Hjem
SDG Bergen (N)
ONE OCEAN

La oss snakke om havets enorme potensiale

– Havet har enormt potensiale. Det er ikke at vi kan, men fordi vi må produsere mer fra havet om vi skal unngå klimaendringer, sa Vidar Helgesen om bord på Statsraad Lehmkuhl på verdens havdag.

Seilskipet Statsraad Lehmkuhl til havs.
JORDOMSEILING: Statsraad Lehmkuhl legger ut på sin første jordomseiling høsten 2021 med retur våren 2023. Toktet bærer navnet One Ocean.
Foto/ill.:
Statsraad Lehmkuhl

Den tidligere statsråden og nå spesialutsending for havet på vegne av statsminister Erna Solberg og hennes globale havpanel besøkte Bergen i anledning en partnersamling for den kommende One Ocean seilasen, den første jordomseilingen til Statsraad Lehmkuhl og som vil finne sted fra høsten 2021 til våren 2023. Universitetet i Bergen var først ute med å inngå intensjonsavtale om å delta på seilasen, kunngjort under Arendalsuka 2018.

Håpefull på havets vegne

Vidar Helgesen holdt innlegget på verdens havdag (World Ocean Day), men var ikke nødvendigvis optimist på vegne av å nå alle delmålene satt opp i bærekraftsmål 14, liv under vann. Han viste spesielt til delmål 14.4 som omhandler ulovlig, urapportert og uregulert fiske (gjerne forkortet IUU – illegal, unreported and unregulated) og ifølge Helgesen går på rovfiske og treffer verdens fattige hardt.

Til tross for problemer med å gjennomføre alle mål og delmål og i 2030 Agenda var han håpefull.

– Havet har et enormt regenerativt potensial. Ikke minst er det et stort potensial for økt matproduksjon fra havet, sa Helgesen og viste til den nylig fremlagte rapporten The future from food of the sea fra Ocean Panel, havpanelet for en bærekraftig havøkonomi.

– Vi kan få en seksdobling av produksjon av havmat innenfor en bærekraftig ramme. Jo mer skjell og annen sjømat lavt nede i verdikjeden, jo mer kan du øke denne produksjonen på en bærekraftig måte.

Naturen kan bidra

Han pekte på at dette er 1 av 16 rapporter – eller blåpapirer – som skal produseres av havpanelet og egentlig skulle alle disse vært lagt frem på FNs andre havkonferanse, som skulle funnet sted første uken i juni 2020. Konferansen er nå utsatt og ifølge havutsendingen vil rapportene nå bli publisert i perioden frem til oktober. Men han kunne peke på flere anbefalinger som går på havets regenerative potensiale og pekte på flere vinn-vinn situasjoner.

– Ved å gro mer vegetasjon til havs kan vi bremse flodbølger, øke biodiversiteten og fange karbon. Det kan fange forurensning og gi materialer til ny produksjon som erstatning for plast såsom tare og visse former for tang, sa han og fortsatte:

– Det er mulig å få ned metanutslippene fra husdyr. Bruk av en bestemt form for sjøgress kan gi 99 prosent nedgang i metanutslipp fra kyr. Det er altså store muligheter hvis vi lar havet regenere.

Havet gir energi

Han berømmet også havnæringene og deres regenerative potensiale.

– Norsk rederinæring går i front og har en kjempesuksesshistorie på Vestlandet med elektrifisering av fergene. Men nå kommer satsingen også på internasjonal skipsfart. De la nettopp frem en klimahandlingsplan og fra 2030 skal norske rederier kun bestille nullutslippsskip. Per i dag fins de ikke, men teknologien og løsningene begynner å uttegne seg, ikke minst ved bruk av hydrogen og ammoniakk.

Han pekte på at den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (International Maritime Organization, forkortet IMO) har satt et mål om 50 prosent reduksjon.

– Det viser sterkt lederskap at man skal ha null i utslipp. Ikke minst ligger det et stort næringspotensial i dette for Norge, sa haventusiasten Helgesen.

Havnæringenes klimaløsninger

Han påpekte at klimakrisen utløser nytenkning, f.eks. gjennom de såkalte ZEEDS initiativene (ZEEDS står for Zero Emission Energy Distribution at Sea).

