Hjem

Molekylærbiologi, master, 2 år

Molekylærbiologi medverkar til viktig forståing av sjukdommar, inkludert HIV, kreft, diabetes og prionsjukdommar.
  • Lengde2 år
  • KarakterkravMinimum C
  • SpråkEngelsk, Norsk
  • Studiepoeng120
  • StartHaust og Vår

Velkommen til studiestart på ved Det matematisk-naturvitekaplege fakultet (MatNat)!

Frammøte: Studiestart er 11. august, kl. 13:15-16:00, Auditorium, Thormøhlens gate 51 (VilVite). Ver førebudd på at studiestarten kan bli både digital og på campus. Studiestartsmøtet er obligatorisk.

Ta med: Når du møter fram den første dagen må du ta med deg PC.

Sjekkliste: Bruk uib.no/sjekkliste for å bli klar for studia. Du treng ikkje gjere alt før studiestarten.

Har du spesielle behov? Dersom du har funksjonsnedsetting og behov for tilrettelegging, tar du kontakt med oss allereie no. På den måten kan vi finne gode løysingar for deg, dersom du får tilbod om studieplass.

Har du spørsmål? Ta kontakt med informasjonssenteret på 55 58 30 30 eller studie.matnat@uib.no.  

Molekylærbiologi forskar frå eit molekylært perspektiv – korleis sjukdommen starta og korleis han utviklar seg. Vi kan berre forstå molekyl fullt ut ved å vurdere informasjonsinnhaldet og eigenskapane i forhold til ein levande organisme.  

I molekylærbiologi spør vi:  

  • Korleis kan gen skape funksjon og kjenneteikn i organismar? 
  • Korleis dukkar sjukdommar opp, og korleis utviklar vi nye behandlingsformer? 
  • Korleis kan vi betre tilførselen av mat, og korleis betrar vi næringsverdi og mattryggleik? 

Kjennskap til teoretisk og praktisk molekylærbiologi er nødvendig for å kunne forstå og utforme ny kunnskap innan bioteknologi og biologisk og medisinsk vitskap. Det finst mange teknikkar som er spesifikke for vårt fagfelt, og som er under stadig utvikling. Molekylærbiologi er også viktig for utvikling av dataverktøy til biologisk dataanalyse.   

Masterprosjektet i molekylærbiologi dekker mange fagområde og blir jobba med i ulike forskingsgrupper og institutt ved universitetet, og på Haukeland universitetssjukehus og Havforskingsinstituttet.  

Du kan velje eit forskingsprosjekt innan område som  

  • relasjon proteinstruktur og -funksjon  
  • signalering og regulering i biologiske system 
  • berekningsorientert biologi og bioinformatikk

Meir informasjon under

Molekylærbiologi

Jobb

Med mastergrad i molekylærbiologi kan du jobbe innan forsking og undervising, ved universitet, høgskular, universitetssjukehus og andre større sjukehus.  

Du kan óg jobbe innan område som  

  • matforsking  
  • oljeindustri  
  • marin forsking 
  • rettsvitskap/-medisin  
  • miljø- og klimaforsking 

Molekylærbiologar kan i tillegg få jobb innan medisinsk, farmasøytisk og bioteknologisk industri og forsking.  

Du kan halde fram innan akademisk forsking ved å ta ei forskarutdanning (ph.d.). 

Les meir om kva du kan jobbe med

Oppbygging 

Første året som masterstudent i molekylærbiologi brukar du til å jobbe med fagemne (60 studiepoeng) og det andre året jobbar du i lab og skriv på masteroppgåva (60 studiepoeng).  

Nokre emne er obligatoriske, men dei fleste kan du velje utfrå faginteresser. 

Første semester (haust): 

Andre semester (vår):  

Tredje og fjerde semester: 

Les meir om emnekombinasjonar og innhald. 

Meir informasjon under

Studiekvardag 

Molekylærbiologi er del av Institutt for biovitskap (BIO),  som du finn på Marineholmen campus nær Bergen sentrum. Dette er eit internasjonalt miljø, med studentar og forskarar frå heile verda. Arbeidsspråket er engelsk.  

Masterstudentar har eigen lesesal og område for sosiale aktivitetar i nærleiken av forskingslaboratoria, og det er tett samarbeid mellom tilsette og studentar. 

Helix – studentorganisasjonen for molekylærbiologistudentar, er svært aktiv og inviterer master- og bachelorstudentar til å delta på ulike sosiale arrangement.  

Arbeidsmengde 

I ei vanleg veke som masterstudent brukar du mykje tid i laboratoriet. Du har også førelesingar, seminar, studiegrupper, prosjektarbeid, presentasjonar og innleveringar/arbeidskrav. Det er eit travelt fulltidsstudium, med mange aktivitetar kvar dag. 

