Hjem

Det juridiske fakultet

Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

Regelverket gjelder for alle studier og eksamener ved Det juridiske fakultet i Bergen.

Vedtatt av fakultetsstyret 16. juni 2011. Gjelder fra 15.08.2011. Sist endret av Fakultetsstyret 02.02.2016. Sist endret av Studieutvalget 09.05.2017.
 

Kapittel 1. Virkeområde og regelforvaltning


§ 1-1 Hjemmel og virkeområde. Forholdet til andre regler

Reglene her er vedtatt med hjemmel i "Forskrift for opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen", som gjelder for alle studier og eksamener på bachelor- og masternivå ved Det juridiske fakultet i Bergen. Forskriften og reglene her gjelder parallelt med "Studieplan for integrert masterprogram i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen" og emnebeskrivelsene for de enkelte emnene som gis ved fakultetet. For emner som tilbys som etter- og videreutdanningstilbud, kan det gjelde egne regler.

§ 1-2 Endringer

  1. Vesentlige endringer i reglementet her eller i studieplanen vedtas av fakultetsstyret. Endringer må være vedtatt og publisert i rimelig tid før de trer i kraft. Fakultetsstyret skal i nødvendig utstrekning fastsette overgangsregler.

  2. Enhver endring av karaktersystemet eller retningsliner for karaktersetting som foretas av fakultetet, skal foretas av styret.
  3. Mindre endringer i reglene her eller i studieplanen vedtas av Studieutvalget.

  4. Endringer i emnebeskrivelsene vedtas av Studieutvalget, likevel slik at vedtak om oppretting eller nedlegging av emner vedtas av fakultetsstyret.

  5. Endringer i studieplanen og i emnebeskrivelsene må være vedtatt og publisert senest fire uker før kurset starter. Unntak fra denne fristen gjøres bare der endringen er nødvendig for at kurset skal kunne gjennomføres på en faglig forsvarlig måte.

§ 1-3 Terminologi

  1. I reglene her er termen "Grads- og studieforskriften" en kortform for "Forskrift for opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen".

  2. "Studieplanen" betyr i reglene her "Studieplan for integrert masterprogram i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen". "Kurs" er å forstå som "forekomst av emne".

  3. "Fakultetet" er i reglene her å forstå som Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

  4. Med "studieår" forstås i reglene her de gruppene av emner som i studieplanen er oppført under overskriftene "Første studieår" til "Femte studieår".

  5. Med mindre noe annet er særskilt fastsatt, gjelder reglene om godskriving i kapittel 5 tilsvarende for faglig godkjenning.

  6. For øvrig skal ord, termer og begreper som er brukt i reglene her, forstås på samme måte som i Grads- og studieforskriften.
     

Kapittel 2. Grad, studierett, utdanningsplan, undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter. Særskilt opptak til spesialemner


§ 2-1 Master i rettsvitenskap


Femårig integrert masterprogram: Fakultetet tildeler graden master i rettsvitenskap som gir rett til tilsvarende tittel, fastsatt med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2. Normert studietid for hele studiet medregnet examen philosophicum og examen facultatum er 5 år. Hvert studieår er på 60 studiepoeng og graden er på totalt 300 studiepoeng (ECTS).

Masterprogrammet omfatter examen facultatum, examen philosophicum, fag innen offentlig rett, privatrett og internasjonal rett, metode- og perspektivfag, og et selvstendig skriftlig arbeid (masteroppgave). Det juridiske fakultet fastsetter hvilke fag og emner som inngår i studiet og den rekkefølge emnene skal tas i.

I løpet av fjerde eller femte studieår skal studenten følge et kurs i fagetikk.

Følgende tillegg til § 2-1 gjelder fra og med studieåret 2016/2017:

For studenter som ikke velger utenlandsopphold i løpet av fjerde eller femte studieår, skal ett av spesialemnene i graden ha engelsk som undervisningsspråk.

Kravet om engelskspråklig emne gjelder ikke for studenter som velger utenlandsopphold og tar emner der undervisningsspråket er ikke-skandinavisk. Kravet om engelskspråklig spesialemne gjelder heller ikke for studenter som velger å skrive masteroppgave på 60 studiepoeng, eller for studenter som velger en av følgende kombinasjoner av spesialemner på til sammen 30 sp:

I) JUS254-2-A Politirett og JUS255-2-A Påtalerett,

II) JUS256-2-A Skatterett I, JUS256-2-B Skatterett II og JUS257-2-A Grunnleggande selskapsrett

III) JUS260-2-A Design- og patentrett, JUS260-2-B Opphavsrett, JUS260-2-C Kjenneteiknsrett og JUS260-2-D Marknadsføringsrett (tre av fire)

IV) JUS325 Rettshjelp

Toårig masterprogram: Normert studietid for hele studiet er 2 år. Hvert studieår er på 60 studiepoeng og graden er på totalt 120 studiepoeng (ECTS).
Masterprogrammet er sammenfallende med fjerde og femte studieår i det femårige programmet.

§ 2-2 Ytre grense for studierett og utdanningsplan. Tilpasset utdanningsplan

Studieretten ved masterprogrammet varer i henholdsvis 2 eller 5 år fra og med det året det er gitt opptak.

Fakultetet kan etter søknad fastsette en avvikende utdanningsplan for den enkelte student, for eksempel hvor vedkommende er deltidsstudent, eller er fritatt fra visse emner på grunn av innvilget godskriving, jf. kapittel 5, eller hvor hun eller han på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner ikke kan eller har kunnet følge det ordinære undervisningsopplegget i ordinær rekkefølge. Herunder kan regelen i punkt 1 ovenfor fravikes.

Det kan ikke fastsettes en utdanningsplan som medfører at studieretten varer lenger enn 10 år, med mindre det foreligger særlige grunner.

§ 2-3 Ytre grense for studierett og utdanningsplan for studenter som tidligere har bestått emner i masterprogrammet eller cand. Jur.-studiet. 

Studenter som tidligere har hatt studierett og/eller vært semesterregistrert i masterprogrammet i rettsvitenskap eller i cand.jur.-studiet ved fakultetet, kan søke nytt opptak og fortsette studiet forutsatt at samlet studietid ikke overskrider 10 år. Fakultetet kan gjøre unntak fra dette når særlige grunner foreligger.

Som studietid regnes alle semestre man er registrert på rettsstudiet og/eller er tatt opp til undervisning på emner i rettsstudiet og/eller er eksamensmeldt i emner i rettsstudiet.

Eventuelt beståtte emner innpasses etter bestemmelsene i § 5-2.

Ved gjentak, herunder frivillig gjentak, vil alle eksamener og eksamensforsøk ved Det juridiske fakultet i Bergen, i emner som kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap, telle med.

§ 2-4 Alminnelige regler om undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter

  1. Studieplanen angir hvilke undervisningsformer som brukes i masterprogrammet. Emnebeskrivelsene angir hvilke undervisningsformer som brukes for det enkelte emne, og hvilke obligatoriske undervisningsaktiviteter som gjelder. Med mindre noe annet er bestemt i emnebeskrivelsen, gjelder reglene i (2) til (5) nedenfor.
  2. Kurset kan ikke godkjennes og sensur ikke fastsettes uten at studenten har oppfylt de obligatoriske undervisningsaktivitetene som er fastsatt for emnet. Dette gjelder selv om manglende deltakelse skyldes forhold studenten ikke kan lastes for.  Obligatoriske undervisningsaktiviteter går fram av emnebeskrivelsen.

    Gyldig fremmøte registreres kun i den gruppen studenten er tildelt av fakultetet. En gruppeleder kan når som helst foreta navneopprop og vise bort studenter som ikke tilhører gruppen.

    Gyldig eksamensmelding i emnet på eksamenstidspunktet det aktuelle semesteret er et vilkår for at kurset kan godkjennes.

  3. Hvis ikke annet er bestemt i emnebeskrivelsen, er minimumsvilkåret for å få godkjent et kurs at studenten har deltatt i  de obligatoriske undervisningsaktivitetene, og oppfylt de kravene som er fastsatt i emnebeskrivelsen. Inntil 25 % avvik fra full deltakelse aksepteres. Deltakelsen regnes ut som fastsatt i "Retningsliner for utrekning av obligatorisk deltaking".

    Obligatoriske undervisningsaktiviteter kan underkjennes også i ettertid, jf. forvaltningsloven § 35.

    Dersom emnet har obligatorisk kursoppgave, skal denne være levert og godkjent før eksamen. Eventuelle unntak framgår av emnebeskrivelsen.

    Obligatoriske undervisningsaktiviteter skal gjennomføres til de tider og frister som fremgår i emnebeskrivelsen.

  4. Er deltakelsen ikke tilstrekkelig til at kurset kan godkjennes, skal studenten få melding om dette senest dagen før avsluttende eksamen, se likevel pkt 3 andre ledd.

  5. Etter søknad kan fakultetet utforme individuelt tilpassede obligatoriske undervisningsaktiviteter når studenten har dokumentert at han eller hun ikke uten urimelig belastning har mulighet til å oppfylle krav til deltakelse på grunn av egen eller nærstående personers sykdom, repetisjonsøvelser i forsvaret, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, eller av andre vektige faglige eller velferdsmessige grunner. Søknad om slik tilpassing må være fakultetet i hende senest tre uker før eksamen og i tide til at tilpasningen faktisk kan gjennomføres før eksamen.Tilpassede undervisningsaktiviteter skal sikre at læringsmål, læringsutbytte og samlet arbeidsbelastning opprettholdes. Det gis ikke fritak for obligatoriske undervisningsaktiviteter.

  6. Dokumentasjon av sykdom under skriveperioden for obligatorisk oppgave, gir forlengelse av skriveperioden med inntil tre dager. Studenten må underrette fakultetet om kravet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist. Dokumentasjonen må eksplisitt angi at kandidaten var ute av stand til å gjennomføre oppgaven innen ordinær frist på grunn av sykdom, samt tidsrommet for sykdommen. Dokumentasjonen må være fakultetet i hende senest en uke etter ordinær innleveringsfrist for oppgaven.

§ 2-5 Revisjon av utdanningsplan. Tap av studieplass

  1. Hvis en student ikke har fått godkjent et kurs, skal fakultetet fastsette en revidert utdanningsplan for vedkommende. Ved etterslep på mer enn 20 studiepoeng kan studenten flyttes ned ett årskull, jf. studieplanens regler om rekkefølge og progresjon. Examen Philosophicum og Examen Facultatum må være bestått før man kan begynne på andre studieår.
  2. Endring i utdanningsplan medfører ikke noen tilsvarende endring med hensyn til hvilket studieår de enkelte emner tilhører etter studieplanen, jf. § 1-3(4).

  3. Studenter som har et etterslep på mer enn 60 studiepoeng, mister studieplassen. Hvor særlige grunner foreligger, kan fakultetet etter søknad gjøre unntak fra dette.

  4. Oppfølgingen av utdanningsplanene skjer i høstsemesteret, etter avsluttet studieår.

§ 2-6 Permisjon

  1. Etter å ha bestått minst 40 studiepoeng av masterstudiet i rettsvitenskap – godskrivinger ikke medregnet –  ved Det juridiske fakultet i Bergen, kan studenter innvilges permisjon inntil et helt studieår, uten å oppgi grunn. Søknad må være innkommet innen 1. september for permisjon i høstsemesteret eller hele studieåret, og innen 1. februar for permisjon i vårsemesteret.
  2. Permisjon etter denne bestemmelsen kan bare gis en gang i løpet av masterstudiet, jf. grads- og studieforskriftens § 4-7 (7).

  3. Permisjon etter (1) ovenfor kan ikke innvilges dersom dette vil innebære at studenten får et studieløp som blir lengre enn ti år.

§ 2-7 Særskilt opptak til spesialemner

  1. Fakultetet tar opp studenter til spesialemner to ganger i året, gjennom lokalt opptak. Fristen for slik søknad kunngjøres på nettsidene for opptak. Fakultetet garanterer likevel ikke at det blir gitt undervisning og eksamen i alle spesialemner hvert år.
  2. Ferdige Cand.jur. og Master i rettsvitenskap samt jusstudenter fra andre fakulteter/institusjoner som har fullført minst tre års jusstudier får opptak.

  3. For øvrige søkere foretas en konkret faglig vurdering av forkunnskaper.

§ 2-8 Opptak av undervisning

  1. Det kan ikke gjøres lyd- og/eller bildeopptak av forelesninger uten at foreleser eksplisitt tillater det. Slik tillatelse skal i så fall gjelde alle studenter i lokalet, og tillatelsen gjelder for en forelesningsrekke til den eventuelt tilbakekalles.
  2. Det er ikke tillatt med lyd- eller bildeopptak fra storgrupper eller arbeidsgrupper, eller fra seminarer. Studenter som handler i strid med dette forbudet, vil ikke få oppmøtet fra det aktuelle gruppemøtet registrert, og kan i tillegg bortvises fra gruppemøtet av gruppelederen.

  3. Der det er tvil om undervisningen er forelesning eller noe annet, anses den i denne sammenhengen å være forelesning.
     

Kapittel 3. Eksamen; rettigheter og plikter for studentene


§ 3-1 Definisjoner

  1. Med "eksamen" forstås i reglene her eksamensformer, så som avsluttende skoleeksamen, hjemmeeksamen etc., slik de er angitt i Grads- og studieforskriften. Obligatoriske undervisningsaktiviteter og annet som ikke inngår i grunnlaget for karaktersetting, er ikke «eksamen».
  2. Med "ordinær eksamen" forstås i reglene her eksamen som avholdes ved endt kurs eller ved semesterslutt i ordinært semester, slik det er angitt i emnebeskrivelsen.

