjønn, status og sosial posisjon blant tenåringsgutter ved førstelektor Synnøve Lindtner
    • Foredraget tar for seg hvordan 35 norske tenåringsgutter snakker om gaming og maskulinitet i fokusgruppeintervjuer. Resultatene viser tydelige mønstre: Alle guttene beskriver gaming som et rom for guttefellesskap, men gutter fra skoler med høyt karaktersnitt tonet ned betydningen av kjønn og distanserte seg fra stereotypiske maskuline gamere. Gutter fra skoler med middels til lavere karaktersnitt koblet gaming oftere til det å «være mann» og fremhevet tradisjonelle maskuline idealer.Ved å trekke på diskurspsykologi, feministisk klasseanalyse og teorier om symbolsk grensarbeid, argumenteres det for at gutter i disse settingene bruker maskulinitetsprat som et symbolsk verktøy for å forhandle ikke bare kjønn, men også tilhørighet, verdighet og sosial posisjon. Foredraget bidrar til den bredere debatten om hvordan klasse, status og kjønn henger sammen i gutters hverdagspraksiser.
  • How Insecurity, Threats and War Shapes Our Political Attitudes and Behavior ved professor Carlo Koos
    • In the years after the Cold War, armed conflict seemed far away for many Europeans. But the Russian invasion of Ukraine brought war back to the heart of Europe, reminding us that insecurity is never truly distant. Today, according to the International Committee of the Red Cross, two billion people, one quarter of the world’s population, live in fragile, violent, or insecure environments. Experiences of violence and threat do not only affect people’s daily survival; they also shape how we think, feel, and act. How do fear, loss, and insecurity change our political attitudes? Does conflict make people more conservative or more liberal? Can hardship foster empathy and solidarity, and if so, toward whom? This talk draws on recent political science research to explore these questions. Importantly, it also shows that political science as a field of study is not only about parties, elections, and parliaments, but also about security, war, humanitarian crises, and the everyday struggles of people in insecure environments. By connecting global challenges to individual lives, political science helps us understand the world around us.
  • Hva kan man lære om politikk og samfunn fra superheltfilmer? ved førsteamanuensis Martina Vukasovic 
    • Superheltfilmer, enten de er en del av store franchiser (f.eks. Marvel- eller DC-filmuniverser) eller frittstående prosjekter (Everything everywhere all at once), har vært kjennetegnet på populærkulturen i flere tiår. De bygger ofte på en rik tradisjon av andre populærkultursjangre (tegneserier, ungdomslitteratur), og har vært enormt populære, spesielt blant de yngre generasjonene.Men er det mer ved dette enn bare underholdning? Hva slags fortellinger om politikk og samfunn promoteres og reproduseres gjennom sjangeren? I hvilken grad, om i det hele tatt, speiler superheltfilmer samtidige debatter og utviklinger, f.eks. angående kvinners og minoritetsrettigheter, likestilling, inkludering, geopolitiske spenninger, nykolonialisme, klimakrise?Basert på noen få eksempler fra kjente filmer, vil foredraget demonstrere hvordan superheltfilmer spesielt, og populærkultur mer generelt, kan brukes i undervisning om politikk og samfunn.
  • Populisme i norsk politikk ved professor Anne Lise Fimreite
    • Begrepet POPULISME møter vi ofte i omtale av politiske strømninger både her hjemme, i Europa og i verden ellers. Hva er populisme, og har vi populisme i Norge? Foredraget vil si noe om hvordan vi kan forstå populisme, og gi eksempler på populisme i Norge, både historisk og i dag. Foredraget tar utgangspunkt i et kapittel skrevet til den nye "Oxford Handbook of Norwegian Politics" som lanseres høsten 2025 og som omhandler svært mange områder av norsk politikk og norske politiske forhold.
  • Palestina i Bergen: Flyktningers hverdag i UiBs Billedsamling ved fotoarkivar/rådgiver Olaf Knarvik
    • Billedsamlingen viser fotografier som dokumenterer livet til palestinske flyktninger i Midtøsten på 1950- og 60-tallet. Bildene ble tatt på oppdrag for FN-organisasjonen UNRWA, og gir et sjeldent innblikk i hverdagen til palestinere.Disse fotosamlingene er tilgjengelige via Universitetsbibliotekets søkeportal marcus.uib.no. De bidrar til å bevare og dokumentere palestinernes historie, og gir oss anledning til å reflektere over hvordan arkivmateriale kan hjelpe til å forstå både historiske og aktuelle hendelser. I lys av dagens situasjon i Gaza danner bildene en viktig kilde til innsikt og ettertanke.
