Nordisk språk og litteratur, master, 2 år

Presentasjon

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i nordisk språk og litteratur. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Programmet byggjer på bachelorgrad med spesialisering i nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk, eller anna utdanning som gjev tilsvarande kvalifikasjonar.

Mål og innhald

Masterprogrammet i nordisk språk og litteratur skal gi kunnskapar på høgt nivå i utvalde vitskaplege disiplinar innanfor nordistikken. Nordistikken femner om litteratur og språk frå både eldre og yngre tid. Til fagområdet høyrer òg nordisk fagdidaktikk og norsk som andrespråk.

Studentane har ein høg grad av valfridom. Studiet tilbyr ei rekkje språklege og litterære emne som dels går att med jamne mellomrom, dels er eingongstilbod, jf. oversyn nedanfor. Studentane kan velje å konsentrere seg om berre litteratur eller berre språk, eller dei kan kombinere litterære og språklege emne.

Felles for alle studentane er emnet Prosjektutvikling, som skal føre fram til ei individuell skisse der studenten gjer greie for planane for masteroppgåva.

Mastergradsstudiet blir avslutta med innlevering av masteroppgåva. Masteroppgåva utgjer halvdelen av studiet og er eit sjølvstendig forskingsarbeid utført og skrive under rettleiing. Studentane vel tema og problemstilling for oppgåva sjølv i samråd med faglærarane, innanfor dei vide grensene som er skisserte for fagområdet nordisk.

Fagleg profil

Nordisk språk og litteratur er eit stort og samansett fagfelt. Masterprogrammet er kjenneteikna av stor breidd i dei aktuelle forskingsemna og er ope i forhold til metodar og tilnærmingsmåtar. I litteraturdelen av faget arbeider ein både med eldre og nyare litteratur, og ein nyttar både historiske og kulturelle perspektiv og estetisk teori i tilnærminga til litteraturen. Innanfor språk er områda sosiolingvistikk, talemål, namnegransking, språkhistorie og norsk som andrespråk særleg godt representerte. Det er eit mål for instituttet at fordjupingsemna på masterprogrammet i stor grad skal reflektere interessefelta til lærarane og vere forskingsbaserte. Det er også mogleg å byggje inn relevante fagkomponentar frå tilgrensande fag. Nordisk har tradisjon for eit levande og aktivt miljø av mastergradsstudentar.

Metode

Nordisk har tradisjonelt vore prega av historiske perspektiv på språk og kultur, men opplever i dag eit metodisk mangfald, slik at moderne språk- og litteraturteori er like aktuelt som kulturell og historisk kontekstualisering.

Masteroppgåve

Masteroppgåva blir skriven innanfor eit sjølvvalt emne som rettleiaren har godkjent. Rettleiaren følgjer skriveprosessen og gir råd og tilbakemeldingar etter avtale, men du skal sjølvstendig og metodisk arbeide deg fram til eit vitskapleg bidrag til faget. Du bør skaffe deg ein rettleiar så tidleg som mogleg i studiet.

HFstudent_Thea.jpg

– Å vere god til å formulere seg tydeleg er viktig i alle delar av livet.

Thea Lerfald

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Kompetanse i nordisk språk og litteratur er etterspurd i mange ulike yrke og bransjar, både private og offentlege.

Generelt gir studiet ein praktisk og teoretisk tekst- og språkkompetanse som, kombinert med annan relevant kompetanse, kan kvalifisere for arbeid overalt der det krevst evne til språkleg formidling og til vurdering og utvikling av tekst, t.d. i undervisnings- og informasjonsarbeid, i forlag og kulturinstitusjonar, i offentlege etatar, private føretak og organisasjonar.

Dersom ein ved sida av nordisk har minst 60 studiepoeng i eit anna skulefag, kan ein kombinere dette med praktisk-pedagogisk utdanning og oppnå undervisningskompetanse i skuleverket, primært i vidaregåande skule og på ungdomstrinnet i grunnskulen.

Mastergrad i nordisk språk og litteratur kan òg danne grunnlaget for ei forskarutdanning innanfor språklege eller litterære disiplinar av nordistikken.

Vidare studium

Studiet kan gje grunnlag for vidare ph.d.-utdanning i nordisk språk eller litteratur. Dette krev gjennomgåande gode karakterar på studiet.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med mastergrad i nordisk språk og litteratur har følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten

- har avansert kunnskap innanfor nordisk språk og litteratur og spesialisert innsikt i det emnet han eller ho har skrive masteroppgåve om

- har inngåande kunnskap om vitskaplege teoriar og metodar i nordistikken

- kan bruke kunnskapen på nye område av nordisk språk og litteratur

- kan analysere faglege problemstillingar med utgangspunkt i nordistikkens tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet

Dugleikar:

Kandidaten

- kan analysere teoriar, metodar og fortolkingar innanfor nordisk språk og litteratur og kan arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing

- kan bruke nordistikkens metodar for forsking og fagleg utviklingsarbeid på ein sjølvstendig måte

- kan analysere og drøfte språklege og litterære primær- og sekundærkjelder kritisk og bruke dei til å strukturere og formulere faglege resonnement

- kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt i nordisk språk og litteratur under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer

- kan skrive ein lengre vitskapleg tekst i samsvar med krav til godt språk, klare resonnement og god tekststruktur

- kan skrive bokmål og nynorsk korrekt og godt og bruke språket på måtar som er tilpassa føremålet

Generell kompetanse:

Kandidaten

- kan analysere fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar

- kan bruke kunnskapane og dugleikane sine på nye område for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt

- kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og meistrar dei uttrykksformene som høyrer nordistikken til

- kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor nordisk språk og litteratur, både med spesialistar og allmenta

- kan bidra til nytenking og innovasjon, særleg på felt der språk og litteratur står sentralt

Oppbygging

Oppbygging av studiet

Tilrådd progresjon:

1. semester: to emne

2. semester: NOLISP302 og NOLISP303, og eitt emne til

3. og 4. semester: NOLISP350 (masteroppgåva)

Utveksling

Delstudium i utlandet

Det er mogleg å ta delar av studiet ved institusjonar i utlandet. Det er særleg universitet i dei nordiske landa som er aktuelle (Danmark, Sverige, svenskspråklege institusjonar i Finland, Island, Færøyane). Spesielt tilrådde utvekslingsstader er Universitetet i Uppsala, Universitetet i København, Aarhus Universitet, Helsingfors Universitet, Ludwig-Maximilians-Universität München og Amsterdam Universitet.

Dersom ein skal ta emne i norsk som andrespråk kan det vere aktuelt å nytte dei tilrådde avtalane på dette fagfeltet. Sjå studieplanen for bachelorprogrammet.

Studierettleiaren hjelper til med å finne relevante studium og ordne utvekslingsavtaler.

Korleis søke

Opptakskrav

Bachelorgrad med spesialisering i nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk, eller anna utdanning som gjev tilsvarande kvalifikasjonar.

Karakteren C eller betre i gjennomsnitt på dei emna som inngår i spesialiseringa.

Studentar som ønskjer å søkje opptak til programmet på anna grunnlag, må søkje fakultetet om godkjenning på førehand, seinast innan 1. mai. Slike søknader må innehalde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering. Ei eventuell godkjenning må leggjast ved søknaden til masterprogrammet.

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det humanistiske fakultet. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du her:

http://www.uib.no/hf/utdanning/opptak/opptak-til-masterstudium-ved-det-humanistiske-fakultet