  3. Med "kontinuasjonseksamen" forstås eksamen som holdes hvert år i august, som tilbud til studenter som ikke fullførte eller bestod ordinær eksamen, jf. forrige avsnitt. Rett til å delta ved kontinuasjonseksamen gjelder for studenter som hadde gyldig eksamensrett i det umiddelbart foregående studieåret, og som omfattes av reglene i § 3-4, 1.b)ii nedenfor. De nærmere reglene om kontinuasjonseksamen går fram av § 3-4 nedenfor.

  4. Med "frivillig gjentak" forstås nytt tellende forsøk til en eksamen som er bestått fra før.

§ 3-2 Hovedregel om adgang til eksamen

For å ha rett til å delta ved ordinær eksamen, kreves det at studenten:

  1. Har oppfylt de alminnelige reglene om studierett, semesterregistrering etc., slik de går fram av grads- og studieforskriftens kap. 4, jf. særlig §§ 4-2 til 4-4.
  2. Har gyldig vurderingsmelding på tidspunktet for ordinær eksamen i emnet.

  3. Har fått godkjent alle obligatoriske undervisningsaktiviteter i samsvar med studieplanen, emnebeskrivelsen og reglene her.

§ 3-3 Frivillig trekk til eksamen

Studenter som er meldt til ordinær eksamen i et emne, kan velge å annullere eksamensmeldingen (trekke seg) innen 14 kalenderdager før den fastsatte eksamensdagen. Ved hjemmeeksamen over flere dager er fristen 14 kalenderdager før utlevering av oppgaven. Annullering som nevnt her medfører at vurderingsmelding, undervisningsmelding og eventuell gruppeplassering i kurset slettes og dermed mister sin gyldighet. Studenten taper sin rett til å delta i lukket undervisning og å få godkjent obligatoriske undervisningsaktiviteter i kurset, samt at tidligere godkjenning av obligatoriske undervisningsaktiviteter i kurset faller bort.  

§ 3-4 Kontinuasjonseksamen og frivillig gjentak

  1. For emnene på første til fjerde studieår i femårig integrert program – tilsvarende første studieår i toårig masterprogram –  gjelder følgende:

    a) Studenter som ikke har fått godkjent de obligatoriske undervisningsaktivitetene, eller som har trukket seg i samsvar med § 3-3 ovenfor, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele kurset om igjen. Alle obligatoriske skriftlige arbeider i kurset skal skrives på nytt; tidligere leverte besvarelser kan ikke nyttes igjen. Der besvarelsen helt eller delvis representerer en omskriving av en tidligere besvarelse, vil kravet til nyskriving som hovedregel ikke bli ansett som oppfylt, og besvarelsen kan underkjennes.

    b) Studenter som har fått godkjent de obligatoriske undervisningsaktivitetene:

    i. Eksamen avlegges etter endt kurs.

    ii. Der ordinær eksamen ikke er bestått blir studenten automatisk meldt opp til kontinuasjonseksamen (avholdes hovedsakelig i august) dersom resultatet skyldes

    – ikke møtt
    – avbrutt eksamen
    – gyldig fravær, se nr. 3 bokstav b punkt ii
    – ikke bestått

    Studenten må trekke seg fra kontinuasjonseksamen innen trekkfristen dersom han/hun ikke ønsker å avlegge denne, se nr. 3 bokstav b første ledd.

    Ved annullert eksamen gis ikke adgang til å ta kontinuasjonseksamen.

    Der eksamen heller ikke er bestått etter kontinuasjonseksamen, må studenten selv melde seg til neste ordinære eksamen.

    iii. Etter søknad kan studenten gjennomføre de obligatoriske undervisningsaktivitetene på nytt. Når slik søknad er innvilget, faller tidligere godkjenning bort, og man deltar på samme betingelser som studenter som ikke før har fått kurset godkjent. Alle skriftlige arbeider i kurset skal skrives på nytt; tidligere leverte besvarelser kan ikke nyttes igjen. Der besvarelsen helt eller delvis representerer en omskriving av en tidligere besvarelse, vil kravet til nyskriving som hovedregel ikke bli ansett som oppfylt, og besvarelsen kan underkjennes.

    c) Studenter som har bestått kurset, inkludert eksamen, men som likevel ønsker å gjenta eksamen (frivillig gjentak):

    i. Studenten kan ikke delta på nytt i undervisningen utover forelesninger.

    ii. Eksamen gjentas til ordinær eksamen.

    iii. Eksamen i ett og samme kurs kan gjentas inntil to ganger (se 3.b) nedenfor for tellende forsøk), likevel med de begrensningene som går fram av punkt iv til vii nedenfor. Bestått masteroppgave kan ikke gjentas.

    iv. Studenter på femårig integrert masterprogram i rettsvitenskap kan frivillig gjenta inntil fire beståtte eksamener på første til fjerde studieår. Studenter på toårig masterprogram kan frivillig gjenta en eksamen i sitt første studieår. For tellende frivillig gjentak, se § 3-1 nr . 4. Forprøver og spesialemner skal ikke omfattes av gjentakskvoten. Gjentakskvoten reduseres med ett forsøk for hvert studieår det gis godskriving for, jf. kapittel 5. Reglene trer i kraft fra og med 1. januar 2013. Ordningen skal evalueres i vårsemesteret 2015.

    v. Eksamener fra første studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har begynt på tredje studieår.
    Med «har begynt» menes at man
    a. har emner fra tredje studieår i utdanningsplanen for inneværende studieår, eller
    b. ved semesterstart er kvalifisert til å begynne på tredje studieår jf. § 2-5 (1)

    vi. Eksamener fra andre studieår i femårig integrert program  kan ikke gjentas etter at man har begynt på fjerde eller femte studieår.
    Med «har begynt» menes at man
    a. har emner fra fjerde studieår i utdanningsplanen for inneværende studieår, eller
    b. ved semesterstart er kvalifisert til å begynne på fjerde studieår, jf. § 2-5 (1)

    vii. Eksamener fra tredje studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har bestått alle eksamener på fjerde studieår (JUS241, JUS242 og JUS243, evt. JUS123 for overgangsstudenter).

    viii. Studenter som ikke kan møte til ordinær eksamen på grunn av utenlandsstudier, vil etter melding til fakultetet få ta eksamen ved første kontinuasjonseksamen etter at de kommer tilbake fra utenlandsstudiene. Dette gjelder der semesterslutt er mindre enn to uker før eksamen hjemme.

    Utreisende studenter som er tatt opp til LLM-program, eller som deltar på andre utvekslingsprogram som UiB er deltaker i, kan etter søknad få avlegge gjentakseksamen ved kontinuasjonseksamen før de reiser ut. Det gjelder dersom tiden for semesterstart eller –slutt ved vertsinstitusjonen er til hinder for at studenten kan delta både ved neste ordinære eksamen og ved neste påfølgende kontinuasjonseksamen.

    ix. Studenter som ihht. arbeidsavtale som gruppeleder ikke kan gjenta eksamen, kan søke om å få gjenta eksamen til kontinuasjonseksamen sommeren før arbeidsforholdet tar til.

    x. Studenter som får godskrevet praksis fra Jussformidlingen som spesialemne, og som derfor bare skal ta fjerdeårsemner og masteroppgaven etter praksisperioden, får gjenta beståtte fjerdeårseksamener ved første kontinuasjonseksamen.

    xi. Ved anvendelsen av reglene om frivillig gjentak vil alle tidligere beståtte eksamener være tellende, uavhengig av om studenten i mellomtiden har vært uten og senere har oppnådd ny studierett, jf. likevel § 5-2
  2. For studenter på spesialemner gjelder følgende:

    a) Det framgår av hver enkelt emnebeskrivelse om kurset har obligatoriske undervisningsaktiviteter. Der det er vedtatt obligatoriske undervisningsaktiviteter, kommer bestemmelsene i punkt (1)a), (1)b)i, (1)c) til anvendelse. For innreisende utvekslingsstudenter kan det gis anledning til å gjenta obligatoriske undervisningsaktiviteter i samme semester som de ble underkjent, såfremt de faglige kvalitetskravene opprettholdes.

    b) Eksamen avholdes det semesteret det har vært undervisning, og semesteret etter. Unntak gjøres for emner som har eksamensformen integrert i undervisningen. Slikt unntak går fram av emnebeskrivelsen.

    c) Det avholdes som hovedregel ikke kontinuasjonseksamen i spesialemner. Unntak framgår av emnebeskrivelsen
     
  3. Følgende gjelder for alle:

    a) Man kan framstille seg til samme eksamen inntil tre ganger, se punkt b) under for tellende forsøk. Bestått masteroppgave kan ikke gjentas.

    b) Tellende forsøk foreligger der studenten ikke har trukket eksamensmeldingen senest to uker før eksamensdagen eller senest to uker før utlevering av hjemmeeksamen. Dette gjelder både ordinær eksamen og kontinuasjonseksamen.

    i. Det er likevel ikke tellende forsøk der studenten er avskåret fra å avlegge eksamen på grunn av manglende godkjenning av obligatoriske undervisningsaktiviteter.

    ii. Det er heller ikke tellende forsøk når studenten dokumenterer gyldig fravær ved skoleeksamen eller til mer enn tre dager av skriveperioden for hjemmeeksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom som dokumenteres med legeerklæring eller sykemelding. Dokumentasjonen må være utstedt senest eksamensdagen, eller i løpet av skriveperioden for hjemmeeksamen, den må eksplisitt angi at kandidaten var ute av stand til å gjennomføre eksamen den aktuelle dagen eller perioden på grunn av sykdom og den må være fakultetet i hende senest en uke etter eksamensdagen eller etter leveringsfrist for hjemmeeksamen.

    iii. Gyldig fravær gir ikke adgang til gjentak utover begrensingene i (1), c) over.

    c) Dokumentasjon av sykdom for tre eller færre dager av skriveperioden for hjemmeeksamen gir ikke grunnlag for gyldig fravær til eksamen. Det gir i stedet forlengelse av skriveperioden med inntil 3 dager. Studenten må søke fakultetet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist.

    d) Ved frivillig gjentak av eksamen blir den beste karakteren tellende.

§ 3-5 Hjelpemidler til eksamen

Lovlige hjelpemiddel

  1. Dersom ikke annet er fastsatt i emnebeskrivelsen, kan dette benyttes på skoleeksamen:
    a) Inntil 2 utgaver eller eksemplarer av lovsamlingen «Norges lover» (utg. av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo). Studentene er selv ansvarlige for å
    i. ha med seg lovsamling på eksamen og
    ii. ha siste utgave
    b) Én rettskrivingsordliste eller ordbok. Jusleksikon og ordbøker med utfyllende faglig informasjon om oppslagsordene er ikke tillatt.
     
  2. Emnebeskrivelsen i hvert enkelt emne kan tillate ytterligere bruk av hjelpemiddel.
     
  3. På de to første studieårene, unntatt EXFAC Juridisk forprøve, kan studenter som har vært i landet mindre enn fire år, etter søknad få ha med flere ordbøker.
     
  4. Utskrifter fra internett eller database er ikke tillatt hjelpemiddel til eksamen.

§ 3- 6 Innlevering og kontroll av hjelpemiddel

  1. Hjelpemiddel som ønskes nyttet under eksamen, bringes til eksamensbordet senest ½ time før eksamen starter dersom ikke annen frist er angitt. Overholdes ikke denne fristen, kan studenten ikke påregne å få starte eksamen til angitt tid. Ingen bøker eller notater kan bringes inn i lokalet etter at bokkontrollen er begynt, uten at det underlegges kontroll. Bøker/notater og lignende som ikke skal nyttes under eksamen, kan ikke bringes inn i lokalet etter at bokkontrollen er begynt.
  2. I tillegg til lovlige hjelpemidler, skal bare nødvendige skrivesaker samt eventuelt mat og drikke forefinnes på/ved eksamensbordet.

  3. Studenten er selv ansvarlig for at de medbrakte hjelpemidlene er i overensstemmelse med §§ 3-5 og 3-7, samt med bestemmelsene om hjelpemidler i den enkelte emnebeskrivelse.

  4. Materiale som finnes å være i strid med eksamensreglementet vil bli inndratt. Forholdet kan i tillegg kvalifisere til "fusk", jf. kapittel 4 nedenfor. Det er ikke adgang til å avhjelpe regelbrudd eller på annen måte gjøre endringer i hjelpemidlene etter at bokkontrollen er påbegynt.

  5. Vedtak om inndragning kan påklages senest innen tre uker.

  6. Studenter som har fått inndratt materiale før eller under eksamen, vil få skriftlig begrunnelse for vedtaket fra fakultetet. Der orienteres også om den videre saksgang.

  7. Studenter som har fått inndratt lovsamling, skal få låne blank lovsamling under eksamen.

§ 3-7 Henvisninger, tilføyelser o.a. i hjelpemiddel til eksamen

  1. I alle medbrakte hjelpemiddel til eksamen kan det være understrekinger og/eller markering med markeringstusj o.l. av hele ord og setninger og vannrett og loddrett strek i margen, i alle farger.
  2. I alle medbrakte hjelpemiddel kan det dessuten være innarbeidet henvisninger innbyrdes i hjelpemidlet og henvisninger til andre tillatte hjelpemiddel som er tillatt ved denne eller andre eksamener gitt i masterprogrammet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Dette gjelder likevel ikke i og til lister, registre, ordbøker og lignende. Henvisningene kan bare innledes med ord som se/sjå, jf., cfr., contra, sammenlign (sml.), oppheva (opph.), endret. Henvisninger til lover, kgl. res., forskrifter og reglement kan bare inneholde tittel og/eller data (eventuelt nummer), paragraf og/eller ledd, avsnitt, punktum, setning, nummer eller litra. Vanlige forkortelser som grl., strl. og lignende, kan brukes.
    Eksempel: Sml.FAL § 18-1; opph. ved lov 13. februar 1976; jf. lov nr. 261969 § 2-1.

