Hvordan lever ungdom med skredfare?
I Norge er det ingen naturulykker som tar flere liv enn skred, og det forventes at skredfaren vil utvikle seg i takt med klimaendringer. Årlig dør mennesker i slike ulykker og mange lever med muligheten for at det skal ramme dem selv eller deres kjære.
Hovedinnhold
Ved Senter for krisepsykologi har vi tidligere gjennomført en av de få studiene i Norge av konsekvensene av en naturkatastrofe (Dyregrov, 2009; Dyregrov & Gjestad, 2009), da vi undersøkte hvordan de rammede etter skredet ved Hatlestad i 2005 opplevde påkjenningene og hjelpen de fikk.
Hvordan barn og unge oppfatter risiko og egen forberedelse for å møte farer er viktig for fremtidig beredskap. I fjor skrev vi en artikkel om hvordan det kommuniseres med barn og unge om naturkatastrofer (Hove Midtbust, Dyregrov, & Wittrup Djup, 2018) og vi redigerte et særnummer av European Journal of Psychotraumatology om barn og naturkatastrofer (Dyregrov, Yule, & Olff, 2018).
For å lære mer om norske ungdommers opplevelse av skredfare gjennomførte vi også i 2018 en undersøkelse blant 372 ungdommer i alderen 11 til 16 år (de fleste rundt 14 år) fra skredutsatte kommuner i Norge (Odda, Stryn, Ørsta og Longyearbyen).
Hva fant vi?
Over halvparten hadde opplevd skred i sitt nabolag. Selv om skredene hadde ført til materielle skader, hadde de ikke medført at de opplevde stor fare for seg selv, sin familie eller andre de kjente. Det er 20 % som er redde for at det skal skje et skred der de bor, mens 29 % er noe og 6 % svært bekymret for skred. De sover ikke dårlig på grunn av bekymringer, er lite på vakt og lever normalt uten å ofre dette en tanke. Det de leser i media eller hører gjennom voksne gjør dem ikke urolige.
Rundt en femtedel (23 %) tror de er godt forberedt om det skulle komme et skred, mens mange er usikre (33%) og resten (44 %) kjenner seg uforberedt. Rundt en tredel ønsker seg mer forberedt og enda flere ønsker at de hadde øvd på hva de skal gjøre om det går et skred (42 %). I Longyearbyen der liv har gått tapt i skred ønsket de spesielt å være bedre forberedt og øve på det som må gjøres om skredet går.
Ungdommene ble bedt om å svare på et åpent spørsmål om hva som kunne hjelpe dem til å kjenne seg tryggere og mer forberedt. Da skriver de at de trenger mer informasjon, trenger å lære mer om skred, bli kurset og ha øvelser. De ønsker å få informasjon på skolen fra skredeksperter og de vil at representanter fra kommunen forteller om hva som blir gjort for å redusere skredrisiko og sikre skoleveien. Noen skriver om viktigheten av å leve normalt, ta ting som de kommer og slappe av. De nevner også at de som er redde kan snakke med foreldre, psykolog eller bli tilbudt grupper hvor frykt adresseres.
Bedre informasjon
I Longyearbyen på Svalbard intervjuet vi to grupper av ungdommer (fokusgruppeintervju). Her har de opplevd alvorlige skred som har tatt menneskeliv. Ungdommene bekreftet ønsket om mer informasjon. Der formidlet de også at de i forbindelse med dårlig vær trenger eksplisitt informasjon om hvorvidt det er økt skredfare eller ei. De mener informasjonen bør gis på skolene for å sikre at den når alle, og suppleres med praktiske øvelser knyttet til skredsikring, søk og beredskap/evakuering. De fremhever at etter at det har gått skred må det gis grundig informasjon om hva som har skjedd, selv om de voksne ikke helt vet hva som har skjedd. Om dette ikke skjer opplever de at de overlates til seg selv for å oppdatere seg gjennom nettsider og andre informasjonskanaler. De beskriver at mange kan bli urolige av uvær og en potensiell økt skredrisiko, og at voksne derfor bør si noe om hvorvidt det faktisk er økt risiko eller ei, samt hva som gjøres for å vurdere risiko og eventuelt sikre mot skred.
Ungdommene ønsker også et tilbud om oppfølging til dem som trenger det. De minner om at det er mange som kan være berørte og ha det vanskelig, at personer kan ha reaksjoner på det som har skjedd selv om de ikke er direkte berørt eller har mistet noen i nær familie. Særlig ettersom lokalsamfunnene kan være små, vil mange kunne være sterkt preget av det som har hendt i lang tid. De peker også på at det er viktig å være bevisst på at det faktisk kan gå skred og at man tør å snakke om det.
La ungdommer delta i å skape bedre beredskap
Resultatene fra vår studie viser at ungdommene stort sett tenker lite på skred og at de verken er svært urolige eller plaget som følge av skredrisikoen. Det ser nesten ut som de foretrekker å leve «lykkelig uvitende» og skyver muligheten for skred unna. Dette er jo hensiktsmessig for å dempe bekymringer, men kan i verste fall medføre at de i en krisesituasjon mangler handlingsberedskap for å takle situasjonen. Når de eksplisitt spørres om de opplever seg tilstrekkelig forberedt, benekter de dette, og vil ha mer informasjon, øvelser og praktisk kunnskap.
Vi mener at ansvaret for å håndtere risiko forbundet med skred, ikke kan påhvile den enkelte ungdom. Vi oppfordrer derfor skoler og beslutningstakere i skredutsatte områder til å vurdere hensiktsmessige tiltak knyttet til informasjonsformidling, beredskap og opplæring. Tiltakene bør utformes i samråd med ungdommene selv. Vi anbefaler at ungdommene får være bidragsytende i å utvikle et tilbud ved skolene som føles meningsfullt og viktig for dem selv.
Mer om bakgrunnen for prosjektet finner du her
Referanser
Dyregrov, A. (2009). Rammedes vurderinger av oppfølging etter et jordskred. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, 746–748.
Dyregrov, A., & Gjestad, R. (2009). Ekstremvær i Norge – reaksjoner og oppfølging etter et jordskred. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, 738–745.
Dyregrov, A., Yule, W., & Olff, M. (2018). Children and natural disasters. European Journal of Psychotraumatology, 9:sup2, DOI: 10.1080/20008198.2018.1500823
Hove Midtbust, L. G, Dyregrov, A., & Wittrup Djup, H. (2018). Communicating with children and adolescents about the risk of natural disasters. European Journal of Psychotraumatology, 9:sup2, DOI: 10.1080/20008198.2018.1429771
