Hjem
SDG Bergen (N)
BÆREKRAFTSKONFERANSEN I BERGEN

Fra amerikansk politikk til bærekraftsmålene

Jussforsker Sofie Høgestøl er mest kjent for sin kunnskap om amerikansk politikk. Men hun er minst like opptatt av bærekraftsmålene og gleder seg til å være moderator på den fjerde bærekraftskonferansen i Bergen.

Associate Professor Sofie Høgestøl from the University of Oslo with the logo for the 2021 SDG Conference Bergen.
ULIKHET PÅ DAGSORDEN: Økende forskjeller vil være det sentrale temaet for ordskiftet på den nasjonale bærekraftskonferansen i Bergen, der Sofie Høgestøl er moderator.
Foto/ill.:
UiO

Telefonen til førsteamanuensis Sofie Høgestøl på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) har knapt stått stille det siste halve året. Ikke minst siden hun nesten daglig har vært på fjernsyn, radio eller i sosiale medier for å fortelle om Donald Trump, Joe Biden og det amerikanske presidentvalget.

Selv om hun aldri blir lei amerikansk politikk, gleder hun seg til å snakke om et annet tema hun brenner for, nemlig bærekraftsmålene. Med Biden trygt plassert i Det hvite hus kan hun nå løfte blikket på ny. Som moderator på Bærekraftskonferansen i Bergen (SDG Conference Bergen) ser hun spesielt frem til å utfordre forskere, studenter og andre samfunnsaktører til å diskutere kritiske spørsmål knyttet til bærekraftsmålene og FNs 2030-agenda.

Korona har forsterket ulikhet

Tema for konferansen er The SDGs After the Crisis, som tydelig henspiller på hva som vil skje med 2030-agendaen i tiden etter pandemien. Har du tenkt noe på hvordan COVID-19 kan ha påvirket vår vilje og evne til å gjennomføre agendaen?

– Det har vært mye tid til å tenke i disse koronatider. Fra mitt faglige ståsted har jeg lært to ting: For det først at vi mennesker har endringsvilje når vi må og har vist evne til å komme sammen som verdenssamfunn. Det andre vi ser er at den internasjonale orden som var der den første tiden er blitt utfordret nå da vi har fått vaksinen, sier hun med henvisning til nasjonale debatter om kjøp av vaksine og hvem som skal vaksineres og skjevfordelingen mellom rike land og det globale sør før hun fortsetter:

– Vi har måtte omstille oss mye på ett år. Jeg ser det ikke minst i det jeg forsker på om krig og konflikter, nemlig at ulikhet er blitt forsterket og at dette kan få konsekvenser på sikt som en konsekvens av pandemien og vaksinen.

Tematikken på konferansen tar bl.a. utgangspunkt i en bekymring for økte ulikheter som en følge av pandemien, både mellom land og innenfor land, og bærekraftsmål 10 – Mindre ulikhet (SDG10 – Reduced inequalities) er et slags nav for diskusjonene på konferansen.

Tverrfaglighet for bedre avgjørelser

– Jeg tror det er helt essensielt at akademia jobber tverrfaglig og på tvers av målene. Vi sitter på hver vår spesialitet og hver vår tue. Ved bruk av vår bakgrunn fra forskjellige disipliner kan vi bedre nå frem til beslutningstakere, sier Høgestøl og hennes erfaring er at beslutningstakere blir mer og mer opptatt nettopp av tverrfaglighet når avgjørelser skal treffes. –Det er blitt viktigere å se ting i sammenheng. På denne typen konferanse kommer vi sammen på tvers av fagdisipliner. Da kan vi også møte beslutningstakerne på en litt mer samlet måte.

Hun forsker selv på bærekraftsmål 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner (SDG16 – Peace, Justice and Strong Institutions). Noe hun mener er viktigere enn noensinne i en turbulent verden der demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet er under angrep.

– Jeg forsker bl.a. på hvordan man lager gode rettsmekanismer for å skape rettferdighet etter store krigsforbrytelser, eller forbrytelser mot menneskeheten. Hvordan får man et samfunn i gang igjen? Jeg studerer situasjoner etter denne typen konflikt. Ta fremmedkrigere: Burde det være en internasjonal domstol, skal vi gjøre det i Norge eller bruke lokale mekanismer i Syria? Hvordan blir beste måten å få til et slikt oppgjør på, spør hun og nevner at hun også forsker på valg og grunnsteinene i institusjonene som bærer demokratiet vårt.

