UiB med støtte til pilotprosjekter

Bachelorprogrammet i fysikk og profesjonsstudiet i medisin ble tildelt en million kroner hver, mens laboratorieundervisningen i kjemi fikk 600 000 kroner. Midlene vil gå til omstrukturering og oppdatering av utdanningene for å innlemme digital kunnskap og forståelse i hele studieløpet for studentene. 

Digitaliseringen har ført til endringer i fagdisiplinene og i måten de praktiseres på. Alle fagområder har fått både nye forskningsmetoder og nye forskningstema på grunn av teknologiutvikling, spesielt kunstig intelligens. Denne utviklingen har også påvirket yrkesutøvelsen på tvers av ulike bransjer. 

Skal forme morgendagens samfunn
UiBs strategi har en visjon om å utdanne kandidater som kan forme morgendagens samfunn, arbeids- og næringsliv. Som et av virkemidlene for å nå visjonen og ambisjonene, nevner strategien at UiB skal tilby studentene opplæring i digital forståelse, kunnskap og kompetanse uavhengig av deres studieprogram og nivå.  

- Arbeidslivet og samfunnet generelt blir i økende grad avhengig av beslutninger basert på innsikt fra data og digitale verktøy og metoder. Derfor vil vi utdanne kandidater som ikke bare er eksperter innenfor sitt fagfelt, men som også er i stand til å forstå relevant teknologi som endrer fagfeltet og yrkesutøvelsen, sier prorektor Pinar Heggernes. 

Invitert til å søke om midler
Fagmiljøene ved UiB som ønsker å redesigne studieprogrammene for å imøtekomme denne utviklingen, ble invitert til å søke om midler til pilotprosjekter.  

Ved profesjonsstudiet i medisin ser man behovet for en redesignprosess der kunstig intelligens (KI) inkluderes i utdanning allerede fra første studieår. Studentene må lære hva KI og maskinlæring er, hvordan dette kan benyttes i medisinsk sammenheng og hvilke risikomomenter dette innebærer. 

- En leges hverdag vil inkludere kunstig intelligens i en eller annen form i ganske nær fremtid. På noen felter er dette i daglig bruk allerede. De må forstå hvordan KI virker for å utvikle en god balanse mellom tillit og skepsis, sier visedekan for utdanning ved Det medisinske fakultetet, professor Marit Øilo. 

Behov for økt digital kunnskap
Bachelorprogrammet i fysikk inkluderer i dag ikke nok digital kunnskap i forhold til hva som er relevant å kunne for en fysiker. Programmering og numeriske algoritmer er sentrale verktøy i fysikk, og aktuelle jobber for fysikere omfatter som oftest programmering, digital dataanalyse eller utarbeiding og kyndig bruk av numeriske algoritmer. 

- Målet vårt med dette prosjektet er å bidra til at fysikkutdanningen blir mer fremtidsrettet og relevant, både for forskning og for næringsliv. Det er viktig for oss at prosjektet er forskningsbasert, så derfor utvikler vi spørreskjemaer som skal måle effekten etter hvert som det blir implementert, forteller professor ved Institutt for fysikk og teknologi, Johan Alme.  

Kjemisk Institutt har fått støtte til å lage en «parallell tvilling» til kjemilaboratoriet, hvor 360°‐video gir en virtuell representasjon som studentene benytter til å bli kjent med rommet man jobber i. Det skjer en gradvis automatisering av rutineoperasjoner på laboratoriet, og det er viktig at framtidens kjemikere vil kunne planlegge og velge mellom manuell utførelse, når det er hensiktsmessig, og automatisert utførelse av lengre serier av eksperimenter. Laboratoriet brukes til utdanningsprogram innen kjemi, nanoteknologi og medisinsk teknologi. I tillegg er instituttet partnerinstitutt for utdanning i farmasi-, energi- og lektorutdanningen.

- Kjemilaboratoriet som læringsarena er under utvikling, og dette prosjektet vil gi oss mulighet til å skape en digital plattform for laboratoriet, sier utdanningsleder Monica Jordheim.   

- Den digitale lab’en skal gi studenter fra ulike programmer mulighet til forberedelser, simulering av forsøk og planlegging av eksperimentell aktivitet. Høy grad av studentmedvirkning, utvikling av digitale applikasjoner for fremtidig arbeidsliv og automatisert arbeid, er viktige elementer, samtidig som plattformen gir mulighet for forskning på digital læring, forklarer Jordheim. 

Oppdatering og omstrukturering
De tildelte midlene kan brukes til å koordinere arbeidet med oppdatering og omstrukturering av faglig innhold, og om nødvendig, for å styrke digital kompetanse hos vitenskapelig ansatte som underviser. Det var en forutsetning for tildeling at fagmiljøene som tar på seg ansvaret for pilotprosjektene allerede har en klar oversikt over nødvendige og ønskede endringer i studieprogrammene. 

UiB har som mål å høste verdifulle erfaringer gjennom disse pilotprosjektene, som vil ha en varighet på 12-18 måneder. Resultatene vil gi retningslinjer for en bredere implementering av digital kompetanse i universitetets studieprogrammer. 

- Dette er virkelig et foregangsarbeid. Universitetet i Bergen ser frem til å følge prosjektene og ser for seg at disse kan etablere gode eksempler til etterfølgelse nasjonalt, avslutter Heggernes.