  • Politikkforståelse som nøkkel til demokratisk dannelse ved stipendiat Synne Lysberg
    • Politikk handler ikke bare om valg og partier – det handler om hvem som får bestemme, og hvordan politiske beslutninger tas. I dette innlegget ser vi på hvorfor det er viktig at barn og unge lærer hvordan politikk fungerer, og hvordan det påvirker oss alle. Når fraværsgrensen i videregående skole endres, er det resultatet av politiske prioriteringer – men det oppleves direkte av elever og lærere. Når det innføres nye krav til digital kompetanse eller bærekraft i læreplanene, er det ikke bare pedagogiske valg, men politiske beslutninger som reflekterer verdier og mål for samfunnet.Eksempler som dette viser hvordan politiske prosesser former hverdagen, og hvordan lærere kan bruke dette til å styrke elevers forståelse av samfunnet de er en del av. Målet er å inspirere til undervisning som fremmer kritisk tenkning, engasjement og demokratisk dannelse.
  • Hva slags lærere formes i dagens lærerutdanning? ved stipendiat Melissa G. Andersen
    • Presentasjon av doktoravhandling "Lærerstudenter som blir lektorer og lektorstudenter som blir lærere" (2025). Avhandlingen sammenlikner fremtidige norsklærere sin yrkesrolleforståelse i grunnskolelærerutdanning (5-10) og integrert lektorutdanning (8-13), og retter spørsmålet mot hvordan læreridentiteten og lektoridentiteten videreføres i disse to utdanningsretningene. Konklusjonen er at yrkesrollene "lærer" og "lektor" flyter inn i hverandre allerede i utdanningsprosessen, og at utdanningsinstitusjonene bidrar til å opprettholde flytende grenser mellom de to yrkesrollene.
  • På Marshalløyene spiser de hund ved posdoktor Ola G. Berta
    • Et innlegg om kulturforståelse, komparasjon og interkulturell kompetanse. Hovedvekten vil ligge på kompetansemål i programfaget Sosiologi og sosialantropologi, men innlegget vil også gå i dialog med den generelle læreplanen.
  • Hybridkrigføring - Norge i en ny sikkerhetspolitisk situasjon ved professor Kjetil Børhaug og statsviter Åse Gilje Østensen fra Sjøkrigsskolen 
    • De sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge er i rask endring, og hybridkrigføring har blitt et sentralt begrep som betegner et endret trusselbilde. Åse Gilje Østensen er statsviter og arbeider med sikkerhetspolitiske tema på Sjøkrigsskolen. 
  • Litteratur og motstandskraft: Eksempler fra Ukraina ved professor Ingunn Lunde
    • Litteraturen har spilt en sentral rolle i Ukrainas historie og er en viktig markør for identitet, uavhengighet og motstandskraft. I en angrepskrig der Russland ikke bare systematisk ødelegger biblioteker, museer, arkiver og minnesmerker, men også driver intens russifisering i okkuperte områder av Ukraina, blir ukrainsk kultur og litteratur en kilde til styrke, samhold og solidaritet. Ukrainas litteratur har en sterk kobling til verdier som frihet og uavhengighet, som igjen henger sammen med vilkårene den har utviklet seg under. Bli med på et dypdykk i Ukrainas litteratur og få tips om bøker som er tilgjengelige på norsk!
  • Straffens formål ved stipendiat Kelly Solem-Young
    • Straffens formål er et gjennomgripende tema i strafferetten. Det har betydning på mange måter, for eksempel som begrunnelse for lovgiver ved fastsettelsen av strafferammen i lovbestemmelser, som hensyn ved den konkrete straffutmålingen og som vilkår for domstolens valg mellom ubetinget fengsel og samfunnsstraff.
