Prosjekt for bedre arbeidshelse i lakseindustrien (SHInE)
Målet med prosjektet er å identifisere effektive tiltak for å forbedre luftkvaliteten i arbeidslokalene i lakseindustrien, og dermed redusere risiko for helseeffekter blant arbeidstakerne.
Hovedinnhold
Tiltakene fokuserer på å redusere innholdet av dråper og partikler som inneholder biologisk materiale (bioaerosoler). Tidligere forskning har vist at arbeidstakere i fiskeindustrien, skalldyrindustrien og landbruket kan oppleve hud- og luftveisplager på grunn av eksponering for bioaerosoler. Prosjektet skal undersøke hvilke deler av bioaerosolene som kan bidra til helseplager, samt de patofysiologiske mekanismene som er involvert. I tillegg vil vi undersøke hvilke faktorer i arbeidsmiljøet i lakseindustrien som fremmer god helse.
SHInE er et multisenterprosjekt som involverer de arbeidsmedisinske avdelingene ved universitetssykehusene i Tromsø, Bergen og Trondheim, samt UiT Norges Arktiske Universitet, NTNU og Universitetet i Bergen. Prosjektet ledes fra Tromsø og har flere internasjonale samarbeidspartnere. Prosjektgruppen er tverrfaglig sammensatt med ekspertise innen medisin, yrkeshygiene, naturvitenskap, psykologi og samfunnsvitenskap. Det legges stor vekt på tett dialog mellom forskere og industrien i alle prosjektets faser. I referansegruppen er det representanter fra aktuelle lakseslakterier, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, samt Arbeidstilsynet, som alle er viktige samarbeidspartnere.
Ni laksebedrifter deltar i forskningsprosjektet, lokalisert i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. Arbeidet ute i bedriftene består av tre faser:
1. Basiskartlegging (2021-2022): Denne fasen inkluderte møter med ledelse og teknisk ansatte, yrkeshygieniske målinger, helseundersøkelser og spørreskjemaundersøkelser.
2. Intervensjonsperiode: I denne fasen innførte tiltaksbedriftene selv tiltak for å redusere nivået av bioaerosoler i samarbeid med forskerne, mens kontrollbedriftene har opprettholdt vanlig drift.
3. Oppfølgende kartlegging (2022-2023): Ett år etter basiskartleggingen ble det gjennomført en oppfølgende kartlegging med samme metoder som i den første fasen.
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og deltakerinstitusjonenes egne bidrag, og inkluderer to PhD-stipendiater og én postdoktorstipendiat.
