Hjem
Dannelsesemner
Undervisningsemner

Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være? (VIT214)

VIT214 retter et nærmere fokus på frihet og frihetens betydning – som idé og handling – for Grunnloven og demokratiets utvikling frem til i dag.

Hovedinnhold

Informasjonsmøte

(Egget, Studentsenteret) – velkommen!

Torsdag 23. januar 16:15-17:00

”Dannelsesproblematikken i vår tid – innledning til VIT210 og VIT214 v/Førsteamanuensis Jan Reinert Karlsen, Senter for vitenskapsteori

På informasjonsmøtet vil du få vite mer om høstens to dannelsesemner og deres respektive tematiske fokus og innhold. Dessuten vil du få vite mer om arbeidsformer, faglig profil og det praktiske rundt det å delta på disse fagene. Mens VIT210 vil anlegge et tematisk fokus på "det gode liv", vil vi på VIT214 rette et nærmere fokus på frihet og frihetens betydning – som idé og handling – for Grunnloven og demokratiets utvikling frem til i dag. Dannelsesemnene er en felles møteplass for studenter og ansatte fra samtlige fakulteter. Emnene gir deg mulighet til å delta aktivt i kunnskapsbaserte utvekslinger over tradisjonelle faglige skillelinjer og vitenskapelige kulturer. Hvert emne tar opp en stor utfordring for samfunn og vitenskap. Læringsmiljøet er stimulerende og utfordrende, hvor oppøvelse i kritisk refleksjon, tverrfaglig kommunikasjon og en dypere forståelse for kontekst står sentralt. Informasjonsmøtet er åpent for alle. Vel møtt!

Forelesningsrekke

Egget, Studentsenteret) – åpen for alle interesserte

Mandag 17. mars 16:15-19:00
”Bunden til fridom – rettsleggjering av samfunnet og individet sin fridom”

v/Professor Jørn Øyrehagen Sunde, Det juridiske fakultet

Sidan slutten av 1800-talet har ein bygd opp eit demokrati og ein sekulær fordelingsstat som har auka talet på handlekraftige individ. Slik sett har graden av fridom for individa auka monaleg i det norske samfunnet. Men med handlekraft følgjer potensialet for konfliktar med andre handlande individ og institusjonar. For å førebyggja det må ein produsera stadig større mengder rettsleg materiale, som igjen legg bindingar på individet sin fridom. Føremålet med førelesinga er å analysera og problematisera denne utviklinga, og slik spora til refleksjon kring dei val ein står ovanfor.


Tirsdag 18. mars 16:15-18:00
”Politisk frihet – retten til å delta”
v/Professor Anne-Hilde Nagel, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Friheten til å delta i politikken har gjennom tidene vært begrenset. Det viktigste argumentet for å sette grenser, har vært at politisk deltakelse fordrer uavhengighet. Spørsmålet er hvordan kravet om uavhengighet har vært forstått og brukt, særlig i samband med det som ble de avgjørende kriteriene for å få rett til å delta: å ha eiendom og å være mann. Diskusjonen vil ha tyngdepunkt i den norske demokratiseringsprosessen.

Onsdag 19. mars 16:15-18:00
"Frihetens grenser"
v/Professor Siri Gloppen, Institutt for sammenliknende politikk

Frihet er en krevende og flertydig politisk norm. I Norge settes den under press på andre måter i dag enn for en generasjon siden. Tre (klassiske) grenseoppganger er blitt mer krevende: Én går mellom frihet og sikkerhet. 11 september og 22 juli står som symboler og stabbesteiner på en vei som lenge har ført mot større inngrep i individets frihet i sikkerhetens navn. Dette har blant annet gitt opphav strid om overvåking og personvern, våpenlover, straffenivå og bruk av varetekt. Den andre grenseoppgangen  handler om friheten til å være illiberal, til å avvise frihetsprinsippene. Dette er det klassiske liberale dilemma, og debatter om rasistiske ytringer, anti-homofilikampanjer, bønnerom i skolene og hijab i politiet viser hvordan et pluralistisk samfunn setter toleransen på prøve i møte med medborgere som utøver sin tros- og ytringsfrihet på basis av normer og verdier som bryter med de liberale frihetsnormene. Den tredje grenseoppgangen går mellom frihet og likhet og handler om frihetens materielle betingelser – det som skal til for at alle reelt skal kunne utøve lik friheten og hvordan dette kan sikres i en situasjon hvor den materielle ulikheten øker.


Torsdag 20. mars 16:15-18:00
“Hva er frihet?”
v/Professor Lars Fredrik Svendsen, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

En liberal teori gir ingen oppskrift på et godt liv, men nøyer seg med å konstatere at det finnes mange typer gode liv og vil angi nødvendige forutsetninger for at de kan realiseres. Det mest grunnleggende trekket ved et liberalt demokrati er at alle borgere tilkjennes et ukrenkelig frihetsrom. I utformingen av et slikt rom står skillet mellom negativ og positiv frihet sentralt. Negativ frihet vedrører spørsmålet om hvilke muligheter som står åpne for meg mens positiv frihet vedrører spørsmålet om hvem eller hva som styrer meg. Det negative frihetsbegrepet foreskriver ingen spesifikk selvrealisering som bedre enn noen annen, men definerer simpelthen det ytterste rammeverket en slik selvrealisering kan finne sted innenfor. Positiv frihet dreier seg ikke om fravær av innblanding, men om kontroll over ens liv. Da blir ikke omfanget av ens frihet bare et spørsmål om hvilke negative begrensninger som finnes, men også hvilke positive alternativer som er tilgjengelige.