Masterprosjektet er ofte del av eit større forskingsprosjekt, der du jobbar saman med forskarar i grupper. Du arbeider både sjølvstendig og i samarbeid med andre.  

Masteroppgåve 

Studierettleiarane kan vise til ei rekke masterprosjekt du kan velje frå. Du kan også velje eige prosjekt og eigen rettleiar, og søke om å få dette godkjent som masterprosjekt.  

Du kan gjennomføre forskingsprosjektet i ei av forskingsgruppene, og velje å ha ekstern oppfølging frå rettleiar ved Havforskingsinstituttet eller Haukeland universitetssjukehus.  

Kva emne skriv studentane om i masteroppgåvene? Sjå nærare på Arkiv over masteroppgåver for molekylærbiologi 

Bli kjent med studentane og dei tilsette. 

Kva lærer eg? 

Med mastergrad i molekylærbiologi får du avansert kunnskap innan fagfeltet molekylærbiologi, inkludert proteinstruktur og -funksjon, og spesialisert kunnskap innan det avgrensa området du vel som tema for masteroppgåva.  

  • kan planlegge og gjennomføre biokjemiske og molekylærbiologiske eksperiment og kritisk vurdere resultata i forhold til hypotesen du testar. 
  • har god kompetanse til å presentere kunnskap om vitskaplege tema og forsking både munnleg og skriftleg, og både for spesialistar og folket i det heile. 
  •  lærer gjennom prosjektarbeid korleis ein kan arbeide både sjølvstendig og samarbeidsorientert i eit laboratorium.  
  • lærer å evaluere dine eigne resultat i forhold til hypotesen du testar.  
  • lærer å lese og vurdere relevant litteratur. 

Fullstendig liste over læringsutbyte

Utveksling 

Du kan utføre ein del av masteroppgåva i eit samarbeidslaboratorium i utlandet, om det passar inn i masterprosjektet og studierettleiaren godkjenner det. 

Korleis søke om å reise på utveksling

Opptakskrav

Masterprogrammet i molekylærbiologi byggjer på ein bachelorgrad med 70 studiepoeng fagleg fordjuping i molekylærbiologiske og biokjemiske emne, 20 studiepoeng kjemi der 10 studiepoeng er organisk kjemi og 10 studiepoeng i matematikk eller statistikk.

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

  • Bachelorgrad i molekylærbiologi

Berekning av karaktersnitt

Karaktersnitt reknast frå snittet på følgande faglege fordjuping:

  • 20 studiepoeng kjemi, der 10 studiepoeng må være organisk kjemi
  • 10 studiepoeng matematikk utover et innføringsemne i matematikk eller statistikk
  • 40 studiepoeng i molekylærbiologiske og biokjemiske emne som gir ein grundig innføring i følgande tema: Innføring i molekylærbiologi, metabolisme, signalveier, og molekylærbiologisk laboratoriearbeid. Minst 10 studiepoeng må være praktisk molekylærbiologisk laboratoriearbeid.
  • Minimum 20 studiepoeng frå minst to av følgande tema: molekylær cellebiologi, bioinformatikk eller genstruktur og -funksjon.

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

  • UIO Bachelor i biovitenskap
  • UiT Biomedisin
  • UiT-Bioteknologi bachelor
  • UIT- Bioingeniørfag - bachelor
  • HVL- Bioingeniør (studiested Bergen)
  • NTNU- Bachelor i Bioingeniørfag (studiested Ålesund)
  • NTNU- Bachelor i Bioingeniørfag (studiested Trondheim
  • HiØ- Bachelor i Bioingeniørfag (studiested Fredrikstad)
  • OsloMet - Bioingeniør bachelor

Andre bachelorgradar og ingeniørgradar kan kvalifisere dersom du har

  • minimum 20 studiepoeng kjemi, der 10 studiepoeng må være organisk kjemi
  • 10 studiepoeng matematikk utover et innføringsemne i matematikk, det kan gjerne være et statistikk-emne.
  • Minimum 40 studiepoeng i molekylærbiologiske- og biokjemiske-emne som gir en grundig innføring i følgande tema: Innføring i molekylærbiologi, metabolisme, signalveier, og molekylærbiologisk laboratoriearbeid. Minst 10 studiepoeng må være praktisk molekylærbiologisk laboratoriearbeid.
  • Minimum 20 studiepoeng som gir en grundig innføring i to av følgande tema: molekylær cellebiologi, bioinformatikk eller genstruktur og -funksjon.

Du må også ha:

Korleis søke

opptakssidene finn du meir informasjon om korleis du går fram for å søke opptak til studiet.

Søknadsfristen er 15. april.

Søk her