UiB får 200 millioner til forskning på hybrid intelligens og læring

– Dette var en svært gledelig beskjed å få! Jeg mener at AI LEARN tilbyr viktig forskning, utvikling og kompetanseheving som Norge trenger i årene fremover. Alle samhandler med KI, men vi må finne ut hvordan vi skal gjøre dette på pålitelige og forsvarlige måter, sier Barbara Wasson. Hun er professor og direktør ved Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE) ved Det psykologiske fakultet.

Regjeringen kunngjorde i dag at senteret får 200 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, som en del av den nasjonale satsingen på kunstig intelligens.

Forskningssenteret ledes av Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU. Senteret har 30 partnere fra akademia, offentlig sektor og næringsliv – nasjonalt og internasjonalt.

Største bevilgning til UiB-forskning noensinne

– UiB gleder seg over å få ett av de nasjonale KI-sentrene. Dette viser at SLATE gjennom en årrekke har bygget seg opp som landets fremste på læringsteknologi og koblingen mellom mennesker og kunstig intelligens. Jeg vil spesielt gratulere senterleder Barbara Wasson som får en viktig oppgave fremover, men også alle andre som skal være en del av senteret - både på UiB og hos alle de 30 samarbeidspartnerne, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

– Med AI LEARN vil Universitetet i Bergen og partnerne kunne ta en ledende rolle i utviklingen av ansvarlig og samfunnsnyttig KI, sier Hagen.

Bevilgningen på 200 millioner fra Forskningsrådet er den største enkelttildelingen noensinne til et forskningssenter ved UiB. Men med bidrag fra partnerne i senteret er budsjettet foreløpig på hele 360 millioner kroner.

Skal forske på hybrid intelligens og menneskelig læring

Hybrid intelligens (HI) kombinerer styrkene til mennesker og KI. Målet er å skape systemer hvor mennesker og maskiner samarbeider og lærer av hverandre – og oppnår bedre resultater sammen enn hver for seg. Dette kan bidra til bedre beslutningsstøtte, automatisering av rutineoppgaver, innovasjon og problemløsning.

– Men det krever også at vi håndterer risikoer som tap av menneskelig kontroll, svekket ekspertise og etiske og regulatoriske utfordringer, forklarer Wasson.

Det nye senteret AI LEARN skal utforske hvordan mennesker og kunstig intelligens kan samarbeide på en ansvarlig og effektiv måte – gjennom det som kalles hybrid intelligens. Dette handler om at mennesker og KI lærer, jobber og skaper sammen, og at dette samspillet blir en viktig del av samfunnet, utdanningssystemet og arbeidslivet.

For å bruke KI på en måte som styrker læring, arbeid og demokratisk deltakelse, må vi forstå både mulighetene og risikoene. 

AI LEARN skal:

• Undersøke hvordan mennesker – i samspill med KI – lærer, arbeider, skaper og leder.
• Utvikle ansvarlige og pålitelige KI-systemer for å støtte et produktivt samspill mellom mennesker og KI
• Kritisk undersøke de etiske hensynene og regulatoriske spørsmålene rundt interaksjon mellom menneske og KI
• Gjøre befolkningen i stand til å møte KI med kunnskap, kritisk refleksjon og etisk bevissthet når de interagerer med KI i utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse.

Kunnskap for utdanning, arbeidsliv og demokrati

Senteret skal starte opp i desember 2025, og kan få stor betydning for bruken av kunstig intelligens på flere viktige samfunnsområder.

– KI endrer raskt hvordan vi lærer, jobber og deltar i demokratiet. AI LEARN skal sikre at denne utviklingen skjer i tråd med nordiske verdier, som tillit, inkludering og personvern, forteller Wasson.

AI LEARN vil bidra til omstilling i utdanning og arbeidsliv, gjennom forskning på hvordan KI kan støtte etter- og videreutdanning. Dette skal skje gjennom utdanning av forskere og fagpersoner med kompetanse på læringsteknologi og kunstig intelligens til akademia og næringslivet. Senteret skal utvikle rammeverk og retningslinjer for trygg og rettferdig bruk av KI i læringssammenhenger, som kan bli viktig i møte med nye EU-reguleringer og risiko knyttet til bruk av KI-systemer.

Professorene Malgorzata Cyndecka og Jan-Ove Færstad ved Det juridiske fakultet blir viktige bidragsytere til AI LEARN. Cyndecka skal lede arbeidet med styring, etikk og regulering sammen med Wasson. Færstad skal se på styrkene og begrensningene til KI når det gjelder å håndtere komplekse juridiske resonnementer, og hvordan dette gjenspeiles i studentenes resonnementer på eksamen.

UiB-satsing gjennom UiB AI

Siden etableringen av initiativet UiB AI i 2022 har UiB satset systematisk på kunstig intelligens i forskning og utdanning, med viktig støtte fra blant andre Trond Mohn forskningsstiftelse og Vestland fylkeskommune.

– UiB har sterke og internasjonalt anerkjente fagmiljø som forsker innen kunstig intelligens. UiB AI ble etablert for å fremme tverrfaglighet på tvers av disipliner og kontakt med næringsliv og offentlige virksomheter.
Tildelingen til AI LEARN er en anerkjennelse av den brede  KI-kompetansen på UiB, sier Pinar Heggernes som er prorektor ved UiB og leder for UiB AI.

Om senterlederne

Senterets leder Barbara Wasson er professor og direktør ved Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE) ved Det psykologiske fakultetet, UiB.

Nestleder Michalis Giannakos er professor i interaksjonsdesign og læringsteknologi ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU. 

KI-milliarden

AI LEARN blir ett av seks nasjonale KI-sentre som Forskningsrådet finansierer med over en milliard de neste fem årene.

Forskere fra UiB er også partnere i to av de andre sentrene,The Norwegian Centre for Trustworthy AI og Center for AI & Creativity, og begge ledes fra Universitetet i Oslo.

• Les mer: Det juridiske fakultet ved  UiB er partner i to nye KI-sentre

Sentrene skal forske på hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor, ifølge en pressemelding fra Forskningsrådet.

Forskningsrådet mottok 50 søknader om å bli nasjonalt forskningssenter for kunstig intelligens. Bak søknadene stod mer enn 600 aktører, fra forskningsinstitusjoner i Norge og andre land, bedrifter og offentlige virksomheter. Totalt fire søknader om sentre ledet fra UiB var med i finalerunden, i tillegg til at flere miljøer var partnere i andres søknader.