Hjem

Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Forskningsnettverk i primærhelsetjenesten

PraksisNett

PraksisNett er en infrastruktur som legger til rette for at forskere skal kunne gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier i norsk allmennpraksis. PraksisNett gir også fastlegene mulighet til å delta i forskning på en forutsigbar og trygg måte.

Ca. 70 % av befolkningen er hos fastlegen sin hvert år. Likevel har det vært relativt lite forskning knyttet til fastlegene og deres pasienter, fordi det har vært tungvint å rekruttere både fastleger og pasienter til studier. Det har manglet en infrastruktur som legger til rette for effektiv og sikker rekruttering av pasienter. Forskningsnettverk i primærhelsetjenesten (PraksisNett) er under etablering for å løse denne utfordringen.

PraksisNett skal bestå av en tjenestebasert del (Nettverket i PraksisNett) og en digital del (Snow-boksen). Den tjenestebaserte infrastrukturen skal bestå av 90 fastlegepraksiser organisert gjennom fire regionale nettverk og en koordinerende enhet. Den digitale delen skal bestå av eksterne mini-PC-er (Snow-bokser) som kobles til serveren hos de 90 fastlegepraksisene som blir knyttet til nettverket. 

Er du forsker og ønsker å melde din interesse for å bruke PraksisNett i din forskning? Klikk her for å fylle ut kontaktskjema

 

Hvem kan bruke PraksisNett?

Alle forskere ved organisasjoner, institusjoner og bedrifter som er interessert i forskning på data fra pasienter i fastlegepraksis, kan søke om å få bruke PraksisNett. Henvendelse skjer ved søknad til den koordinerende enheten via søknadsportalen:  

Hvordan søke?

Hva koster det å bruke PraksisNett?

I prosjektets etableringsfase vil det være få kostnader forbundet med å bruke infrastrukturen. De kostnadene som må dekkes i denne fasen er kostnader forbundet med det arbeidet fastlegene gjør i det enkelte forskningsprosjekt.

Fastlegene vil få en kompensasjon som fastsettes ut fra en konkret forhåndsberegning av tid og ressurser som legepraksisen må bidra med i det enkelte prosjekt. Forskere som ønsker å bruke nettverket må budsjettere med disse kostnadene etter dialog med koordinerende enhet om omfang av studien.

PraksisNett vil bestå av opp til 90 fastlegepraksiser med rundt 400 000 pasienter. Gjennom PraksisNett vil forskere kunne få tilgang til data om pasientenes diagnoser, resepter, sykmeldinger, henvisninger, blodprøver og andre aktuelle data som er kodet i pasientens datajournal.

En forsker som ønsker å gjøre en studie blant disse pasientene, bør tenke gjennom hvor mange pasienter som er ønskelig å inkludere i studien. Forskeren bør også reflektere over forekomsten av det som skal undersøkes. Det må være nok pasienter i nettverket til at det er praktisk mulig å gjennomføre studien. Pasienter med sjeldne diagnoser vil være vanskeligere å gjøre studier på enn pasienter med diagnoser med hyppigere forekomst. Fastlegepraksisene som deltar i PraksisNett kan også reservere seg mot å delta i enkelte studier, noe som betyr at et forskningsprosjekt ikke nødvendigvis har tilgang til alle pasientene i nettverket.

Eksempler:

Forskeren vil studere sykdom x, og forekomsten av sykdommen er henholdsvis 1 %, 5 % eller 10 %:

PraksisNett vil da ha totalt hhv. 4 000, 20 000 eller 40 000 pasienter med den aktuelle diagnosen.

Blant disse pasientene vil det være mange som ikke ønsker å delta i undersøkelsen, og også fastlegepraksiser som ikke ønsker å delta i denne studien.

Tilsvarende forskningsnettverk i andre land peker på at svarprosenten (andelen av de inviterte som ønsker å delta) varierer, men kan noen ganger være så lav som 10 %. Svarprosenten vil naturlig nok ha stor betydning for antallet pasienter som forskeren kan forvente blir inkludert i studien.