– Her innoveres det med nullutslippslading, nullutslippsenergi og offshore ladestasjoner. Det er et kjempeinteressant prosjekt. Når vi skal bygge for fremtiden er det dette vi burde satse på og bruke krisepakker på nå. Dette gir Norge stort potensiale, kombinert med satsing på hydrogen og ammoniakk, mente Helgesen.

Han snakket videre om hvor viktig naturlig karbonopptak i havene er og fortalte at en gruppe på 18 forskere fra hele verden hadde diskutert spørsmål knyttet til utslippsreduksjoner og at fem sektorer alene kan bidra med opp til 50 prosent reduksjon. Gruppen er blitt ledet av tidligere chair for FN-havorganisasjonen IOC-UNESCO, Peter M. Haugan, nå programleder på Havforskningsinstituttet og professor ved Universitetet i Bergen.

– Diskusjon om klimatiltak handler ikke bare om bærekraftsmål 13, men om hvordan disse vil kunne virke inn på alle bærekraftsmålene. Satsing på havnæring er positiv for hele arbeidet med 2030 Agenda, slo Vidar Helgesen fast.

Norge, havet og verden

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen takket Helgesen for et veldig godt innlegg og stilte spørsmål i den påfølgende spørrerunden.

– Hvordan er den globale forståelsen av havets betydning? Hva mener de store aktørene, spurte UiB-rektoren og la til: – Når EU slåss om budsjettene sine, er det mer diskusjon om jordbruk enn om havet.

– Når man jobber i et felt, så tror man at alle er interessert i det. Men sånn er det ikke, svarte Helgesen. – Ser vi på diskusjonen om matsystemer i FN og i bistandsmiljøer så er den stort sett innrettet mot landbruket. Samtidig så er det et faktum at eksportverdien for fattige land er større for sjømat enn for landbruk. Det er et misforhold mellom potensiale og mulighetene og om bevisstheten om havet. Internasjonalt er bærekraftsmål 14 om havet det som har minst omtale og minst prioritet i næringslivskretser. Ikke i Norge, men i verden.

Senere holdt Olsen et innlegg hvor han snakket om Universitetet i Bergens tidlige støtte til One Ocean toktet. I tillegg brukte han havdagen til å fortelle om de tette forbindelsene UiB har til FN-systemet, ikke minst etter at universitetet i oktober 2018 ble utpekt til å være knutepunktinstitusjon (hub) for bærekraftsmål 14 og hav.

– Vi er stolte over oppdraget vi har fått fra FN om å produsere fem artikler om bærekraftsmålene og havforskning med start i dag på verdens havdag, sa en inspirert rektor Olsen.

Global mobilisering for havet

Direktør for stiftelsen Statsraad Lehmkuhl, Haakon Steinar Vatle, takket Helgesen for et engasjerende innlegg som satte en ekstra spiss for partnerne i One Ocean-jordomseilingen på verdens havdag.

– Det var i utgangspunktet planlagt en større markering av One Ocean på verdens havdag med en større konferanse og havaktiviteter for skoleungdom både om bord og på kaien ved vår faste kaiplass på Bradbenken i Bergen sentrum. Dette utgikk naturlig nok grunnet covid-19 restriksjonene, sa Vatle.

– One Ocean handler om et bærekraftig hav, og alle partnerne er dedikerte havambassadører. Det var derfor viktig og riktig, for både Statsraad Lehmkuhl og One Ocean partnerne å bruke verdens havdag til å møtes for å videre arbeid med toktet. Innlegget til Vidar Helgesen med en påfølgende middag satte en ekstra spiss på dette.

Direktøren var spesielt fornøyd over å høre Vidar Helgesen referere til One Ocean flere ganger i sitt innlegg og viktigheten av at Statsraad Lehmkuhl vil være en sterk ambassadør for formidling og oppmerksomhet rundt både forestående havrapporter og for de utfordringene havet og livet på jorden står overfor.  

Turbulent farvann

Helgesen snakket om det turbulente farvannet vi manøvrerer i, og han roste One Ocean som en praktisk forlengelse av arbeidet til havpanelet.

– En av utfordringene vi har er at kunnskapen om at havet rommer gedigne problemer og gedigne muligheter. I Norge er havet noe helt selvsagt og vi har tatt initiativ globalt gjennom havpanelet. I dette perspektivet er One Ocean seilasen helt fantastisk. Det er en mulighet til å vekke folk og få dem til å se utfordringene og mobilisere og markedsføre løsningene for et bærekraftig hav, sa Vidar Helgesen.