Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

Kapittel 1. VIRKEOMRÅDE OG REGELFORVALTNING

§ 1-1 Hjemmel og virkeområde. Forholdet til andre regler

Reglene her er vedtatt med hjemmel i "Forskrift for opptak, studier, grader og eksamen ved Universitetet i Bergen", som gjelder for alle studier og eksamener på bachelor- og masternivå ved Det juridiske fakultet i Bergen, jf. forskriftens § 46. Forskriften og reglene her gjelder parallelt med "Studieplan for masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen" og emnebeskrivelsene for de enkelte emnene som gis ved fakultetet. For emner som tilbys som etter- og videreutdanningstilbud gjennom Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), kan det gjelde egne regler.

§ 1-2 Endringer

1. Vesentlige endringer i reglementet her eller i studieplanen vedtas av fakultetsstyret. Endringer må være vedtatt og publisert i rimelig tid før de trer i kraft. Fakultetsstyret skal i nødvendig utstrekning fastsette overgangsregler.
2. Mindre endringer i reglene her eller i studieplanen vedtas av Studieutvalget.
3. Endringer i emnebeskrivelsene vedtas av Studieutvalget, likevel slik at vedtak om oppretting eller nedlegging av emner vedtas av fakultetsstyret.
4. Endringer i studieplanen og i emnebeskrivelsene må være vedtatt og publisert senest fire uker før kurset starter.

§ 1-3 Terminologi

1. I reglene her er termen "Grads- og studieforskriften" en kortform for "Forskrift for opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen".
2. "Studieplanen" betyr i reglene her "Studieplan for masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen". "Kurs" er å forstå som "emne", jf. Grads- og studieforskriftens definisjon i § 2.
3. "Fakultetet" er i reglene her å forstå som Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
4. Med "studieår" forstås i reglene her de gruppene av emner som i studieplanen er oppført under overskriftene "Første studieår" til "Femte studieår".
5. Med mindre noe annet er særskilt fastsatt, gjelder reglene om godskriving i kapittel 5 tilsvarende for faglig godkjenning.
6. For øvrig skal ord, termer og begreper som er brukt i reglene her, forstås på samme måte som i Grads- og studieforskriften.

Kapittel 2. UTDANNINGSPLAN, UNDERVISNING OG OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV. SÆRSKILT OPPTAK TIL SPESIALEMNER

§ 2-1 Alminnelige regler om undervisning og obligatoriske arbeidskrav

1. Studieplanen angir hvilke undervisningsformer som brukes i masterprogrammet. Emnebeskrivelsene angir hvilke undervisningsformer som brukes for det enkelte emne, og hvilke obligatoriske arbeidskrav som gjelder. Med mindre noe annet er bestemt i emnebeskrivelsen, gjelder reglene i (2) til (5) nedenfor.
   
   
2. Kurset kan ikke godkjennes og sensur ikke fastsettes uten at studenten har oppfylt de obligatoriske arbeidskravene som er fastsatt for emnet. Dette gjelder selv om manglende deltakelse skyldes forhold studenten ikke kan lastes for. Arbeidskravene går fram av emnebeskrivelsen.
   
   Gyldig fremmøte registreres kun i den gruppen studenten er tildelt av fakultetet. En gruppeleder kan når som helst foreta navneopprop og vise bort studenter som ikke tilhører gruppen.
   
   Gyldig eksamensmelding i emnet på eksamenstidspunktet det aktuelle semesteret er et vilkår for at kurset kan godkjennes.
   
   
3. Hvis ikke annet er bestemt i emnebeskrivelsen, er det et vilkår for å få godkjent et kurs at studenten har deltatt i minst tre firedeler av de obligatoriske arbeidskravene, og oppfylt de kravene som er fastsatt i emnebeskrivelsen når det gjelder innlevering av kursoppgaver, muntlige presentasjoner og deltaking i andre kursaktiviteter. Deltakelsen regnes ut som fastsatt i "Retningsliner for utrekning av obligatorisk deltaking".
   
   Obligatoriske arbeidskrav kan underkjennes også i ettertid, jf. forvaltningsloven § 35.
   
   Dersom emnet har obligatorisk kursoppgave, skal denne være levert og godkjent før eksamen. Eventuelle unntak framgår av emnebeskrivelsen.
   
   Obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres til de tider og frister som fremgår i emnebeskrivelsen.
   
   
4. Er deltakelsen ikke tilstrekkelig til at kurset kan godkjennes, skal studenten få melding om dette senest dagen før avsluttende eksamen.
   