  3. Indeksmerker (flagg eller lignende) som har til formål å lette bruken av hjelpemidler er tillatt. Disse kan for lovsamlingen eller for særtrykk bare angi lovnavn eller forkortelse av lovnavn, årstall og nummer og/eller kapitteloverskrifter el.l nøyktig slik det forekommer på siden som er indeksert. De kan ikke i noe tilfelle inneholde tekst som er i strid med  reglene her.

  4. Det er ikke tillatt med annen innarbeiding, for eksempel at ny lovtekst er skrevet inn i hjelpemidlet.

§ 3-8 Bærbar datamaskin

Til alle skriftlige eksamener må studentene sørge for egen bærbar datamaskin, med installert og fungerende programvare i henhold til universitetets anvisning.

§ 3-9 Alminnelige regler om sensur

  1. Sensurfristen reguleres av Forskrift om frister for sensur ved Det juridiske fakultet og Forskrift om sensurfrist for mastergradsoppgaver.
  2. Sensur av arbeider som inngår i karaktergrunnlaget foretas av én sensor, likevel slik at besvarelser som samlet vurderes til F eller Ikke bestått skal vurderes av to sensorer. Sensuren skal utføres i samsvar med "Retningsliner for karaktersetjing i mastergradsstudiet."

  3. Skriftlige besvarelser skal så vidt mulig anonymiseres.

  4. Sensurdato opplyses i tilknytning til eksamen.

  5. Der sensuren faller senere enn det som er opplyst, skal ny dato publiseres i Mitt UiB.

  6. Der sensuren faller tidligere enn det som er opplyst, regnes frist for begrunnelse og for klage fra den datoen som er opplyst i forbindelse med eksamen.

  7. Krav om begrunnelse for sensurvedtak rettes primært til sensor på det tidspunkt og på den måten fakultetet angir for den enkelte eksamen (trefftiden). Det er likevel adgang til å kreve begrunnelse inntil en uke etter kunngjøring av sensuren, jf. universitets- og høyskolelovens § 5-3(1), tredje setning.

  8. I tilfeller der studenten har henvendt seg til sensor i trefftiden, jf. punkt 7, første setning ovenfor, skal begrunnelsen gis senest dagen etter at kravet ble satt fram. Overholder ikke sensor denne fristen, skal studenten underrette administrasjonen ved den studieårsansvarlige samme dag eller senest neste morgen. Dersom studenten har framsatt krav om begrunnelse etter trefftiden, men innenfor lovens ytre frist, gis begrunnelse senest to uker etter at kravet er satt fram.

  9. Der klagesensur av JUS399 Masteroppgaver 30 studiepoeng, JUS397 Masteroppgave forskerlinje (60 studiepoeng) og JUS396 Masteroppgave (60 studiepoeng) fører til at opprinnelig karakter endres med mer enn to karaktertrinn og konkluderer med karakteren F, skal oppgaven sendes til ny sensur med to nye sensorer.

  10. Det gis ikke hovedkarakter for graden master i rettsvitenskap.
     

Kapittel 4. Krav til selvstendighet og kildehenvisning; regelbrudd


§ 4-1 Krav til selvstendighet og kildehenvisning

  1. Alle arbeider som leveres for godkjenning/sensur, skal være studentens eget arbeid. Dette gjelder også der vedkommende arbeid(er) ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelse. Kilder som nyttes skal angis i overensstemmelse med universitetets retningsliner om kildebruk. Overtredelse vil bli å vurdere som fusk, se § 4-2.
     
  2. I oppgave med ordgrense, skal antall ord oppgis på besvarelsen. Feilaktig angitt antall ord kan bli å vurdere som forsøk på fusk.
    a) For masteroppgave vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av oppgaven. Den må da omarbeides og leveres igjen et senere semester.
    b) For obligatoriske kursoppgaver vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av besvarelsen. Besvarelsen kan ikke leveres om igjen og eksamensretten bortfaller.

§ 4-2 Brudd på reglene

  1. Overtredelse av reglene i § 4-1 eller i universitets- og høyskolelovens § 4-7, knyttet til masteroppgaver, eksamen eller innleverte besvarelser og/eller øvrige obligatoriske elementer i tilknytning til undervisning, vil kunne bli vurdert som fusk.
  2. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse vil kunne føre til annullering av den aktuelle eksamen/oppgave, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7 nr 1, ev. også til utestengelse fra universitetet i inntil to semestre, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-8 nr 3.

  3. Forsøk på overtredelse blir å likestille med fullbyrdet overtredelse der det foreligger fullbyrdelsesforsett.

  4. Annullert eksamen/oppgave teller som forsøk mht. antall ganger eksamen kan avlegges.

  5. Falsk opplysning om frammøte på arbeids- eller storgrupper, ev. på annen undervisning som er obligatorisk, kan bli å vurdere som fusk eller forsøk på fusk.

  6. Sak om annullering eller utestengelse avgjøres av Den sentrale klagenemnden. Klageinstans er det nasjonale klageorganet Felles klagenemnd, jf. Universitets- og høyskoleloven § 5-1 nr 7, jfr. FOR 2005-10-10 nr 1192: Forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10.
     

Kapittel 5. Rett og plikt til godskriving og faglig godkjenning


§ 5-1 Generelt om godskriving og faglig godkjenning

  1. Beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra studier som er akkreditert etter universitets- og høyskoleloven godskrives, jf. § 1-3, 5. ledd, i grad der det godtgjøres at den aktuelle eksamen mv. er tilsvarende det omsøkte fritak i innhold, omfang og dybde, jfr Universitets- og høyskoleloven § 3-5 nr 1. For emner, fag, eksamener eller prøver ellers kan det etter søknad gis faglig godkjenning etter samme retningsliner, jfr. Universitets- og høyskoleloven § 3-5 nr 2. Ved vurdering av kravet til "tilsvarende dybde" må det tas hensyn til variasjonene i utdanningsstruktur og rettssystem. Ved vurdering av "tilsvarende omfang" legges ECTS-systemet til grunn så fremt ECTS-systemet er i bruk. 1 ECTS credit=1 studiepoeng. Ved godskriving av utdanning fra institusjoner som ikke bruker ECTS-systemet, beregnes omfang ut fra hva som utgjør fulltidsstudium for den juridiske graden ved den aktuelle institusjonen. Masteroppgave vurderes etter nærmere kriterier, se § 5-7.
     
  2. Følgende prinsipper legges til grunn i vurderingen av "tilsvarende" for godskriving av eksterne emner, jfr. første ledd i bestemmelsen her:

    i. Emner som inngår i akkrediterte masterstudier eller bachelorstudier i rettsvitenskap, godskrives i rettsstudiet i Bergen dersom de oppfyller faglige krav i den forstand at det er forsvarlig for oss å sertifisere kandidater med den aktuelle fagbakgrunnen.

    ii. Emner som ikke inngår i akkrediterte masterstudier eller bachelorstudier i rettsvitenskap, godskrives som hovedregel ikke for obligatoriske emner i rettsstudiet i Bergen. Konkrete unntak kan gjøres der emnet i snever forstand tilsvarer det aktuelle emnet her med hensyn til innhold, omfang og dybde.
     
  3. For emner avlagt under utveksling ved utenlandske institusjoner gjelder i tillegg:
    a) Som hovedregel kan bare emner som er på masternivå på vertsinstitusjonen forhåndsgodkjennes og godskrives i masterprogrammet i rettsvitenskap.
    b) Der bare emner på bachelornivå er tilgjengelig kan mer avanserte emner på dette nivået forhåndsgodkjennes og godskrives.
    c) Juridiske fag i rettssystemer som ligger fjernt fra det norske, som for eksempel common law land (trust, equity, contract, tort mv.) kan gis faglig godkjenning som tilsvarende emner på 4. eller 5 studieår ved fakultetet, selv om faget ikke er på masternivå i vedkommende land.
    d) Emner på førsteårsnivå i et grunnstudium kan ikke forhåndsgodkjennes eller godskrives.
    e) Emner på førstårsnivå i et grunnstudium kan likevel forhåndsgodkjennes og godskrives dersom emnet er obligatorisk for innreisende utvekslingsstudenter ved vertsinstitusjonen.
  4. For  emner på 1. til 4. studieår som studenten på grunnlag av tidligere utdanning kan få godskriving eller faglig godkjenning for, er det som hovedregel ikke adgang til å delta i undervisning og eksamen ved masterstudiet. Etter søknad kan studenten likevel få tillatelse til dette. I så fall har studenten ikke rett til å få den tidligere eksamenen mv. innregnet i grunnlaget for vitnemål fra fakultetet. Fristen for slik søknad er 1. februar i det akademiske året studenten påbegynner eller gjenopptar masterstudiet.

  5. En student som allerede har fullført og bestått et emne på masterprogrammet, og som senere fullfører og består et tilsvarende emne ved en annen institusjon, har ikke rett til godskriving eller faglig godkjenning for dette.

  6. For EXFAC Juridisk forprøve er det fri adgang til å ta hele emnet selv om man har rett til godskriving, dersom man fra før har en annen ex.fac.-variant enn den juridiske.

  7. Godskriving av godskriving: Der grunnlaget for godskriving allerede inneholder en eller flere godskrivinger, vil også disse bli vurdert på nytt ved søknad om godskriving i masterstudiet i rettsvitenskap ved UiB. Det kreves derfor dokumentasjon av alle emner som inngår i grunnlaget for godskriving.

§ 5-2 Ytre grense for godskriving

Masteroppgave og eksamener ved norsk juridisk fakultet som er bestått de siste ti år, kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Etter søknad kan fakultetet godkjenne at også eksamener som er eldre enn 10 år inngår i graden.

§ 5-3 Godskriving av eksamener mv. fra Oslo og Tromsø

  1. Første og andre avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap i Oslo (studieordningen fra 2004) eller Tromsø godskrives som første og andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen. Det samme gjelder for 1. og 2. studieår i studieordningen av 2011 (Oslo)
     
  2. Første avdeling alene fra masterstudiet i rettsvitenskap i Tromsø, godskrives som JUS112 Arve- og familierett, JUS113 Kontraktsrett I og JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen.
     
  3. Tredje og fjerde avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap fra Oslo (studieordningen fra 2004) eller Tromsø godskrives som tredje og fjerde studieår i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen. Det samme gjelder for tredje og fjerde studieår i studieordningen av 2011 (Oslo). Tredje eller fjerde avdeling alene gir ikke fritak.
     
  4. Spesialemner på masternivå ved Det juridiske fakultet i Oslo som kan inngå i mastergraden der, og spesialemner på masternivå ved Det juridiske fakultet i Tromsø som kan inngå i mastergraden der, godskrives som spesialemner i mastergraden ved Det juridiske fakultet i Bergen.
     
  5. Enkeltemner fra masterprogrammet i Oslo (mindre enheter enn 1.+2. studieår eller 3.+4. studieår) godskrives slik i masterprogrammet i Bergen:
     
    Masterstudiet i Oslo, 2011-modellenMasterstudiet i Bergen
    JUS2211 ForvaltningsrettJUS111 Forvaltningsrett I (10)
    JUS1211 Privatrett IIJUS112 Arve- og familierett (12)
    JUS1111 Privatrett IJUS113 Kontraktsrett I (10)
    JUS1111 Privatrett IJUS114 Juridisk metode (8)
    JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rettJUS121 NIRI (17)
    Godskrives ikkeJUS122 Erstatningsrett (13)
    JUS2211 ForvaltningsrettJUS123 Forvaltningsrett II (17)
    Godskrives ikke   JUS124 Tingsrett (13)
    JUS3111 Formuerett IJUS131 Kontraktsrett II (15)
    JUS3211 Formuerett II   JUS132 Pengekravsrett (10)
    JUS4111 Metode og etikk    JUS133 Rettskjelde- og metodelære (10)
    JUS3211 Formuerett IIJUS134 Rettshistorie og komparativ rett (10)
    Godskrives ikke    JUS135 Rettsstat og menneskerettar (15)
    Godskrives ikke    JUS241 Strafferett (20)
    JUS4211Prosess og strafferett   JUS242 Rettargang (20)
    JUS3111Formuerett I + JUS3211Formuerett II godskrives, ikke hver for segJUS243 Allmenn formuerett (20)
  6. Eksamener fra cand.jur.-studiet i Tromsø, godskrives i masterstudiet i rettsvitenskap etter samme regler som studenter fra cand.jur.-studiet i Bergen, jf. § 5-5.
     
  7. Studenter fra cand.jur.-studiet i Oslo:

    a) Privatrett grunnfag gir fritak for første studieår unntatt JUS111 Forvaltningsrett I, samt for JUS122 Erstatningsrett på andre studieår.

    b) Privatrett grunnfag og offentlig rett grunnfag gir fritak for første og andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap.
     
