Hjem
Bergen Offshore Wind Centre (BOW)
forskning

Kartlegger havbunnen for vindmøllefundamentering

Et nytt forskningsprosjekt ved Institutt for geovitenskap, med partnere fra Equinor og Bergen Offshore Wind Centre (BOW), skal kartlegge bunnforholdene i områder i Nordsjøen som er utpekt som egnet for havvindmøller. Målet er å utvikle en metode som gjør planleggingen av områder for havvind tryggere og mer kostnadseffektiv.

3D-seismikk
Når havbunnen skal analyseres over større områder må utredningen gjøres på flere nivå, ved både analyse av tilgjengelige data og innhenting av nye data fra spesifikke fundamenteringssteder. Bruk av industriseismikk, grunnseismikk (lydbølger), multistråle-ekkolodd og kjerneprøver fra grunnen gir alle ulik informasjon om bunnforhold og må ses i sammenheng. Bildet viser et 3D-kart av havbunnen i Nordsjøen laget av seismiske data.
Foto/ill.:
Haflidi Haflidason Opphavsrett UiB

For å kunne fundamentere havvindmøller på en god måte er det viktig å forstå de geologiske og geotekniske egenskapene i de øverste 50 – 100 meterne av havbunnen. Det er der fundamenteringen for bunnfaste eller ankerfestet for flytende havvindmøller vil være direkte påvirket.

Haflidi Haflidason og Christian Haug Eide ved Institutt for geovitenskap leder prosjektet som undersøker havbunnforholdene i Nordsjøen med utgangspunkt i områdene Utsira Nord og/eller Sørlige Nordsjøen I og II.

- Tanken var å velge to områder som er veldig forskjellige og kjent for krevende bunnforhold, sier Eide og legger til at metodene de bruker enkelt skal kunne overføres til andre områder som er aktuelle for havvind.

Prosjektet er finansiert av Akademiaavtalen mellom Equinor og Universitetet i Bergen. Begge parter er enige om at akademia og industrien har mye å hente på å samarbeide.

Krevende bunnforhold i Nordsjøen

Bunnforholdene i Nordsjøen er spesielt krevende fordi området flere ganger har vært påvirket av isdekket som dekket Storbritannia og Skandinavia, sist for om lag 20.000 år siden.

- Disse isdekkene har avsatt store mengder med sedimenter i Nordsjøen og formet dagens havbunn, så bunnforholdene for fundamentering kan variere veldig fra sted til sted uavhengig av hvor dyp sjøen er, sier Haflidason.

- Av samme grunn er det også stor forskjell på hvor dyp sjøen er på ulike steder når man krysser Nordsjøen fra Norge over til England.

Vindmøller til havs settes i rutenett og det kan være store besparelser på å flytte individuelle møller noen titalls meter for å unngå potensielle problemområder. Selv om det ofte er mulig å tilpasse fundamenteringsløsningene til bunnforholdene, må det alltid tas en vurdering om det lønner seg. At en løsning er teknisk mulig betyr ikke at den er kostnadsmessig gjennomførbar.

- Generelt søker man etter områder med gode grunnforhold, så man unngår myke og svake avsetninger til stor dybde, sier rådgiver i Equinor, Ole Havmøller.

Han er en av to Equinor-ansatte som bidrar med industrikompetanse inn i prosjektet. 

illustrasjonsbilde vindmøller i rutenett
Foto/ill.:
Settes i rutenett: Vindmøller til havs settes i rutenett med en avstand på 7 - 9 ganger diameter på rotoren. Dette tilsvarer mellom 1 og 2 km for nyere vindmøller. Foto: Illustrasjonsbilde fra Colourbox

Skal utvikle metode

En viktig del av prosjektet er å utarbeide en metode for kostnadseffektiv og sikker undersøking av bunnforhold for havvindfundamentering.

- Vi vil lage en trinnvis «kokebok» som kan brukes i planleggingen av havvindparker. Tanken er at når man har sett seg ut et område vil denne kunne svare på hvilke data man bør samle inn og, avhengig av hva dataene viser, hvilket fundament som bør brukes, og om enkelte steder bør unngås, sier Eide.

- Dette vil spare mye tid i planleggingsfasen og dermed også redusere kostnader for utbygger, noe som øker sannsynligheten for at prosjektet blir en realitet.