Hjem
Mediebruksgruppen

Studentmedlemmer

Forskningsgruppens studentmedlemmer arbeider med masteroppgaver knyttet til gruppas forskningsområde.

Hovedinnhold

Andrea Waage: Memes og rollen de spiller i unge voksnes hverdagsliv, identitetsbygging og kulturelle felleskap
Memes, enten de kommer i form av bilder, videoer, en håndbevegelse, eller ord, spiller en sentral rolle i dagens ungdoms- og populærkultur. De er som regel humoristiske, og preger unge voksnes kulturelle felleskap i stor grad – både online og offline. Memes er som regel humoristiske og blir hovedsakelig brukt med formål om å underholde, men kan memes også ha en dypere betydning enn bare humor? Gjennom en kvalitativ studie vil prosjektet undersøke forholdet unge voksne har til digitale memes, og om disse har en påvirkning på informantenes identitet og følelse av felleskap. Med dette forsøker prosjektet å belyse et aktuelt, men lite utforsket tema.


 

May-Helene Gram Franck: Medias rolle i klimadebatten 
I min masteroppgave har jeg lyst til å gjøre en komparativ analyse av mediasystem og hvilken rolle de spiller når det kommer til meningsdannelse. Jeg vil ta utgangspunkt i medias dekning av klimadebatten, se på hvilke sider som blir representert og hvordan det påvirkere folks meninger. Jeg tror at noen media systemer legger mer til rette for en polarisert debatt enn andre. Jeg skal ta utgangspunkt i data fra Reuters Digital News Report, for å se på om det er noen korrelasjon mellom hvor man får nyheter fra og hvor man står i klimadebatten. Jeg skal også se om det er noen forskjeller mellom media systemene. Målet med oppgaven er å si noe om medias rolle i samfunnsdebatten, mer spesifikk klimadebatten, i ulike systemer. 


 

Ina Amalie Havre: Tilpasset tilfeldighet» - En kvalitativ analyse av hvordan unge mennesker kommer over nyheter i sosiale medier
Unge mennesker leser generelt mindre nyheter enn resten av befolkningen i samfunnet, men samtidig er de den gruppen som i størst grad bruker sosiale medier til nyhetsformål sammenlignet med resten. Formålet med prosjektet er å få en klarer forståelse av hvordan unge mennesker kommer over nyheter i sosiale medier. Hvordan sosiale relasjoner og algoritmer spiller inn på nyhetseksponeringen i sosiale medier vil være i fokus. Plattformer som Facebook og Instagram er ikke lenger bare for underholdning og kontakt med venner og familie, men er i tillegg blitt sentrale arenaer for nyheter. Det kan derfor være viktig å forstå mer om hvordan unge mennesker kommer over og konsumere nyheter i sosiale medier – særlig ettersom at denne type nyhetskonsum blir mer og mer vanlig.

Einar Tobias Grude: Parasosiale forhold mellom politiske YouTubere og deres følgere
Hvor mye kommer YouTubere til å ha å si for fremtidens demokrati? Unge i dag snur ryggen til klassiske medier og lineær-TV, samtidig som de bruker stadig mer tid på digitale medier. En av de mest populære plattformene blant unge i dag er YouTube. Plattformen kan tilby nesten hva det skal være av underholdning, inkludert et stort og variert politisk nettverk. Dette nettverket har fått lite oppmerksomhet i forskning, derfor ønsker jeg å studere dets effekter og påvirkningskraft. Min masteroppgave skal se på det parasosiale forholdet som oppstår mellom politiske YouTubere og følgerne deres, for å prøve å si noe om hvilken påvirkningskraft de har på sine følgere. Gjennom kvalitative intervjuer skal jeg undersøke hvordan unge voksne tenker på sitt forhold til de politiske YouTuberne de følger, og om de selv har merket en holdningsendring etter at de startet å følge enkelte kanaler.

