Det juridiske fakultet ved UiB er partner i to nye KI-sentre
Det juridiske fakultet vil ha en viktig rolle i to splitter nye forskningssentre på kunstig intelligens som nylig ble kunngjort. Fakultetet bidrar både i det UiB-ledede "AI LEARN" og "TRUST", som styres fra UiO.

Hovedinnhold
I forrige uke kunngjorde regjeringen hvilke seks forskningssentre på kunstig intellligens som har fått støtte gjennom en milliardsatsing over fem år. Det juridiske fakultet ved UiB skal bidra betydelig inn i to av disse sentrene, AI LEARN og TRUST.
Det UiB-ledede AI LEARN får 200 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, som en del av den nasjonale satsingen på kunstig intelligens. Forskningssenteret ledes av UiB i samarbeid i samarbeid med NTNU. Senteret har 30 partnere fra akademia, offentlig sektor og næringsliv – nasjonalt og internasjonalt.
Hybrid intelligens
Senteret skal ledes av Barbara Wasson. Hun er professor og direktør ved Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE) ved Det psykologiske fakultet.
AI LEARN skal utforske hvordan mennesker og kunstig intelligens kan samarbeide på en ansvarlig og effektiv måte – gjennom det som kalles hybrid intelligens. Dette handler om at mennesker og KI lærer, jobber og skaper sammen, og at dette samspillet blir en viktig del av samfunnet, utdanningssystemet og arbeidslivet.
Professorene Malgorzata Cyndecka og Jan-Ove Færstad ved Det juridiske fakultet, UiB, blir viktige bidragsytere til AI LEARN. Cyndecka skal lede arbeidet med styring, etikk og regulering sammen med Wasson. Hun skal også se nærmere på bruk av syntetiske (genererte) data og anonymisering opp mot etterlevelse av kravene til GDPR.
Færstad skal se på styrkene og begrensningene til KI når det gjelder å håndtere komplekse juridiske resonnementer, og hvordan dette gjenspeiles i studentenes resonnementer på eksamen.
Undersøker konsekvensene av KI
Det andre senteret, TRUST, ledes fra Universitetet i Oslo. UiB-professor Anne Marie Frøseth ved Det juridiske fakultet leder sammen med forskere fra tre andre disipliner forskningsområdet emergent atferd.
– Kort sagt handler forskningsområdet om konsekvenser av at flere kunstige intelligens-systemer (AI) påvirker hverandre på måter som har uventede, uønskede og skadelige konsekvenser for enkeltpersoner, samfunnet og miljøet, sier Frøseth.
TRUST er et bredt anlagt tverrvitenskapelig konsortium av forskningsinstitusjoner og fagpersoner som skal jobbe med utvikling av robuste og forsvarlige systemer basert på kunstig intelligens. TRUST er sammensatt av tre grunnpilarer og en av disse består av en betydelig andel jurister og samfunnsvitere i tverrfaglig samarbeid med de øvrige. Juristene skal arbeide med mulighetene og utfordringene forbundet med ansvarliggjøring av utviklere og brukere, samt andre i leverandørkjeden.
Internasjonalt samarbeid
Fra UiB deltar ellers førsteamanuensis Knut Tande og professor Malgorzata Cyndecka i TRUST. Knut Tande skal arbeide med erstatningsrett og opphavsrett, og deltar i en klynge med brukerpartnere i prosjekter om undervisningsrelaterte problemstillinger. Malgorzata Cyndecka skal arbeide med personvern og bruk av kunstig intelligens i utdanning.
Professor Frøseth skal i samarbeid med UiO og Universitetet i Toronto, Canada, koordinere det internasjonale samarbeidet med alle KI-sentrene som er en del av KI-strategien i Canada.
En sentral del av arbeidet i TRUST om erstatningsrettslige problemstillinger skal skje i samarbeid med Centre for European Tort and Insurance Law i Wien, som er internasjonal partner i senteret. Dette samarbeidet skal ledes fra UiB, med utgangspunkt i forskergruppen for erstatningsrett og forsikringsrett.
Sitter med nøkkelkunnskap
Dekan ved Det juridiske fakultet, UiB, Karl Harald Søvig, sier KI er et kraftfullt verktøy som vil gi langsiktige konsekvenser for nye måter å lære og jobbe på.
– Det er ekstremt viktig å ha styring over denne utviklingen, og juridisk kompetanse er en nøkkel til dette. Jurister har kunnskap om samfunnsstyring generelt, og om grunnleggende rettigheter spesielt. Jurister har også kunnskap om hvordan rettigheter kan sikres og om mekanismer for å holde aktører ansvarlige for brudd på disse. Det er ingen tvil om at slik juridisk kompetanse er nødvendig for å kunne utvikle KI-systemer som tilfredsstiller forventninger om å være ikke-diskriminerende, trygge, pålitelige, menneskesentrerte og ansvarlige, sier Søvig.
Han legger til at fakultetet er glade for å ha dyktige og ettertraktede forskere som sitter på denne kunnskapen og som allerede har forsket på de rettslige rammene for KI.
– De kan bistå med å sikre utviklingen av gode modeller for bruk av KI i årene som kommer, sier dekanen.