Svarprosenten vil variere fra studie til studie, og her angis eksempler på antall pasienter som kan inkluderes i en studie – avhengig av forekomst og svarprosent:

Forekomst på 1 % og svarprosent 10 %: 400 pasienter
Forekomst på 5 % og svarprosent på 20 %: 4 000 pasienter
Forekomst på 10 % og svarprosent på 10 %: 4 000 pasienter
Forekomst på 10 % og svarprosent på 20 %: 8 000 pasienter
Forekomst på 10 % og svarprosent på 30 %: 12 000 pasienter

Hvis en forsker ønsker å inkludere 100 pasienter i sin studie, vil det ikke være nødvendig å rekruttere fra hele nettverket, men kanskje kun fra noen få fastlegepraksiser. Forskeren må derfor tenke gjennom om det er greit om det rekrutteres pasienter kun fra én eller få praksiser, eller om det er ønskelig at flest mulig fastlegepraksiser rekrutterer pasienter. Det har betydning for kostnaden forbundet med studien. Jo flere leger som rekrutterer pasienter, jo dyrere blir studien, fordi hver lege som deltar får et fastlagt oppstartshonorar på kr 1 000,-. I tillegg gis legene et honorar på kr 100,- per pasient som inviteres til å delta i studien.

Eksempler:

Gitt at forskeren ønsker 100 pasienter i studien sin, og forventet svarprosent er 10 %:

10 leger rekrutterer i alt 1 000 pasienter: Kostnad kr 110 000,-
100 leger rekrutterer i alt 1 000 pasienter: Kostnad kr 200 000,-

Gitt at forskeren ønsker 500 pasienter i studien sin, og forventet svarprosent er 20 %:

10 leger rekrutterer i alt 2 500 pasienter: Kostnad kr 260 000,-
100 leger rekrutterer i alt 2 500 pasienter: Kostnad kr 350 000,-

Antall leger som er nødvendig for å rekruttere pasienter til en aktuell studie, vil variere avhengig av forekomsten av sykdommen blant pasientene i legepraksisen. PraksisNett vil beregne hva totalkostnaden blir for forskerens studie, slik at tallene som beskrives her kun er en pekepinn for at forskeren skal kunne planlegge studien sin før det tas kontakt med oss.

Tallene som er gitt over gjelder kun for inklusjon i en studie. Det betyr kostnader forbundet med at fastlegene identifiserer og inviterer aktuelle pasienter til å delta i den aktuelle studien. Hvis studien i tillegg krever oppfølging/testing/prøvetaking hos fastlegen, vil det beregnes en kostnad basert på tiden som fastlegen vil bruke på dette. Timeprisen følger salærforskriften, som for tiden er kr 1 030,- per time.

Hvis forskningsprosjektet ikke medfører arbeid for fastlegene (for eksempel rene datauttrekk fra PraksisNett), vil det ikke være kostnader forbundet med bruk av PraksisNett. Dette gjelder inntil videre i etableringsfasen av infrastrukturen.

For studier i regi av legemiddelindustrien gjelder andre satser.

Disse prisantydningene gjelder for 2019.

Hvis forskeren ønsker å diskutere prosjektet sitt med PraksisNett, kan det tas kontakt her, alt etter geografisk tilhørighet i landet:

Vestlandet: Kontakt leder for PraksisNett Vest, Stein Nilsen.
Østlandet: Kontakt leder for PraksisNett Øst, Espen Saxhaug Kristoffersen. 
Nord-Norge: Kontakt leder for PraksisNett Nord, Peder Halvorsen. 
Midt-Norge: Kontakt leder for PraksisNett Midt, Egil Andreas Fors. 
Forskeren kan også ta direkte kontakt med koordinerende enhet ved Universitetet i Bergen, enten med forskningskoordinator Tove Bjørneset (vikar for Berit Øxnevad-Gundersen, som er i permisjon) eller med leder for koordinerende enhet, Bjørn Bjorvatn.

Hvordan planlegge en studie basert på PraksisNett?

For å planlegge en studie og gjøre datauttrekk, må du ta kontakt med ditt regionale PraksisNett.

Her er eksempler på enkle uttrekk man kan gjøre i PraksisNett for å planlegge studier:

Uttrekk 1: Hvor stor andel av alle pasienter bruker legemiddel x (basert på datauttrekk for 12 måneder)

Uttrekk 2: Hvor mange pasienter har sykdom x (basert på datauttrekk i 6 måneder)

Eksempler på forskningsprosjekter

Enkel datauttrekkundersøkelse:
Hvor mange pasienter får behandling x for sykdom y

Kompleks datauttrekkundersøkelse:
Laboratoriesvar, legemiddelbruk og symptomer beskrevet i diagnoseregister i journal, hos pasienter med en spesifikk tilstand.