  • Ny valglov og Stortingsvalget 2025 - juridiske og politiske konsekvenser ved professor Eirik Holmøyvik og professor Johan Giertsen
    • Professorer i rettsvitenskap Eirik Holmøyvik og Johan Giertsen satt begge i valglovutvalget. De samtaler om hvilke implikasjoner denne nye loven hadde for stortingsvalget 2025. Det loves god stemning!
  • Hvordan undervise om rasisme? ved ph.d/undervisningsleder Solveig Moldrheim fra Raftostiftelsen
    • Rasisme er et betent tema som mange lærere gruer seg til for å undervise i. En årsak kan være at i klasserommet sitter det både elever som selv har erfart rasisme og elever som har brukt rasistiske skjellsord. Legger vi til at mange lærere selv er majoritetshvite og ikke har egen erfaring å bygge på, er det lett å forstå en berøringsangst.Raftostiftelsen har gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet Ka'brasu latt 15 ungdommer prøve ut 6 ulike opplegg for rasismeundervisning. Etter hvert opplegg, ble ungdommene intervjuet. Tendensene i materiale ble levert tilbake til ungdommene som laget 7 råd til lærere. På dette foredraget får du en gjennomgang av de 7 rådene.

Andre fremmedspråk

  • Grafiske romaner i fremmedspråkene - eksempler fra fransk, italiensk og spansk ved førsteamanuensis Camilla Skalle
    • Mangfold, demokrati og medborgerskap er i økende grad relevante tema i fremmedspråksklasserommet, noe som også gjenspeiles i læreplanen og i det europeiske rammeverket for språk. Fremmedspråkene er en spennende arena for å jobbe med disse temaene, men mangel på passende læremidler kan være en hindring for å gjennomføre dette. Kan arbeid med litterære tekster tilføre fremmedspråkundervisningen en måte å arbeide med disse temaene?I vår presentasjon ønsker vi å fokusere spesielt på hvordan grafisk litteratur, slik som tegneserier og grafiske romaner, kan brukes i fremmedspråkundervisningen. Vi mener at slike tekster er et egnet medium ettersom kombinasjonen tekst-bilde gjør det mulig å utforske tekstens mening selv for elever på begynnerstadiet i målspråket. Vi kommer til å vise frem konkrete eksempler på hvordan grafisk litteratur kan brukes i fagene fransk, italiensk og spansk både for å jobbe med språkinnlæring og for å jobbe med temaene mangfold, demokrati og medborgerskap.
  • Cultural Cognitive Research on the Myth of water and Metaphor of Water ved professor Yanyan Pan
    • Cognitive linguistics, a usage-based approach, inevitably involves social and cultural factors. Following the socio turn in cognitive linguistics, its cultural turn is a natural extension and complement to the epistemology of experiential philosophy. Mythology is seen as a mirror of culture and a reflection of social structure. Idioms related to rain and water not only reflect human’s cognition and experience of rain and water, but also demonstrate the diversity and uniqueness of Eastern and Western cultures. Drawing on the concept of “cultural cognition” from cultural linguistics, this study focuses on idioms related to rain/water in English and Chinese from the perspective of "cultural metaphor," exploring the perception, experience, understanding, and transformation of rain/water in Eastern and Western cultures, revealing cultural characteristics and their mythological foundation. The research is of great significance in further advancing the cultural turn of cognitive linguistics and enriching the research content of cultural linguistics, providing insights and references for intercultural communication, translation studies, and foreign language teaching.
  • Hvordan skal vi som lærere tenke om arabisk? ved førsteamanuensis Eirik Hovden
    • I dette foredraget forteller førsteamanuensis Eirik Hovden om ulike aspekter ved arabisk i Norge og andre deler av verden. Foredraget er ment for lærere som er nyskjerrige på arabisk, men som ikke har noen kunnskaper om arabisk fra før. Det blir også litt informasjon om arabiskfaget ved UiB og satt av god tid til kommentarer, spørsmål og svar.
  • Litteratur og motstandskraft: Eksempler fra Ukraina ved professor Ingunn Lunde
    • Litteraturen har spilt en sentral rolle i Ukrainas historie og er en viktig markør for identitet, uavhengighet og motstandskraft. I en angrepskrig der Russland ikke bare systematisk ødelegger biblioteker, museer, arkiver og minnesmerker, men også driver intens russifisering i okkuperte områder av Ukraina, blir ukrainsk kultur og litteratur en kilde til styrke, samhold og solidaritet. Ukrainas litteratur har en sterk kobling til verdier som frihet og uavhengighet, som igjen henger sammen med vilkårene den har utviklet seg under. Bli med på et dypdykk i Ukrainas litteratur og få tips om bøker som er tilgjengelige på norsk!

