Ny teori belyser spill som relasjonelle, virtuelle miljøer

På tross av stigende folkelig og vitenskapelig interesse for dataspill mangler det fortsatt grunnleggende teorier som kartlegger forholdet mellom elementene man kan studere i en spillanalyse.

I beslektede vitenskaper, som litteraturvitenskap, kan vi redegjøre for hva en karakter er, og i filmvitenskapen kan vi diskutere måten kameraføring påvirker atmosfæren i en film. Før vi kan lage tilsvarende analyser av spill, må vi forstå de mest fundamentale komponentene i spillene.

Målet med denne avhandlingen er å bidra til en formalistisk forståelse av utvalgte elementer i dataspill. Teorien er utviklet fra analyse av 99 dataspill publisert i årene 1978 – 2018, på tvers av 18 ulike spillplattformer.

Avhandlingen presenterer et teoretisk rammeverk som beskriver funksjonaliteten til og forholdet mellom virtuelle miljøer og spiller-objekter – det vil si de virtuelle rom eller verdener spillet foregår i, og det eller de objektene i disse rommene som spilleren kan manipulere i spillet.

En del av dette rammeverket er PO-VE-modellen (player object - virtual environment). Uansett om modellen brukes til historiske analyser, komparative innsikter, eller som tillegg til andre analyseredskaper, retter modellen fokus mot relasjonene mellom de forskjellige objektene i virtuelle miljøer (alt fra stener og trær til fiender og trylledrikker) og spiller-objektet. Analyser basert på PO-VE modellen vil dermed gi innsikter i måten forholdet mellom objekter og spill-objekt(er) i det virtuelle miljøet påvirker det spiller-objekt-funderte mulighetsrommet for spilleren.

Personalia

Ea Christina Willumsen (f. 1993) arbeider som Medieforsker ved DR (Danmarks Radio, Danish Broadcast Corporation) i København. Hun har en BA i Kommunikation og Datalogi fra Roskilde Universitet og en Cand.Scient.IT i Spilanalyse fra IT Universitetet i København. Avhandlingsarbeidet ble utført fra desember 2016 – mars 2021 ved Universitetet i Bergen, Institutt for informasjons- og medievitenskap.