Klinisk studie:
Pasienter med diagnose x inkluderes til en kvalitativ studie (intervjuer eller fokusgrupper).

Randomisert kontrollert studie (RCT):
Pasienter med sykdom x inkluderes i en randomisert kontrollert studie hvor behandling y sammenlignes med behandling z. Pasientene identifiseres ved navnelister generert av dataverktøyet, eller som pop-up når aktuell diagnose settes under konsultasjon. 

Nettverket i PraksisNett

Når nettverket er fullt etablert, vil det bestå av 90 fastlegepraksiser i Norge fordelt på de fire regionale nettverkene. De ansatte i de regionale nettverkene har ansvar for å støtte forskerne og legepraksisene i det praktiske og daglige arbeidet i de ulike forskningsprosjektene.

Koordinerende enhet er første kontaktpunkt for forskere som ønsker å bruke PraksisNett i sine studier, og fungerer også som mottaker av alle søknader om bruk av nettverket.

Ledergruppen for prosjektet vil avgjøre hvilke prosjekter som får bruke infrastrukturen basert på kriterier som gjennomførbarhet, etiske vurderinger og relevans for primærhelsetjenesten. 

Snow-boksen

Snow Health Appliance Box er en liten datamaskin som installeres lokalt på fastlegens kontor og som automatisk trekker ut data fra pasientjournalen. Snow-boksen kobles til fastlegepraksisens server og henter data i henhold til en avtalt variabel-liste hver natt. Alle data som blir lagret på boksen lokalt er pseudonymisert, både pasient- og legeinformasjon.

Aggregerte data blir overført til PraksisNett og inngår i en database som vil beskrive praksis- og pasientgrunnlaget i nettverket og danne grunnlag for planlegging av studier. 

Datasikkerhet og personvern

Tradisjonelle systemer for deling av informasjon lagrer gjerne data på et sentralt lagringssted. Dette medfører imidlertid utfordringer relatert til personvern og bestemmelsesrett over bruk av data.

Vår grunntanke for gjenbruk av informasjon i helsevesenet er at det skal være trygt å utveksle helsedata, og at systemene skal skape tillit mellom pasienter, myndigheter og helsepersonell. Dette er bakgrunnen for at Snow-teamet har utviklet et system for gjenbruk av data som ikke lagrer personsensitiv informasjon utenfor helseinstitusjonene, men anonymiserer all informasjon før den forlater fastlegens kontor. På denne måten blir pasientens personvern og fastlegens bestemmelsesrett over hvordan journaldata brukes ivaretatt.

I alle kliniske studier som skal gjennomføres i PraksisNett skal det innhentes samtykke fra hver enkelt pasient. Da innhentes individ-data i tråd med samtykke.

PraksisNetts datahåndteringsplan kan leses her
PraksisNetts personvernkonsekvensvurdering (Data Protection Impact Assessment - DPIA) kan leses her (181 sider).
Kortversjon på norsk kan leses her (4 sider). 

Publikasjoner

Bjorvatn B, Straand J, Halvorsen P, Wensaas K-A, Bellika JG, Fors EA, Gjelstad S, Kristoffersen ES, Øxnevad-Gundersen B, Rørtveit G. «PraksisNett - et nettverk av fastlegepraksiser. En storsatsing på forskning i allmennpraksis». Utposten 2018; nr. 4: 40-43.

Bjorvatn B, Kristoffersen ES, Halvorsen PA, Fors EA, Nilsen S, Rørtveit G: «Ny infrastruktur for allmennmedisinsk forskning»: https://tidsskriftet.no/2019/01/kronikk/ny-infrastruktur-allmennmedisinsk-forskning. Tidsskrift for Den norske legeforening. Utgave 1, 15. januar 2019. Tidsskr Nor Legeforen 2019. doi: 10.4045/tidsskr.18.0689

Partnerne i prosjektet

PraksisNett er et felles nasjonalt initiativ fra allmennmedisinske forskningsmiljøer. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og partnerne i prosjektet:

  • Universitetet i Bergen (UiB)
  • NORCE - Norwegian Research Centre AS
  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • UiT - Norges arktiske universitet
  • Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Mer om PraksisNett