Hjem
Kangaroo Mother Care Ethiopia.

Kartla helsetiltak i Etiopia

Nyfødthelse, forebygging av hjerte- og karsykdommer og behandling av depresjon og epilepsi gir mest helse for pengene i Etiopia. Det viser en omfattende UiB-studie på helseprioriteringer.

Mange land i lav og mellominntektsland har små helsebudsjett, som de er nødt til å prioritere hardt ut fra. Mange av disse landene får også bistand til helseprosjekter som ikke nødvendigvis gir mye helse for pengene, og som til syvende og sist går utover folkehelsen.

Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB), Harvard T.H. Chan School of Public Health og Addis Ababa University har nylig forsket på hvilke helsetiltak som er mest kostnadseffektive i Etiopia.

– Det er viktig at myndigheter med ekstrem ressursknapphet får mest mulig helse ut av hver krone som investeres i helsebudsjettet. For å foreta gode politiske helsebeslutninger er kostnads-nytte-analyser et viktig verktøy, sier Professor Kjell Arne Johansson ved Bergen Senter for Etikk og Prioriteringer (BCEPS), UiB, som ledet studien.

Forskerne fant at tiltakene innenfor disse områdene ga mest helse for pengene:

  • Mødre- og barnehelse. Særlig gjaldt dette for Kangaroo Mother Care på sykehus, antibiotika til nyfødte og opplæring av helsepersonell til å få i gang pusten til nyfødte. Disse tre tiltakene var de mest kostnadseffektive av alle helsetiltakene i Etiopia.
  • Hjerte- og karsykdommer. Forebygging av hjerteinfarkt og slag i primærhelsetjenesten ved hjelp av blodtrykksmedisin, hadde stor effekt.
  • Mental helse. Særlig hadde behandling av depresjon og epilepsi stor effekt og relativt lave kostnader.

Studien er nylig publisert i BMJ Global Health.

Kjell Arne Johansson i Zanzibar

Kjell Arne Johansson jobbet ved et psykiatrisk sykehus i Zanzibar i 2017. Foto: Alexander Valestrand, Helse Bergen.

Det er ikke alltid så mye som skal til for å forbedre folkehelsen i betydelig grad.

Kjell Arne Johansson

Økende behov for helseprioriteringer

Etiopia har hatt en svært positiv utvikling av folkehelsen de siste tiårene. Blant annet har den forventede levealderen økt med 18 år mellom 1990 og 2015.

Dette betyr også at flere får aldersrelaterte sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Behandling av disse sykdommene er ofte teknisk krevende. Satsing på kreft og hjerte- og karsykdommer må veies opp mot å fortsette å bedre helsetilbudet for andre sykdommer som tar mange liv.

Eksempler på  programmer som fortsatt har behov for mer ressurser er antibiotika for lungebetennelse hos barn, vaksiner mot diare og malariaforebygging.

Mange av disse programmene lider allerede under små helsebudsjett og lav kvalitet på tjenester.

– Ved å iverksette tiltak som ikke er kostnadseffektive, vil dyre behandlinger kunne ha en negativ effekt på folkehelsen ved at man får en prioriteringsdreining og man risikerer å skyve ut veldig kostnadseffektive helsetiltak. På den annen side er ikke alltid så mye som skal til for å forbedre folkehelsen i betydelig grad, påpeker Johansson.

Han viser til at forskerne fant ut at en økning på 2,8 amerikanske dollar per innbygger i det årlige helsebudsjettet i Etiopia, ville øke helsedekningen med 20 til 75 prosent for alle av de 22 mest kostnadseffektive tiltakene.

 

Fakta: Helseøkonomisk analyse i Etiopia