  8. Godskriving av første studieår omfatter ex.phil og ex.fac bare når tilsvarende eksamen er bestått.
     
  9. Enkeltemner godskrives etter de alminnelige reglene i loven og reglene her.

§ 5-4 Godskriving av eksamener mv. fra andre læresteder

  1. Godskriving av eksamen fra Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger:

    a) Emner fra Høgskulen på Vestlandet godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:
    Årsstudium i juss fra Høgskulen på Vestlandet godskrives som 1. studieår. Det kreves bestått examen philosophicum og examen facultatum før andre studieår påbegynnes.

    b) Emner fra Høgskolen i Innlandet godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:
     
    • i. Årsstudium i juss fra Høgskolen i Innlandet godskrives som 1. studieår. Det kreves bestått examen philosophicum og examen facultatum før andre studieår påbegynnes.
    • ii. Bachelorgrad i juss fra Høgskolen i Innlandet godskrives som 1., 2. og 3. studieår
    • iii. 2. studieår av bachelorprogrammet i jus ved Høgskolen i Innlandet godskrives som  JUS124 Tingsrett, JUS131 Kontraktsrett II og JUS132 Pengekravsrett.
    • iv. Enkeltemner fra Høgskolen i Innlandet:
      1. NIRI (16 sp) fra HiL (3. året) godskrives som JUS121 NIRI (17 sp).
      2. Rettskildelære, sammenlignende rett og rettshistorie (15 sp) godskrives som JUS133 Rettskilde- og metodelære (10 sp) og JUS134 Rettshistorie og komparativ rett (10 sp).

    c) Emner fra Høgskolen i Sørøst-Norge godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:
     
    • i. Bachelorgrad i juss fra Høgskolen i Sørøst-Norge godskrives som 1. og 2. studieår, samt JUS131 Kontraktsrett II, JUS132 Pengekravsrett, JUS134 Rettshistorie og komparativ rett og JUS243 Alminnelig formuerett.
    • ii. Bare de to første årene av bachelorprogrammet i juss fra Høgskolen i Sørøst-Norge godskrives som 1. og 2. studieår.

    d) Emner fra Universitetet i Agder godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:

    i. Bachelorgrad i juss fra Universitetet i Agder godskrives som 1., 2. og 3. studieår, forutsatt at graden inneholder de emnene i tingsrett, arve- og familierett og juridisk metode som gis på 3. studieår ved Universitetet i Agder.

    ii. Første studieår av bachelorprogrammet i rettsvitenskap fra Universitetet i Agder godskrives slik:
    • EX-100 Examen philosophicum godskrives som EXPHIL Examen Philosophicum.
    • EX-101 Examen facultatum godskrives som EXFAC Juridisk forprøve.
    • JUR101 Juridisk metode I godskrives som JUS114 Juridisk metode.
    • JUR102 Forvaltningsrett I godskrives som JUS111 Forvaltningsrett I.
    • JUR103 Kontraktsrett I godskrives som JUS113 Kontraktsrett I.
    • JUR104 Arbeidsrett I godskrives ikke.
    • JUS112 Arve- og familierett godskrives ikke.

    iii. Første og andre studieår av bachelorprogrammet i rettsvitenskap fra Universitetet i Agder godskrives slik:
    • Forvaltningsrett II i kombinasjon med Velferdsrett godskrives som JUS123 Forvaltningsrett II.
    • Kontraktsrett II godskrives som JUS131 Kontraktsrett II.
    • Pengekravsrett godskrives som JUS132 Pengekravsrett.
    • JUS122 Erstatningsrett er godskrives ikke

    e) Emner fra Universitetet i Stavanger godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:
    Bachelorgrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Stavanger godskrives som 1., 2. og 3. studieår.
     
  2. Studenter som etter godskriving får færre studiepoeng enn 300 i samlet grad, må supplere med ekstra spesialemne.
     
  3. For eksamener mv. som ikke er nevnt i §§ 5-3 eller 5-4 kan det etter søknad gis godskriving eller faglig godkjenning i tråd med reglene i universitets- og høyskolelovens § 3-5, jf. også § 5-1 (1) og (2) ovenfor.

§ 5-5 Eksamener etter studieordningen av 1997

  1. Studenter som har bestått Examen philosophicum og/eller Examen facultatum etter studieordningen av 1997 eller ved andre fakulteter eller læresteder, er fritatt for disse emnene etter studieordningen av 2003. Første studieår i masterstudiet i rettsvitenskap vil for disse studentene utgjøre 40, evt. 50 studiepoeng.
  2. Studenter som har bestått første avdelings eksamen etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studieordningen av 2003 fra og med andre studieår. De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.

  3. Studenter som har bestått andre avdelings eksamen etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studieordningen av 2003 fra og med tredje studieår, men slik at disse studentene tar emnet forvaltningsrett II (17 studiepoeng) i stedet for emnene pengekravsrett (10 studiepoeng) og rettshistorie og komparativ rett (10 studiepoeng). De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.

  4. Studenter som har bestått obligatorisk del av tredje avdeling etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studiet etter planen for studieordningen av 2003 fra og med fjerde studieår. I stedet for emnet alminnelige formuerett tar disse studentene emnet forvaltningsrett II (17 studiepoeng). Disse studentene er fritatt for ett spesialemne. De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.

  5. Studenter som har bestått obligatorisk del av fjerde avdeling etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studiet etter planen for studieordningen av 2003 fra og med femte studieår. Disse studentene skal bare skrive masteroppgaven for å oppnå mastergrad.

§ 5-6 Godskriving; virkning for utdanningsplanen

Studenter som har fått innvilget godskriving eller faglig godkjenning i masterstudiet, kan ikke påregne å få en tilpasset utdanningsplan, med mindre godskrivingen eller godkjenningen gjelder hele studieår. Man vil som hovedregel følge sitt kull, og må påregne mindre enn 60 studiepoeng de studieårene som inneholder emner man har fått fritak fra eller har fått godskrevet.

§ 5-7 Godskriving av masteroppgave

  1. Masteroppgave godskrives dersom studenten har bestått tilsvarende prøve ved norsk eller utenlandsk lærested i form av selvstendige skriftlige arbeider som i hovedsak tilsvarer masteroppgave skrevet som del av et norsk masterstudium i rettsvitenskap. Ved vurdering av "tilsvarende" legges det vekt på både innhold, omfang og dybde. Omfang gjelder både antall ord og antall studiepoeng. Ved vurdering av antall studiepoeng kan semesteret ses under ett.
  2. Der oppgaven er satt sammen av flere selvstendige tekster, kreves i tillegg et refleksjonsnotat på minst 1500 ord hvor studenten gjør nærmere rede for helheten og drøfter metodespørsmål som arbeidet med tekstene har aktualisert.

  3. For at et selvstendig skriftlig arbeid skal kunne godskrives som masteroppgave, må oppgaven gjelde rettsvitenskapelige spørsmål, herunder ikke-dogmatiske fag som for eksempel rettshistorie, rettssosiologi, feministisk rettsteori (law and gender), rettsøkonomi (law and economics) og corporate governance.

  4. Fullførte og beståtte masterprogrammer i juridiske fag (LLM eller tilsvarende nivå) ved utenlandske universitet med et samlet omfang på minimum 60 ECTS-credits/60 studiepoeng godskrives som både spesialemne (30 studiepoeng) og masteroppgave dersom det i studieplanen fremgår at det stilles krav om selvstendige skriftlige arbeider på minimum 12 000 ord.

  5. Dersom en oppgave som nevnt i første til fjerde ledd er produsert under et utvekslingsopphold som er forhåndsgodkjent av fakultetet, bortfaller retten til å delta i JUS399/JUS398 Masteroppgave ved fakultetet

  6. Ved forhåndsgodkjenning av utenlandsopphold kan det stilles vilkår om at studenten skal skrive masteroppgave som del av oppholdet.

§ 5-8 Godskriving av spesialemner

  1. Emner som helt eller delvis har samme faginnhold som de obligatoriske emnene i studieplanen godskrives ikke som spesialemne, med mindre det godtgjøres at emnet i hovedsak er ulikt det obligatoriske emnet. Emner som også tilbys som spesialemne ved fakultetet godskrives under forutsetning av at samme emne ikke er bestått som spesialemne ved UiB.
     
  2. Emner på bachelornivå kan ikke godskrives som spesialemner på masternivå i masterstudiet i rettsvitenskap. De innebærer likevel avkorting i studiepoeng for enkelte spesialemner på masternivå, jf. Universitets- og høyskoleloven § 3-5 nr. 1 siste punktum. Dette gjelder også der emnet på bachelornivå har inngått i grunnlaget for opptak til toårig masterprogram.

§ 5-9 Delstudier i utlandet; Forhåndsgodkjenning og godskriving

  1. Etter bestått 3. studieår i femårig integrert program kan studenter reise på utveksling som en del av masterprogrammet. Det er et vilkår at minst 60 sp er eksamener bestått i rettsstudiet ved UiB. Studenter i toårig masterprogram kan reise på utveksling fra og med sitt andre semester.
  2. Det kan gis forhåndsgodkjenning for – og senere godskriving av – emner tilsvarende 30 studiepoeng spesialemner, og/eller skriftlig arbeid tilsvarende masteroppgaven (30 studiepoeng). Disse skal inngå i graden. Forhåndsgodkjenning av skriftlig arbeid tilsvarende masteroppgaven forutsetter at utveksling skal skje til et universitet der det er mulig å gjennomføre slikt arbeid.

  3. En student som har bestått 30 studiepoeng på 5. studieår, kan kun få forhåndsgodkjent utveksling i ett semester, eller et LLM-program. Dersom studenten har bestått 30 studiepoeng spesialemner, forutsetter forhåndsgodkjenning at utveksling skal skje til et universitet der det er mulig å gjennomføre skriftlig arbeid tilsvarende masteroppgaven.

  4. Ved rangering av søkerne til et bestemt sted, skal studenter som søker utveksling for første gang prioriteres foran de som tidligere har vært på utveksling som del av masterprogrammet.

  5. En student som har fått godskrevet utveksling som spesialemner, kan ikke ta ytterligere spesialemner i mastergraden.

  6. Studenter skal søke om endelig godkjenning av delstudier i utlandet senest én måned etter at offisiell dokumentasjon på oppnådd resultat er mottatt.

  7. Der delstudier i utlandet utgjør de siste emnene i graden, skal dato for oppnådd grad settes til dato for vedtak om godskriving av disse.

  8. Ved forhåndsgodkjenning av delstudier i skandinavisk-språklige land må minst ett av emnene ha ikke-skandinavisk undervisningsspråk.

Kapittel 6. Vitnemål og videre studier

§ 6-1 Vitnemål: Utstedelse og grunnlag

  1.  Vitnemål utstedes innen åtte uker etter at
    a. de faglige kravene til graden er oppfylt og
    b. kandidatløftet er avlagt.
     
  2. Kandidatløftet avlegges elektronisk innen
    - 1. september for studenter som fullfører graden i vårsemesteret
    - 15. januar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.
     
  3. De faglige kravene til graden går fram av § 2-1.
     
  4. De faglige kravene er oppfylt slik det framgår av den enkeltes utdanningsplan.
    a. Det juridiske fakultet registrerer oppnådd grad på første mulige tidspunkt. Emnene i utdanningsplanen utgjør grunnlag for vitnemål.

    b. Som hovedregel kan graden ikke inneholde mer enn 300 – respektive 120 – studiepoeng. Der utdanningsplanen inneholder mer enn det som kan inngå i grad, gjelder følgende:
    i. Emner godskrevet etter utveksling har prioritet
    ii. Emner tatt ved UiB har prioritet foran emner tatt ved andre norske institusjoner, eller andre institusjoner uten etter utvekslingsavtale.

    c. Der prioriteringene etter punkt a ikke avklarer hele grunnlaget for vitnemålet, har studenten selv ansvar for å angi hvilke emner som skal inngå i graden.

    d. Dersom studenten ikke har angitt hvilke emner som skal inngå i graden, vil fakultetet velge det/de eldste av de aktuelle emnene. Dersom dette heller ikke avklarer utvalget, velges emnet med best karakter, og  deretter i alfabetisk rekkefølge.

§ 6-2 Opphør av studieretten ved oppnådd grad

Studieretten til masterprogrammet i rettsvitenskap avsluttes uten forvarsel når kravene til grad er oppnådd, eller ved fastsatt utløpsdato. Når vitnemål er utstedt kan det ikke gis ny studierett til masterprogrammet i rettsvitenskap, og en avsluttet studierett kan ikke gjenåpnes.

§ 6-3 Videre studier ved Det juridiske fakultet

1. Poststudierett

Kandidater med master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen kan søke poststudierett ved Det juridiske fakultet.

     a. Poststudierett kan kun gis én gang, og da kun fra og med semesteret etter at grad er oppnådd.

     b. Søknadsperioder er

         - 1. juli - 15. august for studenter som fullfører graden i vårsemesteret

         - 1. desember - 15. januar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.

     c. Poststudierettens varighet er to semestre, men kan avsluttes tidligere etter melding til fakultetet. Utløpt eller avsluttet poststudierett kan ikke gjenåpnes.

     d. Med poststudierett kan man ta JUS241, JUS242, JUS243, etikk-kurs og spesialemner, såfremt gjentaksregler e.l. ikke er til hinder.

     e. Etikk-kurs og eventuelle karakterforbedringer på allerede beståtte emner kan inkluderes på vitnemålet, såfremt dette ikke allerede er utstedt.

     f. Poststudierett innebærer automatisk utsatt vitnemålsutstedelse, men vitnemål kan likevel bestilles i løpet av poststudierettperioden. Poststudieretten avsluttes ikke når vitnemål bestilles eller utstedes.

2. Særskilt studierett til spesialemner

Kandidater med master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen kan søke særskilt studierett til å ta ytterligere spesialemner jf. § 2-7.

Søknadsfrister kunngjøres på nettsidene for opptak.

 

Kapittel 7. Ikraftsetting og overgangsregler. Utfyllende retningsliner


§ 7-1 Ikraftsetting og overgangsregler

Reglene her begynner å gjelde fra og med studieåret 2012/2013.

