Studieplan for MAMNFY-MEDISIN Medisinsk fysikk, vår 2024

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i medisinsk fysikk har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak) og vår (suppleringsopptak).

Dei siste tiåra har det vore ein formidabel utvikling i teknologien som nyttast i medisinsk diagnostikk og teknologi. Denne utviklinga har direkte konsekvensar for oppfølginga av pasientar, og behovet for tverrfagleg kompetanse i klinikk og forsking har auka betydeleg.

Mastergradsstudiet har som mål å gje studenten ein grundig innføring i dei fysiske prinsippa som dannar grunnlaget for moderne medisinsk diagnostikk og avansert terapi. Masteroppgåva består av eit teoretisk eller eksperimentelt arbeid og er ofte kombinert med modellering. Tema for oppgåvene ligg typisk innanfor moderne diagnostikk (MRI, PET, UL, CT) eller terapi (strålebehandling av kreft) og kan være retta mot til dømes utvikling av ny instrumentering, simulering av fysiske prosessar, etablere og optimalisere nye biletopptak, modellering og analyse av ulike pasient-/fantomdata, og tungrekneprosjekt (high performance computing).

I studiet vil studenten få opplæring i å gjennomføre ein sjølvstendig vitskapelig oppgåve som er knytt til pågåande forskingsprosjekt. Det gis ei grundig opplæring i metodar som nyttas i grunnforsking og som også kan nyttast innan anna forsking og teknologi. Det vert lagt stor vekt på bevisst vurdering av egne og andre sine forskingsresultat samt den skriftlege og munnlege framstillinga av egne resultat og anna fagstoff.

Læringsutbyte

Etter fullført mastergrad i medisinsk fysikk skal kandidaten kunne:

Kunnskapar

gjengi fakta og drøfte grunnleggjande teoriar innan medisinsk fysikk
forklare grunnlaget for moderne medisinsk diagnostikk og avansert stråleterapi
forklare utvalde eksperimentelle metodar og måleteknikkar i medisinsk fysikk
vise at ein har avanserte kunnskapar innan medisinsk fysikk på eit godt nivå, og spesialisert innsikt i eit avgrensa område knytta til mastergradsprosjektet

Ferdigheiter

utføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing, men med stor grad av sjølvstende og eige initiativ, og i tråd med forskingsetiske normer
handtere og presentere vitskaplege data, drøfte presisjon og nøyaktigheit og bruke programmeringsverktøy for å analysere og behandle data
analysere problemstillingar i medisinsk fysikk og drøfte måtar å utforske desse på ved hjelp av teori og eksperimentelle metodar
orientere seg i fagmiljøet og hente inn, analysere og anvende nødvendige kunnskapar og verktøy som trengs for å utføre eit forskingsprosjekt
analysere og kritisk vurdere vitskapelege informasjonskjelder og anvende desse til å strukturere og formulere resonnement og nye idear innan medisinsk fysikk
analysere, tolke og drøfte eigne resultat på ein fagleg god og kritisk måte, og i lys av data og teoriar innan sitt fagområde

Generell kompetanse

kunne analysere vitskaplege problemstillingar generelt og kunne delta i diskusjon om innfallsvinklar og måtar å løyse problem på
gje god skriftleg og munnleg framstilling av vitskaplege tema og forskingsresultat
kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innan medisinsk fysikk, både med spesialistar og til allmennheita
kunne reflektere over sentrale vitskaplege problemstillingar i eige og andre sitt arbeid
demonstrere forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit

Opptakskrav

Masterprogrammet i fysikk, retning medisinsk fysikk byggjer på ein bachelorgrad i fysikk, eller tilsvarande.

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

Bachelorgrad i fysikk
Bachelor i matematikk, viss PHYS111, PHYS112, PHYS113, PHYS114 og PHYS118 er med i graden. Ett av emnene kan inngå i mastergraden.
Bachelor i Klima, atmosfære- og havfysikk, viss PHYS112 OG PHYS118 eller PHYS119 er med i graden.
Bachelor i nanofysikk, når emnene MAT112, PHYS114, MAT121 og MAT131 er valgt.