Varierte tema

  • Hvordan jobbe utforskende i klasserommet? ved rådgiver Marita Kristiansen fra Holbergprisen
    •  Vi vil presentere ulike forslag til hvordan man kan jobbe utforskende i samfunnsfagene og de humanistiske fagene. Her kommer vi til å dele undervisningsopplegg som hjelper elevene å utvikle redskaper for å håndtere en forvirrende medievirkelighet, bli flinkere til å lese kritisk, forstå hvordan kunnskap blir til og lette overgangen til høyere utdanning ved å både lese og skrive akademiske tekster.Vi kommer fra Holbergprisen i skolen, som er et tilbud for elever og lærere i videregående. Et viktig mål for vårt arbeid er å skape en arena hvor elever og lærere kan møte representanter fra forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. Elevene får muligheten til å gjennomføre sine egne forskningsprosjekter, med veiledning fra erfarne forskere. Undervisningsoppleggene våre er laget for elever i videregående skole, men vil også kunne være relevante for 10. trinn. 
  • Hvordan undervise om rasisme? ved ph.d/undervisningsleder Solveig Moldrheim fra Raftostiftelsen
    • Rasisme er et betent tema som mange lærere gruer seg til for å undervise i. En årsak kan være at i klasserommet sitter det både elever som selv har erfart rasisme og elever som har brukt rasistiske skjellsord. Legger vi til at mange lærere selv er majoritetshvite og ikke har egen erfaring å bygge på, er det lett å forstå en berøringsangst.Raftostiftelsen har gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet Ka'brasu latt 15 ungdommer prøve ut 6 ulike opplegg for rasismeundervisning. Etter hvert opplegg, ble ungdommene intervjuet. Tendensene i materiale ble levert tilbake til ungdommene som laget 7 råd til lærere. På dette foredraget får du en gjennomgang av de 7 rådene.
  • Kjønn og seksualitet i polariserte klasserom ved seniorrådgiver undervisning Marianne Støle-Nilsen og undervisningsrådgiver Jan Morten Rønne fra Raftostiftelsen
    • Sosiale medier driver ulike kjønn i hver sin retning, og elevene møter i klasserommet med hver sin virkelighetsforståelse. Dette kan være krevende for lærere, men det hjelper å vite hvor polariseringen kommer fra. I dette foredraget gis et innblikk i gutter og jenters feed på sosiale medier. Du vil også få tips til undervisning om kjønn og seksualitet, og verktøy til å skape konstruktive samtaler og gode fellesskap i klasserommet.
  • God formidling = Tilgjengelig digitalt læringsmateriell ved seniorrådgiver Ellen Lien
    • Universell utforming av undervisningen er ikke bare et lovkrav, men også nødvendig for for å oppnå inkludering. Studenter melder om store mangler i det digitale læringsmaterialet de blir presentert for, og vi i UiB Universell tror at dette handler om manglende kompetanse innen dette fagfeltet.Målet for denne presentasjonen er å gi et kortfattet bilde av dagens situasjon og litt opplæring i de enkleste grepene man kan gjøre for å tilgjengeliggjøre det digitale materialet sitt.
  • Ingen tid, ingen kos ved førsteamanuensis Melanie Regine Hack
    • Foredraget vil belyse aktuelle rettslige diskusjoner rundt arbeidstid og spørsmålet om hvordan man kan skape en bedre work-life balance.
  • Viten-TV i skolen - strømmeplattform til fri bruk for alle ved nasjonal kurator for Viten-TV Ingrid Spildo Nordhuus
    • Viten-TV er en ny og åpen strømmeplattform for forskning- og kunnskapsformidling direkte fra universitet- og høyskolesektoren i Norge. Her finner du trygt og relevant innhold til undervisning, leksehjelp og faglig inspirasjon. Alt innhold er produsert av eller i samarbeid med fagmiljøene, og formidlet uten algoritmer, reklame, sensur eller avhengighet til teknologigiganter. Helt gratis og uten innlogging.Jeg kan gjerne ha 2 foredrag på 30 minutter om det er mulig, for å dele informasjon om Viten-TV. Hva det er, hvordan det har blitt til og hvordan bruke Viten-TV.