Seminarrekke

(Seminarrom E-D, Studentsenteret) – for eksamensoppmeldte studenter

Mandag 24. mars16:15-18:00
Reaksjoner og refleksjoner så langt
v/alle
og
Vitenskapsteori: Fortolknings- og erfaringsvitenskapene
v/Jan Reinert Karlsen (forelesning)

Onsdag 26. mars 16:15-18:00
Kunnskapsoppsummering – kartlegging av fakta, berørte parter, verdier og interesser

v/Jan Reinert Karlsen og alle (tverrfaglige grupper)

Torsdag 27. mars 16:15-18:00
Kunnskapskontekstualisering – kritisk refleksjon med utgangspunkt i kartleggingen

v/Jan Reinert Karlsen og alle (tverrfaglige grupper)

Mandag 31. mars 16:15-18:00
Hvordan utvikle et læringsspørsmål som kan belyse eksamensoppgaven?

v/Jan Reinert Karlsen og alle (tverrfaglige grupper)

Onsdag 02. april 16:15-18:00
Hvordan kommunisere, kontekstualisere og integrere kunnskap over faglige grenser og vitenskapelige kulturer?

v/alle (seminarøvelser)

Torsdag 03. april 16:15-18:00
Diskusjon og refleksjon med utgangspunkt i læringsspørsmålene

v/innledning ved politiker (navn kommer) og alle (plenumsdiskusjon)

Oppsummeringsseminar

(Egget, Studentsenteret) – åpent for alle interesserte

Torsdag 10. april 16:15-22:00
”Tittel kommer”
v/studenter som har valgt muntlig eksamensform (program kommer)

Pensumsoversikt

Rune Slagstad, «Norge: postdemokratisk avantgarde», Klassekampen 28.02.2012: http://www.klassekampen.no/59969/article/item/null

Hans Petter Graver, «Hvem bestemmer over loven», Samtiden nr. 2 2012: http://www.idunn.no/ts/samtiden/2012/02/hvem_bestemmer_over_loven

Jørn Øyrehagen Sunde, «Frå røysterett til søksmålsrett», Dag og Tid 08.04.2013: http://www.dagogtid.no/fra-roysterett-til-soksmalsrett/

Posner, R. A. (2001). Security versus civil liberties. The Atlantic Monthly, 288, 46.

Hans Skjerveheim (1968) ”Det liberale dilemma” fra Det liberale dilemma og andre essays (Oslo: JG Tanum).

T. H. Marshall (1950) ”Citizenship and Social Class”  fra Citizenship and Social Class and other essays  (Cambridge: Cambridge University press)

Berlin, I. (1958) “Two Concepts of Liberty.” In Isaiah Berlin (1969) Four Essays on Liberty. Oxford: Oxford University Press.

Anne-Hilde Nagel: «Politiseringen av kjønn: Et historisk perspektiv» i Nina C. Raaum (red.) Kjønn og politikk, Oslo: TANO 1995 s: 31-88.

Viktig informasjon

Påmeldingsfrist for VIT214 og VIT210:

1. februar via Studentweb

Opptakskrav

Minimum 60 avlagte studiepoeng

Vurderingsformer

Muntlig eller skriftlig. Vurderingsform kan velges etter fristen 1.februar (informasjon om dette blir gitt på orienteringsmøtet den 23.januar, ta ellers kontakt med studiekonsulent ved spørsmål)

-Muntlig vurderingsform: Presentasjon og diskusjon på Oppsummeringsseminaret (10 + 10 minutter innledning og diskusjon) eller

-Skriftlig vurderingsform: Akademisk essay (3000-4000 ord)

Eksamensoppgave

Presenteres av faglig koordinator på første forelesning

Karakter og tilbakemelding

Bestått eller ikke-bestått samt forenklet fagfellevurdering av skriftlig innlevering

Pensum

Alt pensum vil bli gjort digitalt tilgjengelig via fillageret på MiSide eller www.UiB.no

Obligatorisk oppmøte

Det kreves 80% oppmøte for å innfri de obligatoriske arbeidskravene

Evalueringsformer

Reaksjonsnotat og kvalitativ midt- og sluttevaluering

Kontaktpersoner

Spørsmål om påmelding, vurderingsmelding og frister: stale.melve@svt.uib.no eller synnove.fluge@svt.uib.no

Spørsmål om undervisningsopplegget og fag: jan.karlsen@svt.uib.no

Meld deg på Dannelsesemnenes emailliste:  synnove.fluge@svt.uib.no