Hjem
Kjønnsperspektiv
Gendered Innovations

Klimaendringer: Kjønn i samspill med andre faktorer

Hvordan kan EUs klimapolitikk og likestillingspolitikk integreres, og hvordan unngår vi essensialiserende fremstillinger av kjønn?

Kjønn og klimaendringer

Forskning på forholdet mellom kjønn og miljøpåvirkning er enda i sin spede barndom. Det Europeiske Instituttet for (Kjønns)likestilling (EIGE) understreker at det er mangel på kunnskap omkring de kjønnede aspektene ved mekanismer som tar sikte på å forebygge klimaendringer, samt mangel på forskning som kan bidra til debatter omkring disse spørsmålene. En analyse av hvordan kjønn kommer til uttrykk i prosesser knyttet til klimaendringene og arbeidet med å forebygge disse kan bidra til utforming av mer effektive klimatiltak som også bidrar til å redusere kjønnet ulikhet

Stereotype forestillinger om kjønn
Foreløpig forskning er fokusert på hvordan holdninger til klimaendringene er kjønnet, og ofte søker forskere å sammenligne menn og kvinners holdninger. Men det er viktig å unngå essensialiserende analyser av kjønn som overspiller forskjellene mellom menn og kvinner. Forskere bør spørre seg hvilke menn og hvilke kvinner de studerer, og sammenligne holdninger på tvers av grupper med bakgrunn i andre faktorer, som inntekt, utdanning, og bosted. Slik kan forskningen unngå å skape falske korrelasjoner og reprodusere stereotype fremstillinger om kjønn.

Et eksempel på en slik stereotyp forestilling er at kvinner er mer bekymret for miljøet enn menn. Studier viser derimot at selv om det finnes kjønnsforskjeller så er disse ofte små, og det er viktig å ta høyde for hvordan andre faktorer, som inntekt, utdanning, og politisk tilknytning påvirker slike holdninger.

Kjønnsforskjeller i karbonavtrykk
Det er også vanlig å tro at menn genererer større karbonavtrykk enn kvinner, ettersom menn kjører mer bil. I noen tilfeller vil denne forskjellen utjevnes når det kontrolleres for inntekt, i andre tilfeller finner man at kvinner kjører mer enn menn relativt til inntekt, mens det også finnes tilfeller hvor menn kjører mer enn kvinner både i absolutt distanse, og i distanse relativ til inntekt. Videre er funn fra forskning sprikende når det kommer til undersøkelser av holdninger til drivstoffeffektivitet i biler, og i kjøremønster mellom kjønnene.

En lignende studie fra Tyskland viser at selv om (single) menn i snitt forbruker 37% mer energi enn (single) kvinner, forsvinner denne forskjellen når data segregeres etter inntekt i tillegg til kjønn. Det er med andre ord nødvendig å kontrollere for andre faktorer enn bare kjønn i studier av forbruksmønster og klimaavtrykk blant ulike forbrukergrupper.

Andre faktorer i samspill med kjønn
Selv om det totale energiforbruket er mer eller mindre likt mellom ulike grupper, finnes det betydelige forskjeller i utslipp innen transport mellom menn og kvinner. Menn har gjennomgående høyere utslipp knyttet til transport enn kvinner, men her finnes det også andre faktorer som påvirker energiforbruket, som alder og bosted. Alle disse faktorene må tas med i betraktningen i utviklingen av målrettede tiltak for å få ned energiforbruk innen transportsektoren.

Dette caset viser hvor viktig det er å unngå essensialiserende fremstillinger av kjønn i forskningen, og av å forstå hvordan kjønn fungerer i samspill med en rekke ulike faktorer og fenomener.