Hjem
Sosiologisk institutt
Vitenskapsteoretisk innlegg

BO VIGNES: To paradigmer i trygdeforskningen?

"Forskningen på overgangen fra arbeidslivet til pensjon har i lengre tid – både nasjonalt og internasjonalt – vært preget av to sentrale teoretiske perspektiver; attraksjonsperspektivet og utstøtingsperspektivet. Få nyere studier forsøker å sette opp «kritiske» tester av disse perspektivene. Det har således ikke blitt kåret noen klar «vinner» mellom dem innen velferdsforskningen".

To sentrale perspektiver innfor velferdsforskningen

Forskningen på overgangen fra arbeidslivet til pensjon har i lengre tid – både nasjonalt og internasjonalt – vært preget av to sentrale teoretiske perspektiver; attraksjonsperspektivet og utstøtingsperspektivet (se f.eks. Higgs m.fl., 2003; Kohli m.fl., 1991; Hansen, 1996; Radl, 2012; Ebbinghaus, 2006).

Attraksjonsperspektivet bygger i sin enkleste form på en forutsetning om rasjonelle aktører som ønsker å maksimere egennytte, mens utstøtingsperspektivet legger til grunn at overgang til førtidspensjon er ufrivillig og skyldes arbeidsmarkedets manglende evne til å inkludere svake grupper.

Den empiriske rekkevidden av forklaringsmodellene har vært diskutert og forsøkt empirisk utprøvd i en årrekke i velferdsforskningen. Også nyere forskning på overgangen fra arbeidsmarkedet til pensjon er preget av disse teoriene, men få nyere studier forsøker å sette opp «kritiske» tester av disse teoriene. Det har således ikke blitt kåret noen klar «vinner» mellom attraksjons- og utstøtingsperspektivet i velferdsforskningen. Dette skyldes trolig to forhold: For det første er det all grunn til å tro at begge teoriene er nødvendige for å forstå prosessene som ligger bak avgang fra arbeidslivet. For det andre har det vist seg vanskelig å sette opp «kritiske tester» av disse to forklaringsmodellene. Til tross for dette, synes det fortsatt å være forventinger om å konkludere om teorienes relative forklaringskraft i velferdsforskningen.

Behovet for å avklare teorienes gyldighet bygger både på en faglig forventning internt i de akademiske miljøene, men også at de sosialpolitiske implikasjonene av teoriene er vesentlig forskjellige: Høy arbeidsledighet og høy «trygderate» vil for eksempel i følge utstøtingsperspektivet kunne bøtes på ved å endre betingelsene for utsatt arbeidskraft på arbeidsmarkedet, mens attraksjonsperspektivet vil vektlegge problemer ved velferdsordningenes utforming og kompensasjonsgrad.

 

Førtidspensjon som case
Med utgangspunkt i overgang til førtidspensjon som case, vil jeg i dette essayet diskutere hvilke muligheter forskningen har for å teste den relative betydningen av attraksjonsperspektivet og utstøtingsperspektivet. Siden mesteparten av forskningen på feltet er basert på kvantitative analyser av registerdata – i likhet med mitt eget Phd-prosjekt – vil diskusjonen primært ta utgangspunkt i analytiske og empiriske utfordringer som har preget slik forskning.

Avslutningsvis vil jeg imidlertid diskutere hvorvidt kvalitative studier kan være bedre egnet til å slutte om teorienes relative forklaringskraft. Diskusjonen vil primært ta utgangspunkt i velferdsforskningen i Norge. For å diskutere forholdet mellom attraksjons- og utstøtingsperspektivet vil Thomas Kuhns paradigmeteori, og da spesielt hans tilhørende tese om inkommensurabilitet, bli brukt.