§ 7-2 Utfyllende retningsliner

Studieutvalget eller fakultetsstyret kan fastsette utfyllende retningsliner til reglene her. For tiden gjelder disse retningslinene:

  • Retningsliner for utrekning av obligatorisk deltaking
  • Lesesalsreglement for Det juridiske fakultet
  • Instruks om oppgåvegjeving og sensur for mastergraden
  • Retningsliner for utforming av prøver i jusstudiet
  • Retningsliner for valg og godkjenning av eksterne hjelpelærere og sensorer
  • Retningsliner for karaktersetjing i mastergradsstudiet

 

Hele kapittel 1–7 samlet

Kapittel 1. Virkeområde og regelforvaltning


§ 1-1 Hjemmel og virkeområde. Forholdet til andre regler

Reglene her er vedtatt med hjemmel i "Forskrift for opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen", som gjelder for alle studier og eksamener på bachelor- og masternivå ved Det juridiske fakultet i Bergen. Forskriften og reglene her gjelder parallelt med "Studieplan for integrert masterprogram i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen" og emnebeskrivelsene for de enkelte emnene som gis ved fakultetet. For emner som tilbys som etter- og videreutdanningstilbud, kan det gjelde egne regler.

§ 1-2 Endringer

  1. Vesentlige endringer i reglementet her eller i studieplanen vedtas av fakultetsstyret. Endringer må være vedtatt og publisert i rimelig tid før de trer i kraft. Fakultetsstyret skal i nødvendig utstrekning fastsette overgangsregler.

  2. Enhver endring av karaktersystemet eller retningsliner for karaktersetting som foretas av fakultetet, skal foretas av styret.
  3. Mindre endringer i reglene her eller i studieplanen vedtas av Studieutvalget.

  4. Endringer i emnebeskrivelsene vedtas av Studieutvalget, likevel slik at vedtak om oppretting eller nedlegging av emner vedtas av fakultetsstyret.

  5. Endringer i studieplanen og i emnebeskrivelsene må være vedtatt og publisert senest fire uker før kurset starter. Unntak fra denne fristen gjøres bare der endringen er nødvendig for at kurset skal kunne gjennomføres på en faglig forsvarlig måte.

§ 1-3 Terminologi

  1. I reglene her er termen "Grads- og studieforskriften" en kortform for "Forskrift for opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen".

  2. "Studieplanen" betyr i reglene her "Studieplan for integrert masterprogram i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen". "Kurs" er å forstå som "forekomst av emne".

  3. "Fakultetet" er i reglene her å forstå som Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

  4. Med "studieår" forstås i reglene her de gruppene av emner som i studieplanen er oppført under overskriftene "Første studieår" til "Femte studieår".

  5. Med mindre noe annet er særskilt fastsatt, gjelder reglene om godskriving i kapittel 5 tilsvarende for faglig godkjenning.

  6. For øvrig skal ord, termer og begreper som er brukt i reglene her, forstås på samme måte som i Grads- og studieforskriften.
     

Kapittel 2. Grad, studierett, utdanningsplan, undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter. Særskilt opptak til spesialemner


§ 2-1 Master i rettsvitenskap

Femårig integrert masterprogram: Fakultetet tildeler graden master i rettsvitenskap som gir rett til tilsvarende tittel, fastsatt med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2. Normert studietid for hele studiet medregnet examen philosophicum og examen facultatum er 5 år. Hvert studieår er på 60 studiepoeng og graden er på totalt 300 studiepoeng (ECTS).

Masterprogrammet omfatter examen facultatum, examen philosophicum, fag innen offentlig rett, privatrett og internasjonal rett, metode- og perspektivfag, og et selvstendig skriftlig arbeid (masteroppgave). Det juridiske fakultet fastsetter hvilke fag og emner som inngår i studiet og den rekkefølge emnene skal tas i.

I løpet av fjerde eller femte studieår skal studenten følge et kurs i fagetikk.

Følgende tillegg til § 2-1 gjelder fra og med studieåret 2016/2017:

For studenter som ikke velger utenlandsopphold i løpet av fjerde eller femte studieår, skal ett av spesialemnene i graden ha engelsk som undervisningsspråk.

Kravet om engelskspråklig emne gjelder ikke for studenter som velger utenlandsopphold og tar emner der undervisningsspråket er ikke-skandinavisk. Kravet om engelskspråklig spesialemne gjelder heller ikke for studenter som velger å skrive masteroppgave på 60 studiepoeng, eller for studenter som velger en av følgende kombinasjoner av spesialemner på til sammen 30 sp:

I) JUS254-2-A Politirett og JUS255-2-A Påtalerett,

II) JUS256-2-A Skatterett I, JUS256-2-B Skatterett II og JUS257-2-A Grunnleggande selskapsrett

III) JUS260-2-A Design- og patentrett, JUS260-2-B Opphavsrett, JUS260-2-C Kjenneteiknsrett og JUS260-2-D Marknadsføringsrett (tre av fire)

IV) JUS325 Rettshjelp

Toårig masterprogram: Normert studietid for hele studiet er 2 år. Hvert studieår er på 60 studiepoeng og graden er på totalt 120 studiepoeng (ECTS).
Masterprogrammet er sammenfallende med fjerde og femte studieår i det femårige programmet.

§ 2-2 Ytre grense for studierett og utdanningsplan. Tilpasset utdanningsplan

Studieretten ved masterprogrammet varer i henholdsvis 2 eller 5 år fra og med det året det er gitt opptak.

Fakultetet kan etter søknad fastsette en avvikende utdanningsplan for den enkelte student, for eksempel hvor vedkommende er deltidsstudent, eller er fritatt fra visse emner på grunn av innvilget godskriving, jf. kapittel 5, eller hvor hun eller han på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner ikke kan eller har kunnet følge det ordinære undervisningsopplegget i ordinær rekkefølge. Herunder kan regelen i punkt 1 ovenfor fravikes.

Det kan ikke fastsettes en utdanningsplan som medfører at studieretten varer lenger enn 10 år, med mindre det foreligger særlige grunner.

§ 2-3 Ytre grense for studierett og utdanningsplan for studenter som tidligere har bestått emner i masterprogrammet eller cand. Jur.-studiet. 

Studenter som tidligere har hatt studierett og/eller vært semesterregistrert i masterprogrammet i rettsvitenskap eller i cand.jur.-studiet ved fakultetet, kan søke nytt opptak og fortsette studiet forutsatt at samlet studietid ikke overskrider 10 år. Fakultetet kan gjøre unntak fra dette når særlige grunner foreligger.

Som studietid regnes alle semestre man er registrert på rettsstudiet og/eller er tatt opp til undervisning på emner i rettsstudiet og/eller er eksamensmeldt i emner i rettsstudiet.

Eventuelt beståtte emner innpasses etter bestemmelsene i § 5-2.

Ved gjentak, herunder frivillig gjentak, vil alle eksamener og eksamensforsøk ved Det juridiske fakultet i Bergen, i emner som kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap, telle med.

§ 2-4 Alminnelige regler om undervisning og obligatoriske undervisningsaktiviteter

  1. Studieplanen angir hvilke undervisningsformer som brukes i masterprogrammet. Emnebeskrivelsene angir hvilke undervisningsformer som brukes for det enkelte emne, og hvilke obligatoriske undervisningsaktiviteter som gjelder. Med mindre noe annet er bestemt i emnebeskrivelsen, gjelder reglene i (2) til (5) nedenfor.
  2. Kurset kan ikke godkjennes og sensur ikke fastsettes uten at studenten har oppfylt de obligatoriske undervisningsaktivitetene som er fastsatt for emnet. Dette gjelder selv om manglende deltakelse skyldes forhold studenten ikke kan lastes for.  Obligatoriske undervisningsaktiviteter går fram av emnebeskrivelsen.

    Gyldig fremmøte registreres kun i den gruppen studenten er tildelt av fakultetet. En gruppeleder kan når som helst foreta navneopprop og vise bort studenter som ikke tilhører gruppen.

    Gyldig eksamensmelding i emnet på eksamenstidspunktet det aktuelle semesteret er et vilkår for at kurset kan godkjennes.

  3. Hvis ikke annet er bestemt i emnebeskrivelsen, er minimumsvilkåret for å få godkjent et kurs at studenten har deltatt i  de obligatoriske undervisningsaktivitetene, og oppfylt de kravene som er fastsatt i emnebeskrivelsen. Inntil 25 % avvik fra full deltakelse aksepteres. Deltakelsen regnes ut som fastsatt i "Retningsliner for utrekning av obligatorisk deltaking".

    Obligatoriske undervisningsaktiviteter kan underkjennes også i ettertid, jf. forvaltningsloven § 35.

    Dersom emnet har obligatorisk kursoppgave, skal denne være levert og godkjent før eksamen. Eventuelle unntak framgår av emnebeskrivelsen.

    Obligatoriske undervisningsaktiviteter skal gjennomføres til de tider og frister som fremgår i emnebeskrivelsen.

  4. Er deltakelsen ikke tilstrekkelig til at kurset kan godkjennes, skal studenten få melding om dette senest dagen før avsluttende eksamen, se likevel pkt 3 andre ledd.

  5. Etter søknad kan fakultetet utforme individuelt tilpassede obligatoriske undervisningsaktiviteter når studenten har dokumentert at han eller hun ikke uten urimelig belastning har mulighet til å oppfylle krav til deltakelse på grunn av egen eller nærstående personers sykdom, repetisjonsøvelser i forsvaret, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, eller av andre vektige faglige eller velferdsmessige grunner. Søknad om slik tilpassing må være fakultetet i hende senest tre uker før eksamen og i tide til at tilpasningen faktisk kan gjennomføres før eksamen.Tilpassede undervisningsaktiviteter skal sikre at læringsmål, læringsutbytte og samlet arbeidsbelastning opprettholdes. Det gis ikke fritak for obligatoriske undervisningsaktiviteter.

  6. Dokumentasjon av sykdom under skriveperioden for obligatorisk oppgave, gir forlengelse av skriveperioden med inntil tre dager. Studenten må underrette fakultetet om kravet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist. Dokumentasjonen må eksplisitt angi at kandidaten var ute av stand til å gjennomføre oppgaven innen ordinær frist på grunn av sykdom, samt tidsrommet for sykdommen. Dokumentasjonen må være fakultetet i hende senest en uke etter ordinær innleveringsfrist for oppgaven.

§ 2-5 Revisjon av utdanningsplan. Tap av studieplass

  1. Hvis en student ikke har fått godkjent et kurs, skal fakultetet fastsette en revidert utdanningsplan for vedkommende. Ved etterslep på mer enn 20 studiepoeng kan studenten flyttes ned ett årskull, jf. studieplanens regler om rekkefølge og progresjon. Examen Philosophicum og Examen Facultatum må være bestått før man kan begynne på andre studieår.
  2. Endring i utdanningsplan medfører ikke noen tilsvarende endring med hensyn til hvilket studieår de enkelte emner tilhører etter studieplanen, jf. § 1-3(4).

  3. Studenter som har et etterslep på mer enn 60 studiepoeng, mister studieplassen. Hvor særlige grunner foreligger, kan fakultetet etter søknad gjøre unntak fra dette.

  4. Oppfølgingen av utdanningsplanene skjer i høstsemesteret, etter avsluttet studieår.

§ 2-6 Permisjon

  1. Etter å ha bestått minst 40 studiepoeng av masterstudiet i rettsvitenskap – godskrivinger ikke medregnet –  ved Det juridiske fakultet i Bergen, kan studenter innvilges permisjon inntil et helt studieår, uten å oppgi grunn. Søknad må være innkommet innen 1. september for permisjon i høstsemesteret eller hele studieåret, og innen 1. februar for permisjon i vårsemesteret.
  2. Permisjon etter denne bestemmelsen kan bare gis en gang i løpet av masterstudiet, jf. grads- og studieforskriftens § 4-7 (7).

  3. Permisjon etter (1) ovenfor kan ikke innvilges dersom dette vil innebære at studenten får et studieløp som blir lengre enn ti år.

§ 2-7 Særskilt opptak til spesialemner

  1. Fakultetet tar opp studenter til spesialemner to ganger i året, gjennom lokalt opptak. Fristen for slik søknad kunngjøres på nettsidene for opptak. Fakultetet garanterer likevel ikke at det blir gitt undervisning og eksamen i alle spesialemner hvert år.
  2. Ferdige Cand.jur. og Master i rettsvitenskap samt jusstudenter fra andre fakulteter/institusjoner som har fullført minst tre års jusstudier får opptak.

  3. For øvrige søkere foretas en konkret faglig vurdering av forkunnskaper.

§ 2-8 Opptak av undervisning

  1. Det kan ikke gjøres lyd- og/eller bildeopptak av forelesninger uten at foreleser eksplisitt tillater det. Slik tillatelse skal i så fall gjelde alle studenter i lokalet, og tillatelsen gjelder for en forelesningsrekke til den eventuelt tilbakekalles.
  2. Det er ikke tillatt med lyd- eller bildeopptak fra storgrupper eller arbeidsgrupper, eller fra seminarer. Studenter som handler i strid med dette forbudet, vil ikke få oppmøtet fra det aktuelle gruppemøtet registrert, og kan i tillegg bortvises fra gruppemøtet av gruppelederen.

  3. Der det er tvil om undervisningen er forelesning eller noe annet, anses den i denne sammenhengen å være forelesning.
     

Kapittel 3. Eksamen; rettigheter og plikter for studentene


§ 3-1 Definisjoner

  1. Med "eksamen" forstås i reglene her eksamensformer, så som avsluttende skoleeksamen, hjemmeeksamen etc., slik de er angitt i Grads- og studieforskriften. Obligatoriske undervisningsaktiviteter og annet som ikke inngår i grunnlaget for karaktersetting, er ikke «eksamen».
  2. Med "ordinær eksamen" forstås i reglene her eksamen som avholdes ved endt kurs eller ved semesterslutt i ordinært semester, slik det er angitt i emnebeskrivelsen.

  3. Med "kontinuasjonseksamen" forstås eksamen som holdes hvert år i august, som tilbud til studenter som ikke fullførte eller bestod ordinær eksamen, jf. forrige avsnitt. Rett til å delta ved kontinuasjonseksamen gjelder for studenter som hadde gyldig eksamensrett i det umiddelbart foregående studieåret, og som omfattes av reglene i § 3-4, 1.b)ii nedenfor. De nærmere reglene om kontinuasjonseksamen går fram av § 3-4 nedenfor.

