Marin biogeokjemi

Introduksjon

Mål og innhald

Masterprogram i meteorologi og oseanografi med studieretning marin biogeokjemi gjev studenten ei djup forståing av havet si kjemiske samansetting, kva biogeokjemiske prosessar som påverkar kretsløp, og korleis desse er knytt til klima og klimaendringar. Studiet tek opp korleis kjemiske stoff i havet er fordelt, og korleis desse vert påverka av ulike prosessar. Desse omfattar vertikal blanding, transport, biologisk aktivitet og gassutveksling mellom atmosfære og hav, samt bruk av kjemiske sporstoff for å kvantifisere blandingsprosessar. Studiet tek føre seg korleis den karbonkretsløpet vert påverka av naturlege og menneskeskapte klimaendringar, som til dømes endringar i karbondioksidopptak og havforsuring. Studiet famnar også om bruk av avanserte statistiske og numeriske metodar, målingar, og teoretisk analyse, samt formidling til et fagpublikum. Masteroppgåva gjev avansert og djup forståing i eit utvalt marine biogeokjemiske emne. Masteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsprosjekt, og ein sentral del av masterstudiet, der studenten under rettleiing bidreg med ny kunnskap.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap¿

Kandidaten¿

• kan nytte fagterminologien om biogeokjemiske kretsløp og gassutveksling i havet, og deira rolle i klimasystemet, samt vise til avansert kunnskap om disse
• kjenner til og kan ta stilling til aktuell marin biogeokjemisk forsking og debatt innan tilknytta fagområde¿
• kjenner til den samfunnsmessige relevansen og utfordringane innan jordsystemmodellering, havbruk og havforsking¿¿
• har avansert kunnskap om kjemiske, matematiske, statistiske og numeriske metodar til analyse av geofysiske data¿¿
• kjenner til tverrfaglege problem med relaterte disiplinar, som klimadynamikk, meteorologi, fysisk oseanografi, informatikk og geovitskap

Ferdigheiter¿

Kandidaten¿

• kan bruke avanserte oseanografiske instrument for å utføre pålitelege målingar¿og forstår dei underliggjande måleprinsippa samt kilder til usikkerhet¿
• kan kritisk vurdere datakvalitet og geofysiske informasjonskjelder, og jobber systematisk med feil og usikkerheiter fra målinger¿
• kan nytte avanserte kjemiske, matematiske og statistiske metodar for analyse og visualisering av oseanografiske problem ved bruk av koding
• kan gjennomføre eit sjølvstendig forskingsprosjekt under rettleiing
• kan bruke kunnskapen sin på nye vitskaplege problem innan marin biogeokjemi og tilknytta fagområde

Generell kompetanse¿

Kandidaten¿

• kan formulere og diskutere analytiske strategiar og gjennomføre analysar¿av samansette problemstilinger
• kan jobbe med faglege spørsmål individuelt og i grupper
• kan analysere, tolke og diskutere sine eigne resultat på ein vitskapleg forsvarleg og kritisk måte¿
• kan presentere munnleg og skriftleg, og forklare og diskutere komplekse problem med fagfeller¿
• har kunnskap om, og respekterer vitskaplege verdiar som openheit, presisjon og ansvar, og veit skilnaden mellom vitskapleg kunnskap og meining¿

Utveksling

Delstudium i utlandet

Opphald ved lærestadar i utlandet gjennom ERASMUS-programmet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen. Det er mogleg å skriva masteroppgåva ved UNIS.

Korleis søke

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august og 1. november for studiestart i januar.
Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på
https://www.uib.no/utdanning/48794/opptak-til-2-%C3%A5rige-masterprogram

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.

Opptakskrav

Bachelorprogram i vêr, hav og klimafysikk eller tilsvarande.

Andre bachelorgrader som kvalifiserer

Har du bachelorgrad i anvendt matematikk eller i fysikk kan du vere kvalifisert om du har minst 20 SP valemne i meteorologi og oseanografi, eller teoretisk og anvend fluidmekanikk. Bachelorgrad i fysikk med solide kunnskapar i fluidmekanikk vil òg vurderast.

Opptaksgrunnlag

blir berekna med utgangspunkt i spesialiseringa slik:

• 30 SP i matematikk (MAT111, MAT112, MAT121, MAT131, MAT212).
• 20 SP i fysikk, kjemi, statistikk og informatikk (PHYS111, PHYS113, KJEM110, STAT110, INF100).
• 30 SP i meteorologi, oseanografi (GEOF105, GEOF110, GEOF210, GEOF211, GEOF212, GEOF213, GEOF220, GEOF236). For studenter som tar emner ved UNIS i 3. år: GEOF105, GEOF110 og et av AGF-211, AGF-212, AGF-213, AGF-214.

Du må også ha:

• Snittkarakter på minimum C i emna du får opptak på grunnlag av.
• Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.
• Språkkrav for tospråklege program