   
5. Etter søknad kan fakultetet utforme individuelt tilpassede obligatoriske arbeidskrav når studenten har dokumentert at han eller hun ikke uten urimelig belastning har mulighet til å oppfylle krav til deltakelse på grunn av egen eller nærstående personers sykdom, repetisjonsøvelser i forsvaret, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, eller av andre vektige faglige eller velferdsmessige grunner. Tilpassede arbeidskrav skal sikre at læringsmål, læringsutbytte og samlet arbeidsbelastning opprettholdes. Det gis ikke fritak for obligatoriske arbeidskrav.
   
   
6. Dokumentasjon av sykdom under skriveperioden for obligatorisk oppgave, gir forlengelse av skriveperioden med inntil tre dager. Studenten må underrette fakultetet om kravet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist

§ 2-2 Revisjon av utdanningsplan. Tap av studieplass

1. Hvis en student ikke har fått godkjent kurs, skal fakultetet i samråd med studenten fastsette en revidert utdanningsplan for vedkommende. Ved etterslep på mer enn 20 studiepoeng kan studenten flyttes ned ett årskull, jf. studieplanens regler om rekkefølge og progresjon.
2. Endring i utdanningsplan medfører ikke noen tilsvarende endring med hensyn til hvilket studieår de enkelte emner tilhører etter studieplanen, jf. § 1-3(4).
3. Studenter som har et etterslep på mer enn 60 studiepoeng, mister studieplassen. Hvor særlige grunner foreligger, kan fakultetet etter søknad gjøre unntak fra dette.
4. Oppfølgingen av utdanningsplanene skjer i høstsemesteret, etter avsluttet studieår.

§ 2-3 Permisjon

1. Studenter på masterstudiet i rettsvitenskap kan fra og med 2. studieår innvilges permisjon for inntil ett helt studieår, uten å oppgi grunn. Søknad må være innkommet innen semesterregistreringsfristen i hvert semester.
2. Permisjon etter denne bestemmelsen kan bare gis en gang i løpet av masterstudiet, jf. grads- og studieforskriftens § 10, a), første ledd, jf. b).
3. Permisjon etter (1) ovenfor kan ikke innvilges dersom dette vil innebære at studenten får et studieløp som blir lengre enn ti år.

§ 2-4 Særskilt opptak til spesialemner

1. Fakultetet tar opp studenter til spesialemner to ganger i året, gjennom lokalt opptak. Fristen for slik søknad er 1. august og 2. januar. Fakultetet garanterer likevel ikke at det blir gitt undervisning og eksamen i alle spesialemner hvert år.
2. Ferdige Cand.jur. og Master i rettsvitenskap samt jusstudenter fra andre fakulteter/institusjoner som har fullført minst tre års jusstudier får opptak.
3. For øvrige søkere foretas en konkret faglig vurdering av forkunnskaper.

§ 2-5 Opptak av undervisning

1. Det kan ikke gjøres lyd- og/eller bildeopptak av forelesninger uten at foreleser eksplisitt tillater det. Slik tillatelse skal i så fall gjelde alle studenter i lokalet, og tillatelsen gjelder for en forelesningsrekke til den eventuelt tilbakekalles.
2. Det er ikke tillatt med lyd- eller bildeopptak fra storgrupper eller arbeidsgrupper, eller fra seminarer.
3. Der det er tvil om undervisningen er forelesning eller noe annet, anses den i denne sammenhengen å være forelesning.

Kapittel 3. EKSAMEN; RETTIGHETER OG PLIKTER FOR STUDENTENE

§ 3-1 Definisjoner

1. Med "eksamen" forstås i reglene her eksamensformer, så som avsluttende skoleeksamen, hjemmeeksamen etc., slik de er angitt i Grads- og studieforskriften.
2. Med "ordinær eksamen" forstås i reglene her eksamen som avholdes ved endt kurs i ordinært semester, slik det er angitt i emnebeskrivelsen.
3. Med "kontinuasjonseksamen" forstås eksamen som holdes hvert år i august, som tilbud til studenter som ikke fullførte eller bestod ordinær eksamen, jf. forrige avsnitt. Rett til å delta ved kontinuasjonseksamen gjelder for studenter som hadde gyldig eksamensrett i det umiddelbart foregående studieåret, og som omfattes av reglene i § 3-4, (2) b) og c) nedenfor. De nærmere reglene om kontinuasjonseksamen går fram av § 3-4 nedenfor.
4. Med "frivillig gjentak" forstås nytt tellende forsøk til en eksamen som er bestått fra før.

§ 3-2 Hovedregel om adgang til eksamen

For å ha rett til å delta ved ordinær eksamen, kreves det at studenten:

• Har oppfylt de alminnelige reglene om studierett, semesterregistrering etc., slik de går fram av grads- og studieforskriftens § 11.
• Har gyldig vurderingsmelding på tidspunktet for ordinær eksamen i emnet.
• Har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav i samsvar med studieplanen, emnebeskrivelsen og reglene her.