  4. Med "frivillig gjentak" forstås nytt tellende forsøk til en eksamen som er bestått fra før.

§ 3-2 Hovedregel om adgang til eksamen

For å ha rett til å delta ved ordinær eksamen, kreves det at studenten:

  1. Har oppfylt de alminnelige reglene om studierett, semesterregistrering etc., slik de går fram av grads- og studieforskriftens kap. 4, jf. særlig §§ 4-2 til 4-4.
  2. Har gyldig vurderingsmelding på tidspunktet for ordinær eksamen i emnet.

  3. Har fått godkjent alle obligatoriske undervisningsaktiviteter i samsvar med studieplanen, emnebeskrivelsen og reglene her.

§ 3-3 Frivillig trekk til eksamen

Studenter som er meldt til ordinær eksamen i et emne, kan velge å annullere eksamensmeldingen (trekke seg) innen 14 kalenderdager før den fastsatte eksamensdagen. Ved hjemmeeksamen over flere dager er fristen 14 kalenderdager før utlevering av oppgaven. Annullering som nevnt her medfører at vurderingsmelding, undervisningsmelding og eventuell gruppeplassering i kurset slettes og dermed mister sin gyldighet. Studenten taper sin rett til å delta i lukket undervisning og å få godkjent obligatoriske undervisningsaktiviteter i kurset, samt at tidligere godkjenning av obligatoriske undervisningsaktiviteter i kurset faller bort.  

§ 3-4 Kontinuasjonseksamen og frivillig gjentak

  1. For emnene på første til fjerde studieår i femårig integrert program – tilsvarende første studieår i toårig masterprogram –  gjelder følgende:

    a) Studenter som ikke har fått godkjent de obligatoriske undervisningsaktivitetene, eller som har trukket seg i samsvar med § 3-3 ovenfor, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele kurset om igjen. Alle obligatoriske skriftlige arbeider i kurset skal skrives på nytt; tidligere leverte besvarelser kan ikke nyttes igjen. Der besvarelsen helt eller delvis representerer en omskriving av en tidligere besvarelse, vil kravet til nyskriving som hovedregel ikke bli ansett som oppfylt, og besvarelsen kan underkjennes.

    b) Studenter som har fått godkjent de obligatoriske undervisningsaktivitetene:

    i. Eksamen avlegges etter endt kurs.

    ii. Der ordinær eksamen ikke er bestått blir studenten automatisk meldt opp til kontinuasjonseksamen (avholdes hovedsakelig i august) dersom resultatet skyldes

    – ikke møtt
    – avbrutt eksamen
    – gyldig fravær, se nr. 3 bokstav b punkt ii
    – ikke bestått

    Studenten må trekke seg fra kontinuasjonseksamen innen trekkfristen dersom han/hun ikke ønsker å avlegge denne, se nr. 3 bokstav b første ledd.

    Ved annullert eksamen gis ikke adgang til å ta kontinuasjonseksamen.

    Der eksamen heller ikke er bestått etter kontinuasjonseksamen, må studenten selv melde seg til neste ordinære eksamen.

    iii. Etter søknad kan studenten gjennomføre de obligatoriske undervisningsaktivitetene på nytt. Når slik søknad er innvilget, faller tidligere godkjenning bort, og man deltar på samme betingelser som studenter som ikke før har fått kurset godkjent. Alle skriftlige arbeider i kurset skal skrives på nytt; tidligere leverte besvarelser kan ikke nyttes igjen. Der besvarelsen helt eller delvis representerer en omskriving av en tidligere besvarelse, vil kravet til nyskriving som hovedregel ikke bli ansett som oppfylt, og besvarelsen kan underkjennes.

    c) Studenter som har bestått kurset, inkludert eksamen, men som likevel ønsker å gjenta eksamen (frivillig gjentak):

    i. Studenten kan ikke delta på nytt i undervisningen utover forelesninger.

    ii. Eksamen gjentas til ordinær eksamen.

    iii. Eksamen i ett og samme kurs kan gjentas inntil to ganger (se 3.b) nedenfor for tellende forsøk), likevel med de begrensningene som går fram av punkt iv til vii nedenfor. Bestått masteroppgave kan ikke gjentas.

    iv. Studenter på femårig integrert masterprogram i rettsvitenskap kan frivillig gjenta inntil fire beståtte eksamener på første til fjerde studieår. Studenter på toårig masterprogram kan frivillig gjenta en eksamen i sitt første studieår. For tellende frivillig gjentak, se § 3-1 nr . 4. Forprøver og spesialemner skal ikke omfattes av gjentakskvoten. Gjentakskvoten reduseres med ett forsøk for hvert studieår det gis godskriving for, jf. kapittel 5. Reglene trer i kraft fra og med 1. januar 2013. Ordningen skal evalueres i vårsemesteret 2015.

    v. Eksamener fra første studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har begynt på tredje studieår.
    Med «har begynt» menes at man
    a. har emner fra tredje studieår i utdanningsplanen for inneværende studieår, eller
    b. ved semesterstart er kvalifisert til å begynne på tredje studieår jf. § 2-5 (1)

    vi. Eksamener fra andre studieår i femårig integrert program  kan ikke gjentas etter at man har begynt på fjerde eller femte studieår.
    Med «har begynt» menes at man
    a. har emner fra fjerde studieår i utdanningsplanen for inneværende studieår, eller
    b. ved semesterstart er kvalifisert til å begynne på fjerde studieår, jf. § 2-5 (1)

    vii. Eksamener fra tredje studieår i femårig integrert program kan ikke gjentas etter at man har bestått alle eksamener på fjerde studieår (JUS241, JUS242 og JUS243, evt. JUS123 for overgangsstudenter).

    viii. Studenter som ikke kan møte til ordinær eksamen på grunn av utenlandsstudier, vil etter melding til fakultetet få ta eksamen ved første kontinuasjonseksamen etter at de kommer tilbake fra utenlandsstudiene. Dette gjelder der semesterslutt er mindre enn to uker før eksamen hjemme.

    Utreisende studenter som er tatt opp til LLM-program, eller som deltar på andre utvekslingsprogram som UiB er deltaker i, kan etter søknad få avlegge gjentakseksamen ved kontinuasjonseksamen før de reiser ut. Det gjelder dersom tiden for semesterstart eller –slutt ved vertsinstitusjonen er til hinder for at studenten kan delta både ved neste ordinære eksamen og ved neste påfølgende kontinuasjonseksamen.

    ix. Studenter som ihht. arbeidsavtale som gruppeleder ikke kan gjenta eksamen, kan søke om å få gjenta eksamen til kontinuasjonseksamen sommeren før arbeidsforholdet tar til.

    x. Studenter som får godskrevet praksis fra Jussformidlingen som spesialemne, og som derfor bare skal ta fjerdeårsemner og masteroppgaven etter praksisperioden, får gjenta beståtte fjerdeårseksamener ved første kontinuasjonseksamen.

    xi. Ved anvendelsen av reglene om frivillig gjentak vil alle tidligere beståtte eksamener være tellende, uavhengig av om studenten i mellomtiden har vært uten og senere har oppnådd ny studierett, jf. likevel § 5-2
  2. For studenter på spesialemner gjelder følgende:

    a) Det framgår av hver enkelt emnebeskrivelse om kurset har obligatoriske undervisningsaktiviteter. Der det er vedtatt obligatoriske undervisningsaktiviteter, kommer bestemmelsene i punkt (1)a), (1)b)i, (1)c) til anvendelse. For innreisende utvekslingsstudenter kan det gis anledning til å gjenta obligatoriske undervisningsaktiviteter i samme semester som de ble underkjent, såfremt de faglige kvalitetskravene opprettholdes.

    b) Eksamen avholdes det semesteret det har vært undervisning, og semesteret etter. Unntak gjøres for emner som har eksamensformen integrert i undervisningen. Slikt unntak går fram av emnebeskrivelsen.

    c) Det avholdes som hovedregel ikke kontinuasjonseksamen i spesialemner. Unntak framgår av emnebeskrivelsen
     
  3. Følgende gjelder for alle:

    a) Man kan framstille seg til samme eksamen inntil tre ganger, se punkt b) under for tellende forsøk. Bestått masteroppgave kan ikke gjentas.

    b) Tellende forsøk foreligger der studenten ikke har trukket eksamensmeldingen senest to uker før eksamensdagen eller senest to uker før utlevering av hjemmeeksamen. Dette gjelder både ordinær eksamen og kontinuasjonseksamen.

    i. Det er likevel ikke tellende forsøk der studenten er avskåret fra å avlegge eksamen på grunn av manglende godkjenning av obligatoriske undervisningsaktiviteter.

    ii. Det er heller ikke tellende forsøk når studenten dokumenterer gyldig fravær ved skoleeksamen eller til mer enn tre dager av skriveperioden for hjemmeeksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom som dokumenteres med legeerklæring eller sykemelding. Dokumentasjonen må være utstedt senest eksamensdagen, eller i løpet av skriveperioden for hjemmeeksamen, den må eksplisitt angi at kandidaten var ute av stand til å gjennomføre eksamen den aktuelle dagen eller perioden på grunn av sykdom og den må være fakultetet i hende senest en uke etter eksamensdagen eller etter leveringsfrist for hjemmeeksamen.

    iii. Gyldig fravær gir ikke adgang til gjentak utover begrensingene i (1), c) over.

    c) Dokumentasjon av sykdom for tre eller færre dager av skriveperioden for hjemmeeksamen gir ikke grunnlag for gyldig fravær til eksamen. Det gir i stedet forlengelse av skriveperioden med inntil 3 dager. Studenten må søke fakultetet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist.

    d) Ved frivillig gjentak av eksamen blir den beste karakteren tellende.

§ 3-5 Hjelpemidler til eksamen

Lovlige hjelpemiddel

  1. Dersom ikke annet er fastsatt i emnebeskrivelsen, kan dette benyttes på skoleeksamen:
    a) Inntil 2 utgaver eller eksemplarer av lovsamlingen «Norges lover» (utg. av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo). Studentene er selv ansvarlige for å
    i. ha med seg lovsamling på eksamen og
    ii. ha siste utgave
    b) Én rettskrivingsordliste eller ordbok. Jusleksikon og ordbøker med utfyllende faglig informasjon om oppslagsordene er ikke tillatt.
     
  2. Emnebeskrivelsen i hvert enkelt emne kan tillate ytterligere bruk av hjelpemiddel.
     
  3. På de to første studieårene, unntatt EXFAC Juridisk forprøve, kan studenter som har vært i landet mindre enn fire år, etter søknad få ha med flere ordbøker.
     
  4. Utskrifter fra internett eller database er ikke tillatt hjelpemiddel til eksamen.

§ 3- 6 Innlevering og kontroll av hjelpemiddel

  1. Hjelpemiddel som ønskes nyttet under eksamen, bringes til eksamensbordet senest ½ time før eksamen starter dersom ikke annen frist er angitt. Overholdes ikke denne fristen, kan studenten ikke påregne å få starte eksamen til angitt tid. Ingen bøker eller notater kan bringes inn i lokalet etter at bokkontrollen er begynt, uten at det underlegges kontroll. Bøker/notater og lignende som ikke skal nyttes under eksamen, kan ikke bringes inn i lokalet etter at bokkontrollen er begynt.
  2. I tillegg til lovlige hjelpemidler, skal bare nødvendige skrivesaker samt eventuelt mat og drikke forefinnes på/ved eksamensbordet.

  3. Studenten er selv ansvarlig for at de medbrakte hjelpemidlene er i overensstemmelse med §§ 3-5 og 3-7, samt med bestemmelsene om hjelpemidler i den enkelte emnebeskrivelse.

  4. Materiale som finnes å være i strid med eksamensreglementet vil bli inndratt. Forholdet kan i tillegg kvalifisere til "fusk", jf. kapittel 4 nedenfor. Det er ikke adgang til å avhjelpe regelbrudd eller på annen måte gjøre endringer i hjelpemidlene etter at bokkontrollen er påbegynt.

  5. Vedtak om inndragning kan påklages senest innen tre uker.

  6. Studenter som har fått inndratt materiale før eller under eksamen, vil få skriftlig begrunnelse for vedtaket fra fakultetet. Der orienteres også om den videre saksgang.

  7. Studenter som har fått inndratt lovsamling, skal få låne blank lovsamling under eksamen.

§ 3-7 Henvisninger, tilføyelser o.a. i hjelpemiddel til eksamen

  1. I alle medbrakte hjelpemiddel til eksamen kan det være understrekinger og/eller markering med markeringstusj o.l. av hele ord og setninger og vannrett og loddrett strek i margen, i alle farger.
  2. I alle medbrakte hjelpemiddel kan det dessuten være innarbeidet henvisninger innbyrdes i hjelpemidlet og henvisninger til andre tillatte hjelpemiddel som er tillatt ved denne eller andre eksamener gitt i masterprogrammet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Dette gjelder likevel ikke i og til lister, registre, ordbøker og lignende. Henvisningene kan bare innledes med ord som se/sjå, jf., cfr., contra, sammenlign (sml.), oppheva (opph.), endret. Henvisninger til lover, kgl. res., forskrifter og reglement kan bare inneholde tittel og/eller data (eventuelt nummer), paragraf og/eller ledd, avsnitt, punktum, setning, nummer eller litra. Vanlige forkortelser som grl., strl. og lignende, kan brukes.
    Eksempel: Sml.FAL § 18-1; opph. ved lov 13. februar 1976; jf. lov nr. 261969 § 2-1.