Bærekraftsmålene henger sammen

Bærekraftsmål 16 blir tidvis noe oversett i forhold til en del mer opplagte mål om helse, utdanning, fattigdom og mat/sult. Høgestøl er derfor opptatt av å sette målet «sitt» i kontekst i forhold til de øvrige målene. Ikke minst peker hun på viktige forbindelser mellom bærekraftsmålet «sitt» og bærekraftsmål 10, mindre ulikhet, som står sentralt på årets konferanse.

– Jeg ser en tydelig sammenheng mellom de «store» bærekraftsmålene og mitt eget mål. For eksempel vil klimaendringene kunne sette demokratiske institusjoner på spill. Ikke minst når vi ser endringer i geografiske territorier, både landområder og havområder. På sikt er det å møte klimamålsettingen fra Paris noe av det viktigste vi kan gjøre for å nå bærekraftsmålene, sier hun og fortsetter:

– Det samme gjelder målet om mat til alle, for etter koronakrisen ser vi større hungersnød. Noe som også skaper konflikt, ulikhet og i siste instans også svekker demokratiet. Det er en grunn til at målet «mitt» er nummer 16 og kommer mot slutten av bærekraftsmålene. Du får ikke til gode institusjoner, fred og forsoning uten de andre målene.

Slik fanger hun også den tverrfaglige og sektorovergripende ånden som hviler over de 17 bærekraftsmålene og FNs 2030-agenda. Dette er en problemstilling som både gjelder på tvers av sektorer, men også innenfor ulike sektorer. Ikke minst akademia, hvor man ofte er båssatt i disipliner. Hvordan tror du at akademia kan tenke nytt rundt tverrfaglighet uten at dette går på bekostning av kunnskapen som forvaltes av disiplinene?

– Det er jo dilemmaet, for å si noe faglig må du grave deg ned i en fagdisiplin. Grave deg ned for å fylle opp. Selv har jeg jo kombinert juss og statsvitenskap. Du kan ikke ha internasjonal juss uten at du har internasjonalt samarbeid. Dette henger veldig sammen. Hva var den politiske konteksten som førte til denne jussen, sier hun og viser til at nettopp mer tverrfaglighet var et viktig tema da hun som ph.d.-stipendiat satt i universitetsstyret og peker på at de administrative hindringene ofte står i veien for praktiske daglige løsninger.

Studentene presser på

Hun ser likevel håpefulle tegn fordi studentene presser på for økt tverrfaglighet.

– Studentene forstår at vi trenger gode juridiske rammeverk for å nå klimamålene og at man da må forstå problematikken utover jussen. De skjønner at de trenger å tilegne seg tverrfaglig kunnskap. Likevel er det et stykke igjen, for du får ikke poeng som forsker for å jobbe på tvers av sektorer. Mange incentiv som presser deg i andre retninger, sier Høgestøl.

Hva håper du at diskusjonene på konferansen vil lede til videre i skjæringen forskning og policy?

– Jeg håper jo at vi får til gode diskusjoner til tross for at det blir en koronapreget konferanse. Dette er jo et metasymbol på de utfordringene vi skal diskutere på konferansen. Jeg er imponert over hvor mange spennende folk det er i programmet, sier hun og avslører at spesielt Day Zero peker seg ut som et høydepunkt. –Det er vanskelig å velge hvilke arrangement du skal gå på den dagen.

Hva kan du som moderator bidra til for synliggjøring av 2030-agendaen?

– Som moderator ønsker jeg å løfte noen av de spennende trådene, se noen sammenhenger og tenke fremover. Akkurat nå sitter vi midt i denne krisen, men vi må jo håpe at fra midten av 2021 så går vi inn i en restitusjonsfase. Spesielt på ulikhet, for hvis vi lar ulikhetene feste seg etter krisen kan det bli riktig farlig, sier den unge forskeren.

Forskning i skuddet som aldri før

Hun er samtidig håpefull og mener at pandemien kan ha virket positivt også.

– Et av de få lyspunktene med koronapandemien er at vi tidligere har vært inne i en voldsom periode med fake news. Nå ser vi hvordan forskningen løser krisen. Vi venter på vaksiner som er utviklet av forskere. Vitenskap og forskning er satt på agendaen og aktualisert på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd i min levetid, sier Sofie Høgestøl og avslutter:

– Vi har kunne følge forskning fra minutt til minutt. Folk har fått se den vitenskapelige prosessen knyttet til vaksinene på nært hold. Dette har vist hvor avgjørende forskningen og vitenskapen er for samfunnet. Jeg håper vi kan fortsette denne positive dynamikken etter koronakrisen.