§ 3-3 Frivillig trekk til eksamen

Studenter som er meldt til ordinær eksamen i et emne, kan velge å annullere eksamensmeldingen (trekke seg) innen 14 kalenderdager før den fastsatte eksamensdagen. Ved hjemmeeksamen over flere dager regnes fristen fra utleveringstiden for eksamen. Annullering som nevnt her medfører at vurderingsmelding, undervisningsmelding og eventuell gruppeplassering i kurset slettes og dermed mister sin gyldighet. Studenten taper sin rett til å delta i lukket undervisning og å levere obligatoriske arbeidskrav, samt at tidligere godkjenning av obligatoriske arbeidskrav faller bort. Foregående setning gjelder likevel ikke obligatoriske arbeidskrav som er endelig godkjent et tidligere studieår.

§ 3-4 Kontinuasjonseksamen og frivillig gjentak

1. For emnene på første til fjerde studieår gjelder følgende:
   
   a) Studenter som ikke har fått godkjent de obligatoriske arbeidskravene, eller som har trukket seg i samsvar med § 3-3 ovenfor, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele kurset om igjen. Alle skriftlige arbeider i kurset skal skrives på nytt; tidligere leverte besvarelser kan ikke nyttes igjen.
   
   b) Studenter som har fått godkjent de obligatoriske arbeidskravene:
   i. Eksamen avlegges etter endt kurs.
   ii. Der eksamen ikke er bestått (ikke møtt, avbrutt eksamen, stryk, eller sykdomsforfall), blir studenten automatisk meldt opp til kontinuasjonseksamen. Studenten må trekke seg fra kontinuasjonseksamen innen trekkfristen dersom han/hun ikke ønsker å avlegge denne.
   iii. Der eksamen heller ikke er bestått etter kontinuasjonseksamen, må studenten selv melde seg til neste ordinære eksamen. Etter søknad kan studenten gjennomføre de obligatoriske arbeidskravene på nytt. Da faller tidligere godkjenning bort, og man deltar på samme betingelser som studenter som ikke før har fått kurset godkjent og alle skriftlige arbeider i kurset skal skrives på nytt; tidligere leverte besvarelser kan ikke nyttes igjen.
   
   c) Studenter som har bestått kurset, inkludert eksamen, men som likevel ønsker å gjenta eksamen (frivillig gjentak):
   i. Studenten kan ikke delta på nytt i undervisningen utover forelesninger.
   ii. Eksamen gjentas til ordinær eksamen.
   iii. Eksamen i ett og samme kurs kan gjentas inntil to ganger (se (3) nedenfor for tellende forsøk), likevel med de begrensningene som går fram av punkt iv til vii nedenfor
   iv. Studenter på masterstudiet i rettsvitenskap kan frivillig gjenta inntil fire beståtte eksamener på første til fjerde studieår. Forprøver og spesialemner skal ikke omfattes av gjentakskvoten. Gjentakskvoten reduseres med ett forsøk for hvert studieår det gis fritak for, jf. §§ 5-2, 5-3 og 5-5. Reglene trer i kraft fra og med 1. januar 2013. Ordningen skal evalueres i vårsemesteret 2015. Studenter som var på utveksling eller i permisjon V12 og/eller H12, får likevel gjenta eksamener fra fraværssemesteret i løpet av 2013 uten at det teller med i kvoten.
   v. Eksamener fra første studieår kan ikke gjentas etter at man har begynt på tredje studieår.
   vi. Eksamener fra andre studieår kan ikke gjentas etter at man har begynt på fjerde eller femte studieår.
   vii. Eksamener fra tredje studieår kan ikke gjentas etter at man har bestått alle eksamener på fjerde studieår (JUS241, JUS242 og JUS243, evt. JUS123 for overgangsstudenter).
   viii. Studenter som ikke kan møte til ordinær eksamen på grunn av utenlandsstudier, vil etter melding til fakultetet få ta eksamen ved kontinuasjonseksamen det året de kommer tilbake fra utenlandsstudiene. Dette gjelder der semesterslutt er mindre enn to uker før eksamen hjemme. Utreisende studenter kan etter omstendighetene avlegge gjentakseksamen ved kontinuasjonseksamen før de reiser ut.
   ix. Studenter som ihht. arbeidsavtale som gruppeleder ikke kan gjenta eksamen, kan søke om å få gjenta eksamen til kontinuasjonseksamen sommeren før arbeidsforholdet tar til.
   x. Ved anvendelsen av reglene om frivillig gjentak vil alle tidligere beståtte eksamener være tellende, uavhengig av om studenten i mellomtiden har vært uten og senere har oppnådd ny studierett, jf. likevel § 7-1(2).
   
