Jubileumsseminar: EMKs betydning for Norge
I anledning Den europeiske menneskerettskonvensjonen sitt 70-årsjubileum inviterte Forskergruppen for rettsstat ved UiB og Norges institusjon for menneskerettigheter til digitalt seminar.
Hovedinnhold
4. november 2020 var det 70 år siden Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) ble undertegnet i Roma. I løpet av konvensjonens levetid har den utviklet seg til å bli et rettslig instrument med stor praktisk betydning og gjennomslagskraft i mange land. Konvensjonen gjelder for over 830 millioner mennesker i 47 land, og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avsier nå om lag 1.000 dommer årlig.
Norge ratifiserte konvensjonen i 1952 og inkorporerte den i norsk rett i 1999 ved menneskerettsloven. EMK har påvirket rettsutviklingen i Norge på en rekke rettsområder, blant annet innenfor straffeprosess, utlendingsfeltet, ytrings- og pressefrihet, barnevern og eiendomsrett. Konvensjonen har også vært et av flere omdreiningspunkter for diskusjoner om forholdet mellom flertallsstyre og mindretallsvern, maktfordeling, rettsliggjøring og rettens internasjonalisering.
Forskergruppen for rettsstat og Institusjon for menneskerettigheter inviterte i den forbindelse til digitalt seminar.
Program:
- Velkommen v/ professor Ragna Aarli (UiB) og direktør Adele Matheson Mestad (NIM)
- EMK og Norge – sett fra Oslo v/ utenriksminister Ine Eriksen Søreide
- EMK og Norge – sett fra Strasbourg v/ dommer i EMD, Arnfinn Bårdsen
- Tilbakeblikk på tiden i EMD v/Hanne Sophie Greve (dommer 1998–2004)Sverre Erik Jebens (dommer 2004–2011)Erik Møse (dommer 2011–2018)
- Kommentarer v/Professor Jørgen Aall (UiB)Advokat og tidligere direktør ved Institut for Menneskerettigheder, Jonas Christoffersen
- Avsluttende refleksjoner v/ professor Eirik Holmøyvik (UiB)
Opptak av seminaret
