Hjem
Historie
Studieretning

Politikk og historiebruk 

Plakat med sjømann og teksten Norway a fighting ally
Foto/ill.:
(ukjent)

Hovedinnhold

Seminaret retter blikket mot historien og historiefaget selv, og diskuterer hvordan fortiden blir grepet, formet og manifesterer seg for oss i vår egen samtid. Vi er da opptatt av historiens rolle som vitenskapsfag, særlig gjennom historiografiske studier. Men vi er også opptatt av historiens rolle og funksjon i en videre forstand og på en lang rekke arenaer, som i politikken, i populærkulturen, i kulturinstitusjoner og i skoleverket.

I oversikten nedenfor gir de aktuelle veilederne tilknyttet prosjektet rede for sine primære fagfelt. Oversikten er ikke uttømmende, og angir dermed ikke en ytre grense for hvilke prosjekter som er mulige og ønskelige innenfor masterseminarets rammer.

Historiebruk og historiografi

Kontaktpersoner: Christian Sæle, Merethe Roos

Vi er opptatt av hvordan historiske fortellinger brukes i ulike sammenhenger, som ved store jubileer, gjennom place-branding og nation branding, og mer allment innenfor populærkultur, i institusjoner som museer og i skoleverket – i læreplaner, lærebøker og i undervisning. Aktuelle masteroppgaver kan også problematisere hvordan og i hvilken grad historien manifesterer seg i politiske prosesser og diskusjoner, og hvilken rolle historikerne som profesjon spiller i så måte. Masterseminaret åpner også for historiografiske problemstillinger, altså for oppgaver som retter oppmerksomheten mot de historiske tekstene og fortellingene og mot forskjeller mellom historiografiske kulturer.

Politiske institusjonar og politiske prosessar

Kontaktperson: Yngve Flo 

Eg rettleiar gjerne studentar som ynskjer å skrive masteroppgåver knytt til moderne norsk eller nordisk politisk historie, med tema frå dei siste 200 åra. Dette kan vere oppgåver som på eitt eller anna vis tek utgangspunkt i dei politiske institusjonane og organisasjonane (storting, regjering, sentraladministrasjon, kommunalvesen, partivesen, interesseorganisasjonar, osb.) og studer det innbyrdes tilhøvet mellom desse, eller tilhøvet mellom den politiske sfæren og samfunnet elles. Det kan òg vere oppgåver som utviklar problemstillingar knytt til spesifikke politiske saksområde/tema (t.d. utdanning, miljøvern, nasjonalisme) eler prosessar (som t.d. éin spesifikk lovprosess).