   
2. For studenter på spesialemner gjelder følgende:
   
   a) Det framgår av hver enkelt kursbeskrivelse om kurset har obligatorisk undervisning. Der det er vedtatt obligatorisk undervisning, kommer bestemmelsene i punkt (1)a), (1)b)i, (1)c) til anvendelse.
   
   b) Eksamen avholdes det semesteret det har vært undervisning, og semesteret etter. Unntak gjøres for emner som har eksamensformen integrert i undervisningen. Slikt unntak går fram av emnebeskrivelsen.
   
   c) Det avholdes som hovedregel ikke kontinuasjonseksamen i spesialemner. Unntak framgår av emnebeskrivelsen
   
   
3. Følgende gjelder for alle:
   
   a) Man kan framstille seg til samme eksamen inntil tre ganger, se punkt b) under for tellende forsøk.
   
   b) Tellende forsøk foreligger der studenten ikke har trukket eksamensmeldingen senest to uker før eksamensdagen eller senest to uker før utlevering av hjemmeeksamen. Dette gjelder både ordinær eksamen og kontinuasjonseksamen.
   i. Det er likevel ikke tellende forsøk der studenten er avskåret fra å avlegge eksamen på grunn av manglende godkjenning av kurset.
   ii. Det er heller ikke tellende forsøk når studenten dokumenterer gyldig forfall til skoleeksamen. Som gyldig forfall regnes sykdom som dokumenteres med legeerklæring eller sykemelding. Dokumentasjonen må være utstedt senest eksamensdagen, den må eksplisitt angi at kandidaten var ute av stand til å gjennomføre eksamen den aktuelle dagen på grunn av sykdom og den må være fakultetet i hende senest en uke etter eksamensdagen.
   iii. Gyldig forfall gir ikke adgang til gjentak utover begrensingene i (1), c) over.
   
   c) Dokumentasjon av sykdom under hjemmeeksamen gir ikke grunnlag for annullering av eksamensforsøk. Det gir i stedet forlengelse av skriveperioden med inntil 3 dager. Studenten må underrette fakultetet om kravet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist.
   
   d) Ved frivillig gjentak av eksamen blir den beste karakteren tellende.

§ 3-5 Hjelpemidler til eksamen

Lovlige hjelpemiddel

1. Dersom ikke annet er fastsatt i emnebeskrivelsen, kan dette benyttes på skoleeksamen:
   a) Inntil 2 utgaver eller eksemplarer av lovsamlingen «Norges lover» (utg. av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo). Studentene er selv ansvarlige for å a) ha med seg lovsamling på eksamen og b) ha siste utgave.
   b) Én rettskrivingsordliste eller ordbok
2. Emnebeskrivelsen i hvert enkelt emne kan tillate ytterligere bruk av hjelpemiddel.
3. På de to første studieårene, unntatt EXFAC Juridisk forprøve, kan studenter som har vært i landet mindre enn fire år, etter søknad få ha med flere ordbøker.

§ 3- 6 Innlevering og kontroll av hjelpemiddel

1. Hjelpemiddel som ønskes nyttet under eksamen, bringes til eksamensbordet senest ½ time før eksamen starter dersom ikke annen frist er angitt. Overholdes ikke denne fristen, kan studenten ikke påregne å få starte eksamen til angitt tid. Ingen bøker eller notater kan bringes inn i lokalet etter at bokkontrollen er begynt, uten at det underlegges kontroll. Bøker/notater og lignende som ikke skal nyttes under eksamen, kan ikke bringes inn i lokalet etter at bokkontrollen er begynt.
2. Utskrifter fra internett eller database er ikke tillatt hjelpemiddel til eksamen
3. I tillegg til lovlige hjelpemidler, skal bare nødvendige skrivesaker samt ev. mat og drikke forefinnes på/ved eksamensbordet.
4. Studenten er selv ansvarlig for at de medbrakte hjelpemidlene er i overensstemmelse med bestemmelsene i punkt 20 nedenfor, samt med bestemmelsene om hjelpemidler i den enkelte kursbeskrivelse.
5. Materiale som finnes å være i strid med eksamensreglementet vil bli inndratt. Forholdet kan i tillegg kvalifisere til "fusk", jf. kapitel 4 nedenfor. Det er ikke adgang til å avhjelpe regelbrudd eller på annen måte gjøre endringer i hjelpemidlene etter at bokkontrollen er påbegynt.
6. Vedtak om inndragning kan påklages senest innen tre uker.
7. Studenter som har fått inndratt materiale før eller under eksamen, vil få skriftlig begrunnelse for vedtaket fra fakultetet. Der orienteres også om den videre saksgang.
8. Studenter som har fått inndratt lovsamling, skal få låne blank lovsamling under eksamen.

