Hjem
Sosiologisk institutt

Arbeid, klasse og utdanning

Profilområdet dekker et bredt interessefelt og er representert gjennom en rekke undervisningsemner ved Sosiologisk institutt. En forskningsmessig hovedinteresse er rettet mot relasjonen mellom profilområdets ulike felt arbeid, klasse og utdanning.

Neste
Professor Ole Johnny Olsen (t.h) på studietur til Berlin med masterkullet høsten 2019. Her ble de møtt av Hans Joas som holdt foredrag i Berlin (t.v).
Foto/ill.:
Henriette Siggervåg
1/3
Painting Bergen
Foto/ill.:
Emil Weatherhead Breistein
2/3
NRK Debatten
Foto/ill.:
NRK
3/3
Tilbake

Hovedinnhold

Arbeid, klasse og utdanning

Som vitenskap oppsto sosiologien ut fra ambisjonen om å analysere konsekvensene som overgangen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet medførte. Der den franske revolusjonen varig endret politiske institusjoner og rettigheter, resulterte den industrielle revolusjonen i omfattende sosiale og økonomiske endringer. Med industrikapitalismens framvekst vokste nye sosiale klasser fram. Tradisjonelle eliter ble utfordret av nye, mektige grupperinger, og statsapparatet sine institusjoner ble både endret, utvidet og styrket. Tidligere former for sosial ulikhet ble utfordret, men dels også videreførte i overgangen fra en samfunnsformasjon til en annen, og fra en generasjon til den neste. Tre fellesnevnere for alle de klassiske studiene var at analysene var historisk forankret, at de vektla institusjonenes betydning og at tidsdimensjonen, det prosessuelle, sto sentralt. Dette er like relevant i analyser av dagens samfunn.

Profilområdet AKU vektlegger derfor en slik historisk-sosiologisk innfallsvinkel i analysen av det moderne samfunnets sentrale institusjoner og problemstillinger. Forskningen ved instituttet fokuserer særlig på to tematikker:    

  • Arbeid og utdanning
  • Elite, klasse og sosial mobilitet

Arbeid og utdanning er to av det moderne samfunnets nøkkelinstitusjoner og hovedtemaer for sosiologisk forskning.

Illustrasjonsbilde

Studier av arbeid innenfor profilområdet AKU er innrettet mot en rekke ulike typer spørsmål:

  • Hvilke betingelser for anerkjennelse og egenutvikling, sosial tilhørighet og kollektiv identitet finnes i moderne arbeidsliv?
  • Hvilke typer kontroll-, autoritets- og konfliktrelasjoner preger vår tids arbeidsorganisasjoner?
  • Hva er forholdet mellom arbeidslivets organiserte parter, og hvordan er grunnlaget i dag for solidaritet og kollektiv mobilisering og fagorganisering?
  • Hva er utviklingen av slike forhold i Norge og hvordan formes de i relasjon til det internasjonale arbeidsmarked, endringsprosesser og konfliktdimensjoner i den "nye" globale kapitalismen?

Også utdanningsforskningen innenfor området vektlegger et historisk-sosiologisk og institusjonelt perspektiv.

  • Hvilken rolle har utviklingen av det norske utdanningssystemet spilt i formingen av det moderne norske samfunnet?
  • Hva kjennetegner norsk utdanning som kunnskaps- og kulturinstitusjoner?
  • Hvilke type verdier dominerer i disse institusjonene og hva slags kunnskap blir formidlet?
  • Hvordan påvirker utdanningsreformer innholdet i skolen og utdanningen ved universitetene?

Et særlig tyngdepunkt ligger i studier av relasjonen mellom arbeid og utdanning. Sentrale forskningstema her er fag- og yrkesopplæring, læringsprosesser i skole og arbeidsliv, kunnskapens institusjonalisering i fag og dannelsen av kollektive yrkesidentiteter.

Bok: Elite og klasse i et egalitært samfunn
Foto/ill.:
Universitetsforlaget

Elite, klasse og sosial mobilitet

Problemstillinger rundt eliter, klasser og sosial mobilitet henger nøye sammen med spørsmål om makt, ulikhet, verdsetting og livssjanser. På hvilke måter er makt konsentrert i et gitt samfunn? Hvordan virker dette inn på livssjansene til medlemmene av dette samfunnet? Sosiale klasser og ulikhetsskapende prosesser står også sentralt i studiet av sosial mobilitet mellom generasjonene.

Sentrale spørsmål er:

  • Hvordan endres og opprettholdes sosial ulikhet fra en generasjon til den neste, og hva er de mest sentrale mobilitetskanalene i det norske samfunnet?
  • Hvordan arter slike prosesser seg for menn og for kvinner, for ulike klasser og ulike grupperinger? Hvordan rekrutteres sosiale eliter?
  • Hvilke deler av elitene er de mest åpne og hvilke de mest lukkede?
  • Hvordan plasserer Norge seg i forhold til andre land det er relevant å sammenligne seg med langs disse dimensjonene?

Hvordan endres og reproduseres ulike former for makt og sosial ulikhet gjennom sosiale nettverk? På hvilke måter er sosiale nettverk også indikatorer på sosiale hierarkier? Og hvordan kan nettverksbaserte former for ulikhet etablere skillelinjer mellom ulike klasser og ulike eliter, og internt i ulike eliter? Hvordan er slike ulikheter knyttet til verdsettingshierarkier

Pågående forskningsprosjekter:

Ingen pågående forskningsprosjekt for øyeblikket.