Minneord om Hildur Ve
Hildur var ansatt ved Sosiologisk institutt fra 1977 til hun gikk av med pensjon i 1999. I løpet av denne tiden hadde hun en rekke verv ved instituttet, blant annet var hun styrer i en treårsperiode fra 1993 til 1996 og fra 1999 til hun flyttet østover i 2005 var hun professor emerita. I sin ansettelsestid var hun med på å sette et preg på Sosiologisk institutt som fremdeles er levende ved vår institusjon.
Hovedinnhold
Sammen med andre kvinner i det samfunnsvitenskapelige miljøet ved UiB; Kari Wærness, Kristin Tornes, og Helga Hernes, var hun på 70 og 80-tallet med på å sette en dagsorden for perspektiver i samfunnsvitenskapelig forskning som særlig inkluderte kvinner. Dette var et pionermiljø for norsk kvinneforskning og fagfeltet satte Sosiologisk institutt på det nordiske forskningskartet som en av, om ikke den, viktigste institusjonen for sosiologisk kvinneforskning i Norden. For dette arbeidet ble Hildur i 1990 tildelt et æresdoktorat ved Universitetet i Umeå. Det var særlig samarbeidet i det såkalte HEKLA prosjektet, hvor professor Inga Elgqvist-Saltzman var en drivende svensk samarbeidspartner, som var med på å synliggjøre Hildurs unike bidrag til sosiologien utenfor Norge. Prosjektet fokuserte på kvinner i utdanning. Med sin bakgrunn som lærer hadde Hildur et særlig godt blikk for dette forskningsfeltet.
Hun var før tiden i Bergen involvert i forskning om familien og i samarbeidet med Harriet Holter leverte hun viktige bidrag til forståelse av kjønn og klasse som viktige kategorier i studier av denne samfunnsinstitusjonen. Boken Familien i klassesamfunnet, hvor Hildur var del av redaktørteamet og medforfatter, er fremdeles en klassiker i faget. I all sin forskning var Hildur opptatt av undertrykking og av å gi de undertrykte en stemme.
Som foreleser var Hildur unik. Hun begeistret så mange grunnfagskull og skapte så mye entusiasme for faget at vi i årevis var overbooket av hovedfagsstudenter som ville lære mer om en disiplin de fra Hildurs forelesninger hadde opparbeidet en sann og ekte kjærlighet for. Fremdeles, så mange år etter, er erindringen om hennes forelesninger levende i sinnet til de som fikk oppleve dem.
I hele sitt virke ved instituttet var hun en varm og åpen person som var særlig opptatt av sine yngre kolleger. De av oss som samarbeidet med henne fikk lære av en moden og reflektert kvinne som hadde et, for sin generasjon, usedvanlig livsløp. Hun hadde en åpenhet og faglig generøsitet som gjorde det lett å diskutere alle typer faglige spørsmål. Og hun hadde en humor som gjorde henne tidløs; hennes sans for det subtile og absurde ved alminnelige situasjoner kunne få de mest trivielle tildragelser til å framstå som hysterisk morsomme. Det er fullt mulig å le så tårene triller, vi som var kolleger med Hildur vet dette til fulle.
I 1999, da Hildur fylte 70, redigerte Gunn Birkelund, Anka Broch-Due og Ann Nilsen et festskrift til ære for henne. En rekke nasjonale og internasjonale forskere leverte med glede bidrag til denne publikasjonen. Boken hadde tittelen Ansvar og Protest som henspeiler på et hovedtema i Hildurs forskning; omtanke og innlevelse i menneskers forskjellige livssituasjoner, samt også et blikk for veier ut av undertrykkelse og uverdige livsforhold. Samtidig uttrykker tittelen en viktig side ved Hildur som person, hun holdt opprøreren og rampejenten i seg levende samtidig som hun aldri tapte den andres verdighet av syne.
Kolleger fra Sosiologisk institutt