§ 3- 7 Henvisninger, tilføyelser o.a. i hjelpemiddel til eksamen

1. I alle medbrakte hjelpemiddel til eksamen kan det være understrekinger av hele ord og setninger og vannrett og loddrett strek i margen, i alle farger.
2. I alle medbrakte hjelpemiddel kan det dessuten være innarbeidet henvisninger innbyrdes i hjelpemidlet og henvisninger til andre tillatte hjelpemiddel. Dette gjelder likevel ikke i og til lister, registre, ordbøker og lignende. Henvisningene kan bare innledes med ord som se/sjå, jf., cfr., contra, sammenlign (sml.), oppheva (opph.), endret. Henvisninger til lover, kgl. res., forskrifter og reglement kan bare inneholde tittel og/eller data (eventuelt nummer), paragraf og/eller ledd, punktum, nummer eller litra. Vanlige forkortelser som grl., str., o.l., kan brukes.
   Eksempel: Sml.FAL § 18-1; opph. ved lov 13. februar 1976; jf. lov nr. 261969 § 2-1.
3. Indeksmerker (flagg eller lignende) som har til formål å lette bruken av hjelpemidler er tillatt. Disse kan for lovsamlingen eller for særtrykk bare angi lovnavn eller forkortelse av lovnavn, årstall og nummer. De kan ikke i noe tilfelle inneholde tekst som er i strid med punkt ii ovenfor.
4. Det er ikke tillatt med annen innarbeiding, for eksempel at ny lovtekst er skrevet inn i hjelpemidlet.

§ 3-8 Alminnelige regler om sensur

1. Sensurfristen reguleres av Forskrift om frister for sensur ved Det juridiske fakultet: http://regler.uib.no/
2. Sensur av arbeider som inngår i karaktergrunnlaget foretas av én sensor, likevel slik at besvarelser som samlet vurderes til F eller Ikke bestått skal vurderes av to sensorer. Sensuren skal utføres i samsvar med "Retningsliner for karaktersetjing i mastergradsstudiet."
3. Skriftlige besvarelser skal så vidt mulig anonymiseres.
4. Sensurdato opplyses i tilknytning til eksamen.
5. Der sensuren faller senere enn det som er opplyst, skal ny dato publiseres i Mi side.
6. Der sensuren faller tidligere enn det som er opplyst, regnes frist for begrunnelse og for klage fra den datoen som er opplyst i forbindelse med eksamen.
7. Krav om begrunnelse for sensurvedtak rettes primært til sensor på det tidspunkt og på den måten fakultetet angir for den enkelte eksamen (trefftiden). Det er likevel adgang til å kreve begrunnelse inntil en uke etter kunngjøringen, jf. universitets- og høyskolelovens § 5-3(1), tredje setning.
8. I tilfeller der studenten har henvendt seg til sensor i trefftiden, jf. punkt 7, første setning ovenfor, skal begrunnelsen gis senest dagen etter at kravet ble satt fram. Overholder ikke sensor denne fristen, skal studenten underrette administrasjonen ved den studieårsansvarlige samme dag eller senest neste morgen. Dersom studenten har framsatt krav om begrunnelse etter trefftiden, men innenfor lovens ytre frist, gis begrunnelse senest to uker etter at kravet er satt fram.
9. Det gis ikke hovedkarakter for graden master i rettsvitenskap.

Kapittel 4. KRAV TIL SELVSTENDIGHET OG KILDEHENVISNING; REGELBRUDD

§ 4-1 Krav til selvstendighet og kildehenvisning

1. Alle arbeider som leveres for godkjenning/sensur, skal være studentens eget arbeid. Dette gjelder også der vedkommende arbeid(er) ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelse. Kilder som nyttes skal angis i overensstemmelse med universitetets retningslinjer om kildebruk. Overtredelse vil bli å vurdere som fusk, se § 4-2.
2. I oppgave med ordgrense, skal antall ord oppgis på besvarelsen
   a) Overtredelse av ordgrensen kan føre til underkjennelse av besvarelsen.
   b) Feilaktig angitt antall ord kan bli å vurdere som forsøk på fusk.