  3. Indeksmerker (flagg eller lignende) som har til formål å lette bruken av hjelpemidler er tillatt. Disse kan for lovsamlingen eller for særtrykk bare angi lovnavn eller forkortelse av lovnavn, årstall og nummer og/eller kapitteloverskrifter el.l nøyktig slik det forekommer på siden som er indeksert. De kan ikke i noe tilfelle inneholde tekst som er i strid med  reglene her.

  4. Det er ikke tillatt med annen innarbeiding, for eksempel at ny lovtekst er skrevet inn i hjelpemidlet.

§ 3-8 Bærbar datamaskin

Til alle skriftlige eksamener må studentene sørge for egen bærbar datamaskin, med installert og fungerende programvare i henhold til universitetets anvisning.

§ 3-9 Alminnelige regler om sensur

  1. Sensurfristen reguleres av Forskrift om frister for sensur ved Det juridiske fakultet og Forskrift om sensurfrist for mastergradsoppgaver.
  2. Sensur av arbeider som inngår i karaktergrunnlaget foretas av én sensor, likevel slik at besvarelser som samlet vurderes til F eller Ikke bestått skal vurderes av to sensorer. Sensuren skal utføres i samsvar med "Retningsliner for karaktersetjing i mastergradsstudiet."

  3. Skriftlige besvarelser skal så vidt mulig anonymiseres.

  4. Sensurdato opplyses i tilknytning til eksamen.

  5. Der sensuren faller senere enn det som er opplyst, skal ny dato publiseres i Mitt UiB.

  6. Der sensuren faller tidligere enn det som er opplyst, regnes frist for begrunnelse og for klage fra den datoen som er opplyst i forbindelse med eksamen.

  7. Krav om begrunnelse for sensurvedtak rettes primært til sensor på det tidspunkt og på den måten fakultetet angir for den enkelte eksamen (trefftiden). Det er likevel adgang til å kreve begrunnelse inntil en uke etter kunngjøring av sensuren, jf. universitets- og høyskolelovens § 5-3(1), tredje setning.

  8. I tilfeller der studenten har henvendt seg til sensor i trefftiden, jf. punkt 7, første setning ovenfor, skal begrunnelsen gis senest dagen etter at kravet ble satt fram. Overholder ikke sensor denne fristen, skal studenten underrette administrasjonen ved den studieårsansvarlige samme dag eller senest neste morgen. Dersom studenten har framsatt krav om begrunnelse etter trefftiden, men innenfor lovens ytre frist, gis begrunnelse senest to uker etter at kravet er satt fram.

  9. Der klagesensur av JUS399 Masteroppgaver 30 studiepoeng, JUS397 Masteroppgave forskerlinje (60 studiepoeng) og JUS396 Masteroppgave (60 studiepoeng) fører til at opprinnelig karakter endres med mer enn to karaktertrinn og konkluderer med karakteren F, skal oppgaven sendes til ny sensur med to nye sensorer.

  10. Det gis ikke hovedkarakter for graden master i rettsvitenskap.
     

Kapittel 4. Krav til selvstendighet og kildehenvisning; regelbrudd


§ 4-1 Krav til selvstendighet og kildehenvisning

  1. Alle arbeider som leveres for godkjenning/sensur, skal være studentens eget arbeid. Dette gjelder også der vedkommende arbeid(er) ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelse. Kilder som nyttes skal angis i overensstemmelse med universitetets retningsliner om kildebruk. Overtredelse vil bli å vurdere som fusk, se § 4-2.
     
  2. I oppgave med ordgrense, skal antall ord oppgis på besvarelsen. Feilaktig angitt antall ord kan bli å vurdere som forsøk på fusk.
    a) For masteroppgave vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av oppgaven. Den må da omarbeides og leveres igjen et senere semester.
    b) For obligatoriske kursoppgaver vil overtredelse av ordgrensen føre til underkjennelse av besvarelsen. Besvarelsen kan ikke leveres om igjen og eksamensretten bortfaller.

§ 4-2 Brudd på reglene

  1. Overtredelse av reglene i § 4-1 eller i universitets- og høyskolelovens § 4-7, knyttet til masteroppgaver, eksamen eller innleverte besvarelser og/eller øvrige obligatoriske elementer i tilknytning til undervisning, vil kunne bli vurdert som fusk.
  2. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse vil kunne føre til annullering av den aktuelle eksamen/oppgave, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7 nr 1, ev. også til utestengelse fra universitetet i inntil to semestre, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-8 nr 3.

  3. Forsøk på overtredelse blir å likestille med fullbyrdet overtredelse der det foreligger fullbyrdelsesforsett.

  4. Annullert eksamen/oppgave teller som forsøk mht. antall ganger eksamen kan avlegges.

  5. Falsk opplysning om frammøte på arbeids- eller storgrupper, ev. på annen undervisning som er obligatorisk, kan bli å vurdere som fusk eller forsøk på fusk.

  6. Sak om annullering eller utestengelse avgjøres av Den sentrale klagenemnden. Klageinstans er det nasjonale klageorganet Felles klagenemnd, jf. Universitets- og høyskoleloven § 5-1 nr 7, jfr. FOR 2005-10-10 nr 1192: Forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10.
     

Kapittel 5. Rett og plikt til godskriving og faglig godkjenning


§ 5-1 Generelt om godskriving og faglig godkjenning

  1. Beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra studier som er akkreditert etter universitets- og høyskoleloven godskrives, jf. § 1-3, 5. ledd, i grad der det godtgjøres at den aktuelle eksamen mv. er tilsvarende det omsøkte fritak i innhold, omfang og dybde, jfr Universitets- og høyskoleloven § 3-5 nr 1. For emner, fag, eksamener eller prøver ellers kan det etter søknad gis faglig godkjenning etter samme retningsliner, jfr. Universitets- og høyskoleloven § 3-5 nr 2. Ved vurdering av kravet til "tilsvarende dybde" må det tas hensyn til variasjonene i utdanningsstruktur og rettssystem. Ved vurdering av "tilsvarende omfang" legges ECTS-systemet til grunn så fremt ECTS-systemet er i bruk. 1 ECTS credit=1 studiepoeng. Ved godskriving av utdanning fra institusjoner som ikke bruker ECTS-systemet, beregnes omfang ut fra hva som utgjør fulltidsstudium for den juridiske graden ved den aktuelle institusjonen. Masteroppgave vurderes etter nærmere kriterier, se § 5-7.
     
  2. Følgende prinsipper legges til grunn i vurderingen av "tilsvarende" for godskriving av eksterne emner, jfr. første ledd i bestemmelsen her:

    i. Emner som inngår i akkrediterte masterstudier eller bachelorstudier i rettsvitenskap, godskrives i rettsstudiet i Bergen dersom de oppfyller faglige krav i den forstand at det er forsvarlig for oss å sertifisere kandidater med den aktuelle fagbakgrunnen.

    ii. Emner som ikke inngår i akkrediterte masterstudier eller bachelorstudier i rettsvitenskap, godskrives som hovedregel ikke for obligatoriske emner i rettsstudiet i Bergen. Konkrete unntak kan gjøres der emnet i snever forstand tilsvarer det aktuelle emnet her med hensyn til innhold, omfang og dybde.
     
  3. For emner avlagt under utveksling ved utenlandske institusjoner gjelder i tillegg:
    a) Som hovedregel kan bare emner som er på masternivå på vertsinstitusjonen forhåndsgodkjennes og godskrives i masterprogrammet i rettsvitenskap.
    b) Der bare emner på bachelornivå er tilgjengelig kan mer avanserte emner på dette nivået forhåndsgodkjennes og godskrives.
    c) Juridiske fag i rettssystemer som ligger fjernt fra det norske, som for eksempel common law land (trust, equity, contract, tort mv.) kan gis faglig godkjenning som tilsvarende emner på 4. eller 5 studieår ved fakultetet, selv om faget ikke er på masternivå i vedkommende land.
    d) Emner på førsteårsnivå i et grunnstudium kan ikke forhåndsgodkjennes eller godskrives.
    e) Emner på førstårsnivå i et grunnstudium kan likevel forhåndsgodkjennes og godskrives dersom emnet er obligatorisk for innreisende utvekslingsstudenter ved vertsinstitusjonen.
  4. For  emner på 1. til 4. studieår som studenten på grunnlag av tidligere utdanning kan få godskriving eller faglig godkjenning for, er det som hovedregel ikke adgang til å delta i undervisning og eksamen ved masterstudiet. Etter søknad kan studenten likevel få tillatelse til dette. I så fall har studenten ikke rett til å få den tidligere eksamenen mv. innregnet i grunnlaget for vitnemål fra fakultetet. Fristen for slik søknad er 1. februar i det akademiske året studenten påbegynner eller gjenopptar masterstudiet.

  5. En student som allerede har fullført og bestått et emne på masterprogrammet, og som senere fullfører og består et tilsvarende emne ved en annen institusjon, har ikke rett til godskriving eller faglig godkjenning for dette.

  6. For EXFAC Juridisk forprøve er det fri adgang til å ta hele emnet selv om man har rett til godskriving, dersom man fra før har en annen ex.fac.-variant enn den juridiske.

  7. Godskriving av godskriving: Der grunnlaget for godskriving allerede inneholder en eller flere godskrivinger, vil også disse bli vurdert på nytt ved søknad om godskriving i masterstudiet i rettsvitenskap ved UiB. Det kreves derfor dokumentasjon av alle emner som inngår i grunnlaget for godskriving.

§ 5-2 Ytre grense for godskriving

Masteroppgave og eksamener ved norsk juridisk fakultet som er bestått de siste ti år, kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Etter søknad kan fakultetet godkjenne at også eksamener som er eldre enn 10 år inngår i graden.

§ 5-3 Godskriving av eksamener mv. fra Oslo og Tromsø

  1. Første og andre avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap i Oslo (studieordningen fra 2004) eller Tromsø godskrives som første og andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen. Det samme gjelder for 1. og 2. studieår i studieordningen av 2011 (Oslo)
     
  2. Første avdeling alene fra masterstudiet i rettsvitenskap i Tromsø, godskrives som JUS112 Arve- og familierett, JUS113 Kontraktsrett I og JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen.
     
  3. Tredje og fjerde avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap fra Oslo (studieordningen fra 2004) eller Tromsø godskrives som tredje og fjerde studieår i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen. Det samme gjelder for tredje og fjerde studieår i studieordningen av 2011 (Oslo). Tredje eller fjerde avdeling alene gir ikke fritak.
     
  4. Spesialemner på masternivå ved Det juridiske fakultet i Oslo som kan inngå i mastergraden der, og spesialemner på masternivå ved Det juridiske fakultet i Tromsø som kan inngå i mastergraden der, godskrives som spesialemner i mastergraden ved Det juridiske fakultet i Bergen.
     
  5. Enkeltemner fra masterprogrammet i Oslo (mindre enheter enn 1.+2. studieår eller 3.+4. studieår) godskrives slik i masterprogrammet i Bergen:
     
    Masterstudiet i Oslo, 2011-modellenMasterstudiet i Bergen
    JUS2211 ForvaltningsrettJUS111 Forvaltningsrett I (10)
    JUS1211 Privatrett IIJUS112 Arve- og familierett (12)
    JUS1111 Privatrett IJUS113 Kontraktsrett I (10)
    JUS1111 Privatrett IJUS114 Juridisk metode (8)
    JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rettJUS121 NIRI (17)
    Godskrives ikkeJUS122 Erstatningsrett (13)
    JUS2211 ForvaltningsrettJUS123 Forvaltningsrett II (17)
    Godskrives ikke   JUS124 Tingsrett (13)
    JUS3111 Formuerett IJUS131 Kontraktsrett II (15)
    JUS3211 Formuerett II   JUS132 Pengekravsrett (10)
    JUS4111 Metode og etikk    JUS133 Rettskjelde- og metodelære (10)
    JUS3211 Formuerett IIJUS134 Rettshistorie og komparativ rett (10)
    Godskrives ikke    JUS135 Rettsstat og menneskerettar (15)
    Godskrives ikke    JUS241 Strafferett (20)
    JUS4211Prosess og strafferett   JUS242 Rettargang (20)
    JUS3111Formuerett I + JUS3211Formuerett II godskrives, ikke hver for segJUS243 Allmenn formuerett (20)
  6. Eksamener fra cand.jur.-studiet i Tromsø, godskrives i masterstudiet i rettsvitenskap etter samme regler som studenter fra cand.jur.-studiet i Bergen, jf. § 5-5.
     
  7. Studenter fra cand.jur.-studiet i Oslo:

    a) Privatrett grunnfag gir fritak for første studieår unntatt JUS111 Forvaltningsrett I, samt for JUS122 Erstatningsrett på andre studieår.

    b) Privatrett grunnfag og offentlig rett grunnfag gir fritak for første og andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap.
     
