Hjem
Senter for vitenskapsteori
Kina-Norge samarbeid

Emeritus Gunnar Skirbekk anses som en av de fremste nåtidige filosofene

Under den 24. årlige verdenskongressen for filosofi ble Skirbrekk av kinesiske universitet valgt ut som en av 24 ledende nåtidige filosofer .

forskeren holder boken
Foto:
Janne B. Bøe

Innhold

Det ble laget en publikasjon der de 24 filosofene ble intervjuet. Bakgrunnen for publikasjonen var at arrangøren (se faktaboks) ønsker at folk skal få muligheten til å lytte til globale filosofer som snakker om nåtidig filosofi og fremmer en felles forståelse på tvers av de ulike filosofiske tradisjonene verden over.  Tittelen på Skirbekks intervju er «Avoid Being «Half-Modern» and «Argumentophobic» in Communicative Practice». Han snakker om relasjonen mellom filosofi og verden i dag, i hvilken retning filosofien i Norge utvikler seg og hva han anser som viktige bidrag i kinesisk filosofi.   

- Norsk filosofi gjennom tidene har ligget mellom det analytiske og det kontinentale, uten en sterk nasjonal strategi. Men vi har hatt en sterk tradisjon for å føre en åpen og pågående diskusjon. Dette ble kineserne opptatt av da de kom hit fra slutten av 1980-tallet.

Like lenge har Skirbekk hatt samarbeid med Kina, først og fremst med East China Normal University.

- Tong Shijun, rektor ved East China Normal University, tok sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen i 1994. Han bodde på loftet i Allégaten der vi hadde kontorene våre, og vi sendte ham rundt i Europa, også Øst-Europa. For Shijun var norsk filosofi interessant også fra et geokulturelt ståsted.

Sammen har Skirbekk og Tong blant annet redigert boken «Philosophy beyond borders: an anthology of Norwegian philosophy», utgitt på kinesisk i 1999, og i revidert utgave i 2016.

Skirbekks bidrag til filosofien

På spørsmål hva Skirbekks kinesiske kolleger vil si er hans viktigste bidrag, svarer han at det nok er boken han har skrevet sammen med Nils Gilje om filosofiens historie, samt retningen praxeologi.

- «A History of Western Thought» er utgitt i tre opplag i Kina og de gav i 2016 ut en revidert versjon. Så den finner de visst svært interessant, reflekterer Skirbekk.  

Utviklingen av praxeologi, der de forsøkte å forstå kunnskap og identitet ut fra handling - enten språk eller taus handling - foregikk i et kollegialt seminar som gikk over flere semestre, forteller Skirbekk. 

- På bakgrunn av omfattende diskusjoner med blant andre filosofimiljøet ved Universitetet i Bergen på 1960- og 1970-tallet har jeg arbeidet med kollegaer i inn- og utland med å utvikle en filosofisk tenkemåte som kombinerer kontekst-pragmatiske tenkeformer og transcendental-pragmatiske tenkeformer (se faktaboks for utdyping, red. anm.).

Skirbekk fortsetter: Poenget er, kort sagt, et forsvar for ulike varianter av situert og forpliktende gyldighet, med brodd både mot (postmodernistisk) relativisme og (scientistisk) dogmatikk.

Her er artikkelen «Contextual and Universal Pragmatics: Mutual Criticism of Praxeological and Transcendental Pragmatics», i Philosophy Beyond Borders. An Anthology of Norwegian Philosophy (Ragnar Fjelland et al. red, 1997, på kinesisk 1999, revidert utgave 2016) et godt eksempel.

- Vi drev med begrepsutvikling og vi arbeidet med konkrete eksempler. Det var en dannelsesreise.