Hvilken kunnskap forvaltes i musikkutøving?

Hvilke måter å spille og synge på er verdsatte og ønskelige, og hvordan fremmes disse? Hvilke måter å spille og synge på er uønskede, og hvordan elimineres disse?

Grammatikk, vanligvis forstått som å bestå av syntaktiske og semantiske regler, er hos Wittgenstein det videre og mer flyktige systemet av regler som regulerer hvordan bruk av ord tillates å gi mening i kulturelle praksiser. Avhandlingens tittel fremkommer av et lignende grammatikkbegrep applisert på utøvende musikkpraksiser, der parallellen til språkbruk er bruk av måter å spille og synge på. Gjennom tre casestudier peker avhandlingen mot nonverbale intersubjektive rasjonaliteter i musikkutøving, begrepsfestet som grammatikker – casespesifikke samlinger av regler for spille- og syngemåter.

Bergensskolen i estetikk representert ved Kjell S. Johannessen og hans Wittgenstein-funderte begrep om estetisk praksis er det filosofiske startpunktet i arbeidet.

Forskningsmetoden som brukes i feltarbeidene er strukturert videobasert observasjon. Casene er tre eksperter som leder musikalske praksiser: en fiolinist som leder et europeisk klassisk strykeorkester, en sanger som underviser i norsk vokal folkemusikk, og en trompetist og dirigent som leder et storband i amerikansk stil som spiller jazz.

Et sentralt funn er at grammatikkene i de tre casene er ulike, med motstridende idealer. I strykeorkestercasen er reglene klare og idealet er en høy grad av homogenitet. I folkesangcasen er det regler knyttet til individer og tradisjoner, men hovedfunnet er stort mangfold og heterogenitet. Storbandcasen er i en mellomposisjon, siden improvisasjon i jazz kan forstås som preget av heterogenitet, mens ensemblespill i et storband er preget av homogenitet, styrt av en grammatikk som i stor grad er forskjellig fra den man finner i strykeorkesteret.

Å finne felles tema i de ulike grammatikkene ga grunnlaget for en oppfatning av musikkutøving som viste større likheter mellom casene på et mer abstrakt nivå.

Avhandlingen kan utdype bevisstheten om musikalsk mangfold ved å vise at måter å spille og synge på som er verdsatt i noen sammenhenger er uønsket i andre.

Personalia

Tom Eide Osa (f. 1962) er cand.philol. fra Høgskolen i Bergen (2000, musikkpedagogikk) og cand.mag. fra Bergen Musikkonservatorium (1986, faglærer/trompet), i tillegg til studier i blant annet filosofisk estetikk fra Universitetet i Bergen. Veiledere har vært professor Frode Thorsen og professor emeritus Kjell S. Johannessen, begge UiB.

Osa er ansatt som førstelektor ved Griegakademiet – Institutt for musikk, tilknyttet PPU i kunst, musikk og design.