Omveltningstid for global helse

Fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, Frode Forland, mener dette gir en unik anledning til å tenke nytt om samarbeid og organisering.

– Vi står i en omveltningstid for global helse, og det er egentlig positivt, sier han.

Kutt, fragmentering og økt kompetanse

Forland har i over to år arbeidet ved Africa CDC, det pan-afrikanske folkehelseinstituttet med hovedsete i Addis Abeba. Han er i Bergen på den store Global Helse Norge-konferansen for a snakke om endringene i den globale helseinfrastrukturen. Han peker på tre hovedårsaker til endringene.

– Det ene er jo de dramatiske kuttene i bistand, som ikke minst USA har bidratt til, men som også store land i Europa er med på. Norge er vel snart det eneste landet som fortsatt bidrar med én prosent av BNI til bistanden.

UiB har tydelig jobbet langsiktig med å bygge opp et sterkt miljø for global helse.

I tillegg ser han at arbeidet med global helse over tid har fragmentert nasjonale helsesystemer istedenfor å styrke dem og gjøre dem bærekraftige.

– Vertikale fond har i mange år styrt innsatsen mot enkeltområder, noe som ikke har bidratt til oppbygging av helhetlige nasjonale systemer. Jeg tror det har skapt en sterk bevissthet i Afrika om behovet for endring, sier han.

Den tredje årsaken til endringene vi ser er fremveksten av lokal kompetanse i sektoren, med helsepersonell og ledere som er klare til å ta ansvar og forme egne løsninger.

– Her har vi ledere som er utdannet på de beste universitetene i verden og om best forstår kultur og utfordringer i sine egne land, så vi må finne en måte å samarbeide på som handler om respekt og likeverdige partnerskap.

Globale initiativ

Tall som presenteres på konferansen viser at mens det brukes syv dollar på helse i verdens fattigste land, så bruker Norge syv tusen dollar.

– Skal vi virkelig bidra, må vi investere der nytten av hver krone er størst. Og det er ikke lenger i Norge. Vi er langt oppe på toppen av investeringskurven, mens Afrika ligger et sted på den bratte delen, hvor hver krone gir maksimal nytte, sier han.

Han understreker at fremtidens samarbeid må bygge på likeverdige partnerskap, der agendaen settes i sør og prioriteringene reflekterer lokale behov. Han nevner initiativ som Lusaka-agendaen, EU/INTPA og Sevilla Platform of Action.

– Prioriteringene må reflektere behovene i landene vi skal samarbeide med, ikke forskningsutlysninger i nord eller prioriteringer fra Brussel.

Spennende UiB

Forland trekker frem arbeidet ved Universitetet i Bergen, blant annet Bergen Centre for Ethics and Priority Setting in Health.

– Jeg må si at det har vært en glede å møte mange sterke ledere, både i Africa CDC og i flere afrikanske land, som har tatt sine PhDer eller mastergrader ved UiBs Senter for internasjonal helse. UiB har tydelig jobbet langsiktig med å bygge opp et sterkt miljø for global helse.

Han nevner også Armauer Hansen Instituttet i Etiopia som eksempel på verdien av langsiktig samarbeid. Norge har støttet instituttet i over femti år. Det er nå Etiopias viktigste biomedisinske forskningsmiljø, med 400–500 ansatte som blant annet utvikler nye vaksiner.

– Vi må huske at vi utgjør 0,1 prosent av verdens befolkning. Vi kan ikke alltid tro at vi har funnet de beste løsningene selv, sier Forland.