§ 4-2 Brudd på reglene

1. Overtredelse av reglene i § 4-1 eller i universitets- og høyskolelovens § 4-7, knyttet til masteroppgaver, eksamen eller innleverte besvarelser og/eller øvrige obligatoriske elementer i tilknytning til undervisning, vil kunne bli vurdert som fusk.
2. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse vil kunne føre til annullering av den aktuelle eksamen/oppgave, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7 nr 1, ev. også til utestengelse fra universitetet i inntil to semestre, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-8 nr 3.
3. Forsøk på overtredelse blir å likestille med fullbyrdet overtredelse der det foreligger fullbyrdelsesforsett.
4. Annullert eksamen/oppgave teller som forsøk mht. antall ganger eksamen kan avlegges.
5. Falsk opplysning om frammøte på arbeids- eller storgrupper, ev. på annen undervisning som er obligatorisk, kan bli å vurdere som fusk eller forsøk på fusk.
6. Sak om annullering eller utestengelse avgjøres av Den sentrale klagenemnden. Klageinstans er det nasjonale klageorganet Felles klagenemnd, jf. Universitets- og høyskoleloven § 5-1 nr 7, jfr. FOR 2005-10-10 nr 1192: Forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10.

 
Kapittel 5. RETT OG PLIKT TIL GODSKRIVING OG FAGLIG GODKJENNING

§ 5-1 Generelt om godskriving og faglig godkjenning

1. Beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra studier som er akkreditert etter universitets- og høyskoleloven godskrives, jf. § 1-3, 5. ledd, i grad der det godtgjøres at den aktuelle eksamen mv. er tilsvarende det omsøkte fritak i innhold, omfang og dybde. For emner, fag, eksamener eller prøver ellers kan det etter søknad gis faglig godkjenning etter samme retningslinjer. Ved vurdering av kravet til "tilsvarende dybde" må det tas hensyn til variasjonene i utdanningsstruktur og rettssystem.
2. Juridiske fag i rettssystemer som ligger fjernt fra det norske, som for eksempel common law land (trust, equity, contract, tort mv.) kan gis faglig godkjenning som tilsvarende emner på 4. eller 5 studieår ved fakultetet, selv om faget ikke er på masternivå i vedkommende land.
3. For kurs på 1. til 4. studieår som studenten på grunnlag av tidligere utdanning kan få godskriving eller faglig godkjenning for, er det som hovedregel ikke adgang til å delta i undervisning og eksamen ved masterstudiet. Etter søknad kan studenten likevel få tillatelse til dette. I så fall har studenten ikke rett til å få den tidligere eksamenen mv. innregnet i grunnlaget for vitnemål fra fakultetet. Fristen for slik søknad er 1. februar i det akademiske året studenten påbegynner eller gjenopptar masterstudiet.
4. En student som allerede har fullført og bestått et emne på masterprogrammet, og som senere fullfører og består et tilsvarende emne ved en annen institusjon, har ikke rett til godskriving eller faglig godkjenning for dette.
5. For EXFAC Juridisk forprøve er det fri adgang til å ta hele emnet selv om man har rett til godskriving, dersom man fra før har en annen ex.fac.-variant enn den juridiske.

§ 5-2 Godskriving av eksamener mv. fra Oslo og Tromsø

1.  Første og andre avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap i Oslo eller Tromsø godskrives som første og andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen.   
2. Tredje og fjerde avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap fra Oslo eller Tromsø godskrives som tredje og fjerde studieår i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen. Tredje eller fjerde avdeling alene gir ikke fritak.
3. Eksamener fra cand.jur.-studiet i Tromsø, godskrives i masterstudiet i rettsvitenskap etter samme regler som studenter fra cand.jur.-studiet i Bergen, jf. § 5-5.
4. Studenter fra cand.jur.-studiet i Oslo:
   - Privatrett grunnfag gir fritak for første studieår unntatt JUS111 Forvaltningsrett I, samt for JUS122 Erstatningsrett på andre studieår.
   - Privatrett grunnfag og offentlig rett grunnfag gir fritak for første og andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap.
5. Godskriving av første studieår omfatter ex.phil og ex.fac bare når tilsvarende eksamen er bestått.
6. Enkeltkurs kan godskrives etter de alminnelige reglene i loven og reglene her.

§ 5-3 Godskriving av eksamener mv. fra andre læresteder

1. Godskriving av eksamen fra Høgskolen i Lillehammer og Høgskulen i Sogn og Fjordane.
   Årsstudium i juss fra Høgskolen i Lillehammer eller Høgskulen i Sogn og Fjordane godskrives som 1. studieår ved Det juridiske fakultet i Bergen. Det kreves bestått examen philosophicum og examen facultatum før andre studieår påbegynnes. Bachelorgrad i juss fra Høgskolen i Lillehammer godskrives som 1., 2. og 3. studieår ved Det juridiske fakultet i Bergen. Bachelorgrad i juss fra Universitetet i Agder godskrives tilsvarende, såfremt graden inneholder de emnene i tingsrett, arve- og familierett og juridisk metode som gis på 3. studieår ved Universitetet i Agder.
2. For eksamener mv. fra institusjoner som ikke er nevnt i §§ 5-2 eller 5-3 kan det etter søknad gis godskriving eller faglig godkjenning i tråd med reglene i universitets- og høyskolelovens § 3-5, jf. også § 5-1 (2) ovenfor.