 

Line Magde Lunde Hatleskog: En kvalitativ studie av Tinder som kommunikasjonsplattform 
Den idylliske forestillingen om kjærlighet ved første blikk ser i 2020 ut til å undergraves av kjærlighet ved første klikk. I løpet av de siste femten årene har den norske datingkulturen gjennomgått store endringer. Nye kommunikasjonsteknologier har ført til digitalisering av datingpraksiser. Tinder har blitt en sentral del av den norske datingkulturen, men til tross for sine høye brukertall møter stadig tjenesten sterk kritikk fra massemedia som hevder at appen er overflatisk og dømmende. Gjennom en kvalitativ studie vil dette masterprosjektet undersøke hvordan et utvalg nordmenn kommuniserer på Tinder. Hvilke kommunikasjonssituasjoner legger sjekkeappen til rette for, og hvordan brukes den for å uttrykke identitet verbalt og visuelt? 

 

Silje Helene Dahle: Forutsetninger for nyheter: en kvalitativ studie av sosiale bakgrunn og nyhetsbruk
Sosiale medier skaper stadig større muligheter for et personalisert nyhetsbruk, og å kun lese nyheter man selv synes er interessante. Da kan det lett dannes informasjonskløfter og sprik mellom hva unge opplever som viktig og interessant. Gjennom en kvalitativ studie vil masterprosjektet undersøke hvordan unge kvinner med ulik sosial bakgrunn opplever sin nyhetsbruk, og hvilke nyheter de har interesse for. Har kvinner med ulik sosial bakgrunn ulik nyhetsbruk, og hva skiller dem? Hvorfor synes de noen nyheter er interessante, og andre ikke? Leser de kanskje ikke nyheter i det hele tatt? Det er noen av spørsmålene masteroppgaven vil forsøke å besvare. 

 

Maria Sundfør Kråkenes: Digital nyhetsbetaling i pandemi-tid
Hva skjer med nordmenns medievaner når fryktindeksen er høy, og i hvilken grad påvirkes digital nyhetsbetaling av akutte behov for oppdatert informasjon i samfunnet? Hvem av oss betaler for online nyhetstilgang og hvem står igjen uten? Og er det noe vi burde bekymre oss over? Gir større usikkerhet generelt økt betalingsvilje også når betalingsevnen går ned? Hvor viktige opplever vi at lokale nyheter er under en slik krise, og hvor stor andel av informasjonen kommer fra allmennkringkasterne? Data fra den årlige undersøkelsen fra Reuters Institutes Digital News Report vil danne grunnlaget for en kvantitativ analyse i denne masteroppgaven om nyhetsbetaling i en tid preget av store endringer.  

 

Martine Håland: Kvinnelige sjeldenbrukere av tradisjonelle nyhetsmedier 
Dette masterprosjektet undersøker sjeldenbruk av tradisjonelle nyhetsmedier blant unge norske kvinner. Tidligere kvantitative undersøkelser av nyhetsbruk, viser at unge og kvinner oftere er sjeldenbrukere av tradisjonelle nyhetsmedier enn menn. Gjennom kvalitativ metode vil dette prosjektet forsøke å gå mer i dybden av dette temaet ved å undersøke et utvalg unge kvinnelige sjeldenbrukere sine egne refleksjoner knyttet til det å ikke oppsøke tradisjonelle nyhetsmedier, samt hvordan de nytter sosiale medier som kilde til informasjon.

 

 

 

Simen Peder Aksnes Aarli: Hvordan inngår nyhets- og aktualitetspodkaster i unge voksnes nyhetsrepertoar?
Podkastformatet er i vekst: Flere lytter til podkast, utvalget av ulike typer podkaster blir større og kvalitetsnivået høyere. Formatet er mest populært blant unge voksne, en aldersgruppe nyhetsjournalistikken ønsker å nå ut til i større grad. Potensialet for denne relativt nye formen for nyhetsformidling virker stort, men det store ubesvarte spørsmålet er hvordan, hvor mye og hvem det er blant unge voksne som bruker podkaster til nyheter. Hvilke hverdagslige rutiner inngår podkastlyttingen som del av? Erstatter podkastene andre former for nyhetsbruk, eller komplementerer det nyhetsbruk på andre plattformer? Ved hjelp av kvantitative data og kvalitative intervjuer skal oppgaven belyse podkastformatets plass i unge voksnes nyhetsrepertoar, en foreløpig uoppdaget del av mediebruksforskningens jungel.