  8. Godskriving av første studieår omfatter ex.phil og ex.fac bare når tilsvarende eksamen er bestått.
     
  9. Enkeltemner godskrives etter de alminnelige reglene i loven og reglene her.

§ 5-4 Godskriving av eksamener mv. fra andre læresteder

  1. Godskriving av eksamen fra Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger:

    a) Emner fra Høgskulen på Vestlandet godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:
    Årsstudium i juss fra Høgskulen på Vestlandet godskrives som 1. studieår. Det kreves bestått examen philosophicum og examen facultatum før andre studieår påbegynnes.

    b) Emner fra Høgskolen i Innlandet godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:
     
    • i. Årsstudium i juss fra Høgskolen i Innlandet godskrives som 1. studieår. Det kreves bestått examen philosophicum og examen facultatum før andre studieår påbegynnes.
    • ii. Bachelorgrad i juss fra Høgskolen i Innlandet godskrives som 1., 2. og 3. studieår
    • iii. 2. studieår av bachelorprogrammet i jus ved Høgskolen i Innlandet godskrives som  JUS124 Tingsrett, JUS131 Kontraktsrett II og JUS132 Pengekravsrett.
    • iv. Enkeltemner fra Høgskolen i Innlandet:
      1. NIRI (16 sp) fra HiL (3. året) godskrives som JUS121 NIRI (17 sp).
      2. Rettskildelære, sammenlignende rett og rettshistorie (15 sp) godskrives som JUS133 Rettskilde- og metodelære (10 sp) og JUS134 Rettshistorie og komparativ rett (10 sp).

    c) Emner fra Høgskolen i Sørøst-Norge godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:
     
    • i. Bachelorgrad i juss fra Høgskolen i Sørøst-Norge godskrives som 1. og 2. studieår, samt JUS131 Kontraktsrett II, JUS132 Pengekravsrett, JUS134 Rettshistorie og komparativ rett og JUS243 Alminnelig formuerett.
    • ii. Bare de to første årene av bachelorprogrammet i juss fra Høgskolen i Sørøst-Norge godskrives som 1. og 2. studieår.

    d) Emner fra Universitetet i Agder godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:

    i. Bachelorgrad i juss fra Universitetet i Agder godskrives som 1., 2. og 3. studieår, forutsatt at graden inneholder de emnene i tingsrett, arve- og familierett og juridisk metode som gis på 3. studieår ved Universitetet i Agder.

    ii. Første studieår av bachelorprogrammet i rettsvitenskap fra Universitetet i Agder godskrives slik:
    • EX-100 Examen philosophicum godskrives som EXPHIL Examen Philosophicum.
    • EX-101 Examen facultatum godskrives som EXFAC Juridisk forprøve.
    • JUR101 Juridisk metode I godskrives som JUS114 Juridisk metode.
    • JUR102 Forvaltningsrett I godskrives som JUS111 Forvaltningsrett I.
    • JUR103 Kontraktsrett I godskrives som JUS113 Kontraktsrett I.
    • JUR104 Arbeidsrett I godskrives ikke.
    • JUS112 Arve- og familierett godskrives ikke.

    iii. Første og andre studieår av bachelorprogrammet i rettsvitenskap fra Universitetet i Agder godskrives slik:
    • Forvaltningsrett II i kombinasjon med Velferdsrett godskrives som JUS123 Forvaltningsrett II.
    • Kontraktsrett II godskrives som JUS131 Kontraktsrett II.
    • Pengekravsrett godskrives som JUS132 Pengekravsrett.
    • JUS122 Erstatningsrett er godskrives ikke

    e) Emner fra Universitetet i Stavanger godskrives slik i masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen:
    Bachelorgrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Stavanger godskrives som 1., 2. og 3. studieår.
     
  2. Studenter som etter godskriving får færre studiepoeng enn 300 i samlet grad, må supplere med ekstra spesialemne.
     
  3. For eksamener mv. som ikke er nevnt i §§ 5-3 eller 5-4 kan det etter søknad gis godskriving eller faglig godkjenning i tråd med reglene i universitets- og høyskolelovens § 3-5, jf. også § 5-1 (1) og (2) ovenfor.

§ 5-5 Eksamener etter studieordningen av 1997

  1. Studenter som har bestått Examen philosophicum og/eller Examen facultatum etter studieordningen av 1997 eller ved andre fakulteter eller læresteder, er fritatt for disse emnene etter studieordningen av 2003. Første studieår i masterstudiet i rettsvitenskap vil for disse studentene utgjøre 40, evt. 50 studiepoeng.
  2. Studenter som har bestått første avdelings eksamen etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studieordningen av 2003 fra og med andre studieår. De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.

  3. Studenter som har bestått andre avdelings eksamen etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studieordningen av 2003 fra og med tredje studieår, men slik at disse studentene tar emnet forvaltningsrett II (17 studiepoeng) i stedet for emnene pengekravsrett (10 studiepoeng) og rettshistorie og komparativ rett (10 studiepoeng). De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.

  4. Studenter som har bestått obligatorisk del av tredje avdeling etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studiet etter planen for studieordningen av 2003 fra og med fjerde studieår. I stedet for emnet alminnelige formuerett tar disse studentene emnet forvaltningsrett II (17 studiepoeng). Disse studentene er fritatt for ett spesialemne. De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.

  5. Studenter som har bestått obligatorisk del av fjerde avdeling etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studiet etter planen for studieordningen av 2003 fra og med femte studieår. Disse studentene skal bare skrive masteroppgaven for å oppnå mastergrad.

§ 5-6 Godskriving; virkning for utdanningsplanen

Studenter som har fått innvilget godskriving eller faglig godkjenning i masterstudiet, kan ikke påregne å få en tilpasset utdanningsplan, med mindre godskrivingen eller godkjenningen gjelder hele studieår. Man vil som hovedregel følge sitt kull, og må påregne mindre enn 60 studiepoeng de studieårene som inneholder emner man har fått fritak fra eller har fått godskrevet.

§ 5-7 Godskriving av masteroppgave

  1. Masteroppgave godskrives dersom studenten har bestått tilsvarende prøve ved norsk eller utenlandsk lærested i form av selvstendige skriftlige arbeider som i hovedsak tilsvarer masteroppgave skrevet som del av et norsk masterstudium i rettsvitenskap. Ved vurdering av "tilsvarende" legges det vekt på både innhold, omfang og dybde. Omfang gjelder både antall ord og antall studiepoeng. Ved vurdering av antall studiepoeng kan semesteret ses under ett.
  2. Der oppgaven er satt sammen av flere selvstendige tekster, kreves i tillegg et refleksjonsnotat på minst 1500 ord hvor studenten gjør nærmere rede for helheten og drøfter metodespørsmål som arbeidet med tekstene har aktualisert.

  3. For at et selvstendig skriftlig arbeid skal kunne godskrives som masteroppgave, må oppgaven gjelde rettsvitenskapelige spørsmål, herunder ikke-dogmatiske fag som for eksempel rettshistorie, rettssosiologi, feministisk rettsteori (law and gender), rettsøkonomi (law and economics) og corporate governance.

  4. Fullførte og beståtte masterprogrammer i juridiske fag (LLM eller tilsvarende nivå) ved utenlandske universitet med et samlet omfang på minimum 60 ECTS-credits/60 studiepoeng godskrives som både spesialemne (30 studiepoeng) og masteroppgave dersom det i studieplanen fremgår at det stilles krav om selvstendige skriftlige arbeider på minimum 12 000 ord.

  5. Dersom en oppgave som nevnt i første til fjerde ledd er produsert under et utvekslingsopphold som er forhåndsgodkjent av fakultetet, bortfaller retten til å delta i JUS399/JUS398 Masteroppgave ved fakultetet

  6. Ved forhåndsgodkjenning av utenlandsopphold kan det stilles vilkår om at studenten skal skrive masteroppgave som del av oppholdet.

§ 5-8 Godskriving av spesialemner

  1. Emner som helt eller delvis har samme faginnhold som de obligatoriske emnene i studieplanen godskrives ikke som spesialemne, med mindre det godtgjøres at emnet i hovedsak er ulikt det obligatoriske emnet. Emner som også tilbys som spesialemne ved fakultetet godskrives under forutsetning av at samme emne ikke er bestått som spesialemne ved UiB.
     
  2. Emner på bachelornivå kan ikke godskrives som spesialemner på masternivå i masterstudiet i rettsvitenskap. De innebærer likevel avkorting i studiepoeng for enkelte spesialemner på masternivå, jf. Universitets- og høyskoleloven § 3-5 nr. 1 siste punktum. Dette gjelder også der emnet på bachelornivå har inngått i grunnlaget for opptak til toårig masterprogram.

§ 5-9 Delstudier i utlandet; Forhåndsgodkjenning og godskriving

  1. Etter bestått 3. studieår i femårig integrert program kan studenter reise på utveksling som en del av masterprogrammet. Det er et vilkår at minst 60 sp er eksamener bestått i rettsstudiet ved UiB. Studenter i toårig masterprogram kan reise på utveksling fra og med sitt andre semester.
  2. Det kan gis forhåndsgodkjenning for – og senere godskriving av – emner tilsvarende 30 studiepoeng spesialemner, og/eller skriftlig arbeid tilsvarende masteroppgaven (30 studiepoeng). Disse skal inngå i graden. Forhåndsgodkjenning av skriftlig arbeid tilsvarende masteroppgaven forutsetter at utveksling skal skje til et universitet der det er mulig å gjennomføre slikt arbeid.

  3. En student som har bestått 30 studiepoeng på 5. studieår, kan kun få forhåndsgodkjent utveksling i ett semester, eller et LLM-program. Dersom studenten har bestått 30 studiepoeng spesialemner, forutsetter forhåndsgodkjenning at utveksling skal skje til et universitet der det er mulig å gjennomføre skriftlig arbeid tilsvarende masteroppgaven.

  4. Ved rangering av søkerne til et bestemt sted, skal studenter som søker utveksling for første gang prioriteres foran de som tidligere har vært på utveksling som del av masterprogrammet.

  5. En student som har fått godskrevet utveksling som spesialemner, kan ikke ta ytterligere spesialemner i mastergraden.

  6. Studenter skal søke om endelig godkjenning av delstudier i utlandet senest én måned etter at offisiell dokumentasjon på oppnådd resultat er mottatt.

  7. Der delstudier i utlandet utgjør de siste emnene i graden, skal dato for oppnådd grad settes til dato for vedtak om godskriving av disse.

  8. Ved forhåndsgodkjenning av delstudier i skandinavisk-språklige land må minst ett av emnene ha ikke-skandinavisk undervisningsspråk.

 

Kapittel 6. Vitnemål og videre studier

 

§ 6-1 Vitnemål: Utstedelse og grunnlag

  1. Vitnemål utstedes innen åtte uker etter at
    a. de faglige kravene til graden er oppfylt og
    b. kandidatløftet er avlagt.
     
  2. Kandidatløftet avlegges elektronisk innen
    - 1. september for studenter som fullfører graden i vårsemesteret
    - 15. januar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.
     
  3. De faglige kravene til graden går fram av § 2-1.
     
  4. De faglige kravene er oppfylt slik det framgår av den enkeltes utdanningsplan.
    a. Det juridiske fakultet registrerer oppnådd grad på første mulige tidspunkt. Emnene i utdanningsplanen utgjør grunnlag for vitnemål.

    b. Som hovedregel kan graden ikke inneholde mer enn 300 – respektive 120 – studiepoeng. Der utdanningsplanen inneholder mer enn det som kan inngå i grad, gjelder følgende:
    i. Emner godskrevet etter utveksling har prioritet
    ii. Emner tatt ved UiB har prioritet foran emner tatt ved andre norske institusjoner, eller andre institusjoner uten etter utvekslingsavtale.

    c. Der prioriteringene etter punkt a ikke avklarer hele grunnlaget for vitnemålet, har studenten selv ansvar for å angi hvilke emner som skal inngå i graden.

    d. Dersom studenten ikke har angitt hvilke emner som skal inngå i graden, vil fakultetet velge det/de eldste av de aktuelle emnene. Dersom dette heller ikke avklarer utvalget, velges emnet med best karakter, og  deretter i alfabetisk rekkefølge.

§ 6-2 Opphør av studieretten ved oppnådd grad

Studieretten til masterprogrammet i rettsvitenskap avsluttes uten forvarsel når kravene til grad er oppnådd, eller ved fastsatt utløpsdato. Når vitnemål er utstedt kan det ikke gis ny studierett til masterprogrammet i rettsvitenskap, og en avsluttet studierett kan ikke gjenåpnes.

§ 6-3 Videre studier ved Det juridiske fakultet

1. Poststudierett

Kandidater med master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen kan søke poststudierett ved Det juridiske fakultet.

     a. Poststudierett kan kun gis én gang, og da kun fra og med semesteret etter at grad er oppnådd.

     b. Søknadsperioder er

         - 1. juli - 15. august for studenter som fullfører graden i vårsemesteret

         - 1. desember - 15. januar for studenter som fullfører graden i høstsemesteret.

     c. Poststudierettens varighet er to semestre, men kan avsluttes tidligere etter melding til fakultetet. Utløpt eller avsluttet poststudierett kan ikke gjenåpnes.

     d. Med poststudierett kan man ta JUS241, JUS242, JUS243, etikk-kurs og spesialemner, såfremt gjentaksregler e.l. ikke er til hinder.

     e. Etikk-kurs og eventuelle karakterforbedringer på allerede beståtte emner kan inkluderes på vitnemålet, såfremt dette ikke allerede er utstedt.

     f. Poststudierett innebærer automatisk utsatt vitnemålsutstedelse, men vitnemål kan likevel bestilles i løpet av poststudierettperioden. Poststudieretten avsluttes ikke når vitnemål bestilles eller utstedes.
 

2. Særskilt studierett til spesialemner

Kandidater med master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen kan søke særskilt studierett til å ta ytterligere spesialemner jf. § 2-7.

Søknadsfrister kunngjøres på nettsidene for opptak.

Kapittel 7. Ikraftsetting og overgangsregler. Utfyllende retningsliner


§ 7-1 Ikraftsetting og overgangsregler

Reglene her begynner å gjelde fra og med studieåret 2012/2013.

§ 7-2 Utfyllende retningsliner

Studieutvalget eller fakultetsstyret kan fastsette utfyllende retningsliner til reglene her. For tiden gjelder disse retningslinene:

  • Retningsliner for utrekning av obligatorisk deltaking
  • Lesesalsreglement for Det juridiske fakultet
  • Instruks om oppgåvegjeving og sensur for mastergraden
  • Retningsliner for utforming av prøver i jusstudiet
  • Retningsliner for valg og godkjenning av eksterne hjelpelærere og sensorer
  • Retningsliner for karaktersetjing i mastergradsstudiet