§ 5-4 Ytre grense for godskriving

Masteroppgave og eksamener ved norsk juridisk fakultet som er bestått de siste ti år, kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Etter søknad kan fakultetet godkjenne at også eksamener som er eldre enn 10 år inngår i graden.

§ 5-5 Godskriving av eksamener etter studieordningen av 1997

1. Studenter som har bestått Examen philosophicum og/eller Examen facultatum etter studieordningen av 1997 eller ved andre fakulteter eller læresteder, er fritatt for disse kursene etter studieordningen av 2003. Første studieår i masterstudiet i rettsvitenskap vil for disse studentene utgjøre 40, evt. 50 studiepoeng.
2. Studenter som har bestått første avdelings eksamen etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studieordningen av 2003 fra og med andre studieår. De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.
3. Studenter som har bestått andre avdelings eksamen etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studieordningen av 2003 fra og med tredje studieår, men slik at disse studentene tar kurs i forvaltningsrett II (17 studiepoeng) i stedet for kursene i pengekravsrett (10 studiepoeng) og rettshistorie og komparativ rett (10 studiepoeng). De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.
4. Studenter som har bestått obligatorisk del av tredje avdeling etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studiet etter planen for studieordningen av 2003 fra og med fjerde studieår. I stedet for kurset i alminnelige formuerett tar disse studentene kurs i forvaltningsrett II (17 studiepoeng). Disse studentene er fritatt for ett spesialemne. De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.
5. Studenter som har bestått obligatorisk del av fjerde avdeling etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studiet etter planen for studieordningen av 2003 fra og med femte studieår. Disse studentene skal bare skrive masteroppgaven for å oppnå mastergrad.

§ 5-6 Godskriving; virkning for utdanningsplanen

Studenter som har fått innvilget godskriving eller faglig godkjenning i masterstudiet, kan ikke påregne å få en tilpasset utdanningsplan. Man vil som hovedregel følge sitt kull, og må påregne mindre enn 60 studiepoeng de studieårene som inneholder emner man har fått fritak fra eller har fått godskrevet.

§ 5-7 Godskriving av masteroppgave

1. Masteroppgave godskrives dersom studenten har bestått tilsvarende prøve ved norsk eller utenlandsk lærested i form av selvstendige skriftlige arbeider som i hovedsak tilsvarer masteroppgave skrevet som del av et norsk masterstudium i rettsvitenskap.
2. For at et selvstendig skriftlig arbeid skal kunne godskrives som masteroppgave, må oppgaven gjelde rettsvitenskapelige spørsmål, herunder ikke-dogmatiske fag som for eksempel rettshistorie, rettssosiologi, feministisk rettsteori (law and gender), rettsøkonomi (law and economics) og corporate governance.
3. Masterprogrammer i juridiske fag (LLM eller tilsvarende nivå) ved utenlandske universitet med et samlet omfang på minimum 60 ECTS-credits/60 studiepoeng kan gi fritak for både spesialemne (30 studiepoeng) og masteroppgave dersom det i studieplanen fremgår at det stilles krav om selvstendige skriftlige arbeider på minimum 12 000 ord.
4. Dersom en oppgave som nevnt i første til tredje avsnitt like ovenfor er produsert under et utvekslingsopphold som er forhåndsgodkjent av fakultetet, bortfaller retten til å delta i JUS399/JUS398 Masteroppgave ved fakultetet
5. Ved forhåndsgodkjenning av utenlandsopphold kan det stilles vilkår om at studenten skal skrive masteroppgave som del av oppholdet.

§ 5-8 Godskriving av spesialemner

Emner som overlapper de obligatoriske emnene i studieplanen godskrives ikke som spesialemne, med mindre det godtgjøres at emnet i hovedsak er ulikt det obligatoriske emnet. Emner som også tilbys som Spesialemne ved fakultetet godskrives under forutsetning av at samme emne ikke er lest som spesialemne ved UiB.

§ 5-9 Delstudier i utlandet; Forhåndsgodkjenning og godskriving

1.  Etter bestått 3. studieår kan studenter reise på utveksling som en del av masterprogrammet. Det kan gis forhåndsgodkjenning for – og senere godskriving av – emner tilsvarende 30 studiepoeng spesialemner, og/eller skriftlig arbeid tilsvarende masteroppgaven (30 studiepoeng). Disse skal inngå i graden.
2. En student som har bestått 30 studiepoeng på 5. studieår, kan kun få forhåndsgodkjent utveksling i ett semester, eller et LLM-program.
3. Ved rangering av søkerne til et bestemt sted, skal studenter som søker utveksling for første gang prioriteres foran de som tidligere har vært på utveksling som del av masterprogrammet.
4. En student som har fått godskrevet utveksling som spesialemner, kan ikke ta ytterligere spesialemner i mastergraden.
5. Studenter skal søke om endelig godkjenning av delstudier i utlandet senest én måned etter at offisiell dokumentasjon på oppnådd resultat er mottatt.
6. Der delstudier i utlandet utgjør de siste emnene i graden, skal dato for oppnådd grad settes til dato for vedtak om godskriving av disse.