Universitetsmuseet og Universitetsbiblioteket

  • Kildespillet ved universitetsbibliotekar/faglig leder for utdanningsstøtte Ingunn Rødland
    • Vi har utviklet et fysisk brettspill der hensikten er at spillerne skal bruke dette som utgangspunkt for en samtale om egenarten til ulike informasjonskilder, og dermed også få en forståelse om hvordan man bør forholde seg til, og bruke ulike kilder i akademisk sammenheng. Et brettspill er «immersive» og kan derfor skape en annerledes motivasjon for læring. Illustrasjonene er laget med kunstig intelligens og er visuelt ulike for å støtte hukommelsesfunksjonen. Spillet er også ment som et bidrag til å styrke psykologisk trygghet ved å skape en læringssituasjon med lavt press. Mer informasjon om spiller finnes på denne nettsiden Opplegget er tenkt som en workshop på 3o min:
      • 10 min introduksjon om hvordan spilllet er tenkt brukt
      • 20 min der deltagerne får prøve spillet selv i grupper på 3-4 personer
      • 10 min til spørsmål og diskusjon
  • Palestina i Bergen: Flyktningers hverdag i UiBs Billedsamling ved fotoarkivar/rådgiver Olaf Knarvik
    • Billedsamlingen viser fotografier som dokumenterer livet til palestinske flyktninger i Midtøsten på 1950- og 60-tallet. Bildene ble tatt på oppdrag for FN-organisasjonen UNRWA, og gir et sjeldent innblikk i hverdagen til palestinere.Disse fotosamlingene er tilgjengelige via Universitetsbibliotekets søkeportal marcus.uib.no. De bidrar til å bevare og dokumentere palestinernes historie, og gir oss anledning til å reflektere over hvordan arkivmateriale kan hjelpe til å forstå både historiske og aktuelle hendelser. I lys av dagens situasjon i Gaza danner bildene en viktig kilde til innsikt og ettertanke.
  • Skeiv historie, kildebruk og bærekraft: Noen smakebiter på hva elever og lærere kan bruke Universitetsbiblioteket til ved førstebibliotekar Eli Heldaas Seland, førstebibliotekar Caroline Armitage, førstebibliotekar Runar Jordåen, universitetsbibliotekar Kathrine Cohen, førstebibliotekar Johannes Servan og førsteamanuensis Mette Hansen
    • Skeivt arkiv har nasjonalt ansvar for å dokumentere og formidle skeiv historie. Nettsidene er en ressurs også for skoleelever, og lærere og elever kan ta kontakt om de trenger hjelp til prosjekter. Vi forteller om arkivet og formidlingstilbudet vårt.Søk & Skriv er en nettressurs om blant annet informasjonssøk, skriving og kildebruk, og kan være et nyttig redskap både til bruk for lærere i undervisning og for elever som skal skrive oppgaver. Vi demonstrerer og svarer på spørsmål.Nettsiden Finn bærekraftsforskning er laget for å gjøre det enklere å finne fram til norsk forskning som kan være relevant for bærekraftsmålene. Vi gir en kort demonstrasjon av siden, viser hvordan den kan brukes i undervisning, og svarer på spørsmål.
  • Undervisningstilbud ved Universitetsmuseet ved undervisningsleder ved Universitetsmuseet Odette Tetlie og seniorkonsulent/museumspedagog Ida Sagen
    • Universitetsmuseet i Bergen tilbyr en rekke undervisningsopplegg for skoleklasser, med faglig forankring og engasjerende formidling. I denne presentasjonen får du en smakebit på tilbudet for ungdomstrinn og videregående skole, med særlig vekt på opplegget "Bærekraftige spor", et samarbeid med Raftostiftelsen og VilVite.Vi har god kapasitet til å ta imot skoleklasser, tilbudet er alltid gratis, og undervisningen kan enkelt integreres i skolens læringsarbeid. Velkommen til et spennende seminar i det vakre museumsbygget!
05.12.2025