Utrekning av karaktersnitt

For bachelor i fysikk (UiB) beregnes karaktersnitt av følgende emner:

INF100, PHYS111, PHYS112, PHYS113, PHYS114. For studenter tatt opp fra og med høsten 2019 vil PHYS109 bli inkludert
De to beste karakterene av emnene PHYS116, PHYS118 eller PHYS119
De tre beste karakterene av MAT111, MAT112, MAT121, MAT131, MAT212.

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

Bachelorgrad i fysikk
Bachelorgrader som fyller kravene til grunnleggende emner i matematikk, lineær algebra,differensiallikningar, funksjonar av fleire variable, mekanikk, elektromagnetisme, termodynamikk, moderne fysikk, laboratoriekurs i fysikk og prosjektoppgave/bacheloroppgave eller tilsvarande.

Du må også ha:

Snittkarakter på minimum C i emna du får opptak på grunnlag av.
Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.
Språkkrav for tospråklege program

Tilrådde forkunnskapar

I tillegg til bachelorgraden er generell kompetanse i fysikk og matematikk nødvendig. Grunnleggande ferdigheter i programmering er også sterkt anbefalt.

Obligatoriske emne

Studiet har to komponentar: Ein emnedel på 60 studiepoeng og mastergradsoppgåve på 60 studiepoeng.

Emne: Emna PHYS212 Fysikk i medisinsk diagnotsikk eller PHYS213 Medisinsk fysikk i stråleterapi er obligatoriske enten i bachelor- eller mastergraden. I tillegg kjem valfrie emne og eventuelt spesialpensum som vert valt i samråd med rettleiar. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 20. november eller 1. juni.

Anbefalt studieløp
1. semester: PHYS213 - valg - valg

2. semester: PHYS212* valg (PHYS231*)- Masteroppgave

3 semester: masteroppgave - masteroppgave - valg

4. semester: masteroppgave

*PHYS212 og /eller PHYS231 kan inngå i sjette semester i bachelorgraden.

Tilrådde valemne

Emnet PHYS231 Strålingsfysikk bør inngå i i bachelor- eller mastergraden. Andre emne som inngår i mastergraden blir valt i samråd med rettleiaren.

Rekkefølgje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Obligatoriske emne».

Delstudium i utlandet

Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

Arbeids- og undervisningsformer

Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av førelesningar, laboratoriearbeid, seminar og sjølvstudium. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga.

Vurderingsformer

Studiet avsluttas med ein presentasjon og munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent. Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.

Grunnlag for vidare studium

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Relevans for arbeidsliv

Utviklinga innan medisinsk teknologi dei siste tiåra har ført til auka behov for teknisk- og realfagleg kompetanse i helsesektoren. Ferdig utdanna kandidatar vil ha ein solid basiskunnskap som kan brukas til å fylle et tverrfaglig kompetansebehov ved sjukehusa, til dømes innan avdelingar for radiologi og avbilding eller stråleterapi/kreftbehandling. Dette vil kunne gjelde stillingar både innanfor drift/kvalitetskontroll av medisinsk teknisk utstyr og for stillingar knytt direkte til behandling eller diagnostikk Du vil også kunne arbeide i medisinrelatert- og anna industri som nyttar tilsvarande teknologi (t.d. ultralyd, stråling/avbilding for industrielle formål). Du kan og arbeide med undervisning i vidaregåande skule, offentlig forvaltning eller til å starte en forskarkarriere. Studiet skal gi godt grunnlag for vidare doktorgradsstudium innan medisinsk fysikk og teknologi eller nærliggande fagfelt.

Studieplan for MAMNFY-MEDISIN Medisinsk fysikk, vår 2024

Namn på grad

Omfang og studiepoeng

Fulltid/deltid

Undervisningsspråk