Kapittel 6 VITNEMÅL

§ 6-1 Når vitnemål utstedes; Hovedregel om grunnlaget for vitnemål

1. Vitnemål utstedes når grad er oppnådd og kandidatløfte avlagt.
   
   En student som oppfyller krav til grad må det semesteret vedkommende oppfyller kravet fylle ut skjemaet ”Bestilling av vitnemål” innen 10. desember i høstsemesteret og 1. juni i vårsemesteret, jf. likevel reglene om reservasjon i tredje avsnitt nedenfor. Vitnemål utstedes innen åtte uker etter at siste sensur i graden har falt.
   
   Det juridiske fakultet registrerer oppnådd grad på første mulige tidspunkt i en students studieløp. Emnene i utdanningsplan del to, utgjør grunnlag for vitnemål. Som hovedregel kan dette ikke utgjøre mer enn 300 studiepoeng.
   
   Studenter som oppfyller krav til grad kan reservere seg i inntil to semestre mot å få utstedt vitnemål og stengt studierett. Slik reservasjon må skje innen 10. desember der grad oppnås i høstsemesteret og innen 1. juni der grad oppnås i vårsemesteret. Når kravene til graden er oppfylt i samsvar med reglene her kan emner i graden ikke byttes ut; reservasjonstiden kan kun brukes for å gjenta emner i oppnådd grad, såfremt gjentaksregler ikke er til hinder for dette.
   
   
2. Kandidatløftet avgis ved underskrift, enten på papir eller elektronisk. Fakultetet utferdiger og sender ut brev til studenter som har fylt ut og sendt inn skjemaet ”Bestilling av vitnemål”, jf. (1) ovenfor.
   
   
3. Det er et vilkår for å kunne oppnå graden at studenten har en gyldig og aktiv studierett ved masterprogrammet. For studenter som avslutter studiet med utvekslingsopphold, kan det vedtas utfyllende regler som avviker fra hovedregelen her.

§ 6-2 Forrang for emner fra masterstudiet

1. Dersom studenten har bestått både emner som etter reglene i kapittel 5 ovenfor kan godskrives i masterstudiet, og har bestått de tilsvarende emnene i masterstudiet, har emnene fra masterstudiet ved UiB forrang, og skal inngå i graden og i grunnlaget for vitnemål.
2. For emner som er tatt under utvekslingsopphold som er forhåndsgodkjent av fakultetet, kan det gjøres unntak fra (1) ovenfor, enten i medhold av utfyllende retningslinjer eller når det i det enkelte tilfelle framstår som rimelig.

§ 6-3 Emner utenom graden

Juridiske emner fra masterstudiet i rettsvitenskap eller fra forhåndsgodkjente og godskrevne delstudier i utlandet som ikke inngår i grad, kan dokumenteres i vitnemålet som emner tatt utenom grad.

§ 6-4 Opphør av studieretten ved oppnådd grad

Studieretten stenges når vitnemål utstedes. Når vitnemål er utstedt kan det ikke gis ny studierett til masterstudiet i rettsvitenskap og stengt studierett kan heller ikke gjenåpnes.

Ferdige kandidater kan søke særskilt studierett til å ta ytterligere spesialemner jr. § 2-4. Beståtte emner på slik studierett dokumenteres gjennom karakterutskrift.

Kapittel 7. IKRAFTSETTING OG OVERGANGSREGLER. UTFYLLENDE RETNINGSLINJER

§ 7-1 Ikraftsetting og overgangsregler

1. Reglene her begynner å gjelde fra og med studieåret 2011-2012.

§ 7-2 Utfyllende retningslinjer

Studieutvalget eller fakultetsstyret kan fastsette utfyllende retningslinjer til reglene her. For tiden gjelder disse retningslinjene:

• Retningsliner for utrekning av obligatorisk deltaking
• Retningsliner for karaktersetjing i mastergradsstudiet
• Retningslinjer for valg og godkjenning av eksterne hjelpelærere og sensorer
• Retningsliner for utforming av prøver i jusstudiet
• Instruks om oppgåvegjeving og sensur for mastergraden
• Lesesalsreglement for Det juridiske fakultet