Kvalitativ studie
Den kvalitative delen av RINO er basert på den overordnede RINO-prosjektskissen i tillegg til arbeidsgruppens diskusjoner av funn i den kvantitative delen.
Hovedinnhold
Planene for den kvalitative delen ble godkjent av NSD, intervjuguiden ble testet i en pilot, og datainnsamlingen ble utført.
Innsiktene fra intervjuene og fokusgruppeintervjuene ble presentert i delrapport 3: Forskningsintegritet i kontekst: Resultater fra en kvalitativ studie. Rapporten finner du nederst på siden.
Bakgrunn og problemstillinger
En viktig inspirasjon til RINO prosjektet var den nye loven (2017) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven)[1] som lovfester forskningsinstitusjoners ansvar for både håndtering av brudd på forskningsetiske normer og opplæring i forskningsetikk. Et delmål med RINO var derfor å få innsikt i hvordan forskingsinstitusjoner forholder seg til og arbeider med forskningsetikk og forskningsintegritet. For å innsnevre fokuset i det kvalitative arbeidet, fokuseres det ikke på håndtering av uredelighet, men heller på systemiske forhold ved forskningsinstitusjoner som arbeidsmiljø, forskningskultur og opplæring. Noen elementer av disse systemiske forholdene ble belyst i RINO’s spørreundersøkelse (se Hjellbrekke et al., 2018), men det behøves dypere kvalitativ innsikt i hva som legges i disse faktorene. For eksempel viste spørreundersøkelsen at hele 36,8% aldri hadde deltatt på forskningsetikk-kurs og at omtrent halvparten av respondentene at de hadde god kjennskap til forskningsetiske retningslinjer, men det er vanskelig å si hva respondentene legger i dette, samtidig som spørreundersøkelsen sier lite om innholdet i og effekten av opplæring. Videre var et hovedfunn at holdninger til diskutable forskningspraksiser (som for eksempel gaveforfatterskap, kopiering av kilder, salamisering) var mer sprikende enn holdninger til grov forskningsfusk (fabrikkering, forfalsking og plagiering – FFP). Dette stemmer overens med liknende internasjonale spørreundersøkelsen som også etterspør mer fokus på nettopp diskutable praksiser / gråsonepraksiser (Martinson et al., 2005; Bouter et al., 2016; Johnson & Ecklund, 2016). Dermed er det interessant å gå fokusere på noen få av de diskutable praksisene og søke innsikt i hvordan disse praksisene og bakeforeliggende systemiske faktorer oppfattes i ulike forskningsinstitusjoner. Ut fra dette kan den kvalitative delen av RINO prosjektet oppsummeres i tre hovedproblemstillinger:
P1: Hvordan oppfattes siteringspraksiser og forfatterskapspraksiser i ulike forskningsmiljøer?
P2: Hvordan oppfattes sammenhengen mellom arbeidsmiljø / forskningskultur og forskningsintegritet i ulike forskningsmiljøer?
P3: Hvordan organiseres og oppleves opplæringen i forskningsetikk i ulike forskningsinstitusjoner?
Formålene med å besvare disse spørsmålene er å sammenlikne erfaringer fra ulike forskningsinstitutter og universiteter, å belyse utfordringer og muligheter ved forskningsetikkopplæring i ulike kontekster, og å produsere veiledende informasjon som kan være nyttig for ulike forskningsinstitusjoner. Opplysningene som samles inn for å besvare disse spørsmålene vil avidentifiseres, analyseres og publiseres i en rapport og muligens to vitenskapelige artikler
Utføring
12 Individuelle intervjuer og 3 fokusgruppeintervjuer ble utført i 2018, ved to universiteter og to forskningsinstitusjoner.
Intervjuguidene som ble benyttet finner du nederst på denne websiden.
Opplysningene ble behandlet konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket. Prosjektet er avsluttet, datamaterialet er anonymisert og personopplysninger slettet.
På oppdrag fra Senter for Vitenskapsteori, Universitetet i Bergen, har NSD – Norsk senter for forskningsdata AS vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket.
Hvis du har spørsmål til studien, eller ønsker å benytte deg av dine rettigheter, ta kontakt med:
- Laura Drivdal, forsker ved Senter for Vitenskapsteori, Universitetet i Bergen, epost: Laura.Drivdal@uib.no.
- Vårt personvernombud: NSD – Norsk senter for forskningsdata AS, på epost (personvernombudet@nsd.no) eller telefon: 55 58 21 17.
Utvalgte kilder
ALLEA. (2017). The European Code of Conduct for Research Integrity. Berlin: ALLEA (All European Academies).
Bouter, L. M., Tijdink, J., Axelsen, N., Martinson, B. C., & ter Riet, G. (2016). Ranking major and minor research misbehaviors: results from a survey among participants of four World Conferences on Research Integrity. Research Integrity and Peer Review, 1(1), 17.
Forsberg, E. M., Anthun, F. O., Bailey, S., Birchley, G., Bout, H., Casonato, C., ... & Janssen, J. (2018). Working with Research Integrity—Guidance for Research Performing Organisations: The Bonn PRINTEGER Statement. Science and engineering ethics, 1-12.
Johnson, D. R., & Ecklund, E. H. (2016). Ethical ambiguity in science. Science and engineering ethics, 22(4), 989-1005.
Martinson, B. C., Anderson, M. S., & de Vries, R. (2005). Scientists behaving badly. Nature, 435(7043), 737-738. doi:10.1038/435737a
De Vries, R., Anderson, M. S., & Martinson, B. C. (2006). Normal misbehavior: Scientists talk about the ethics of research. Journal of Empirical Research on Human Research Ethics, 1(1), 43-50.
