Politikk og historiebruk 

Seminaret retter blikket mot historien og historiefaget selv, og diskuterer hvordan fortiden blir grepet, formet og manifesterer seg for oss i vår egen samtid. Vi er da opptatt av historiens rolle som vitenskapsfag, særlig gjennom historiografiske studier. Men vi er også opptatt av historiens rolle og funksjon i en videre forstand og på en lang rekke arenaer, som i politikken, i populærkulturen, i kulturinstitusjoner og i skoleverket. Masterprosjektene har i hovedsak sine tematiske tyngdepunkt innen for kategorien historiebruk og historiografi, samt kategorien politiske institusjoner og politiske prosesser.

I oversikten nedenfor gir de aktuelle veilederne tilknyttet prosjektet rede for sine primære fagfelt. Oversikten er ikke uttømmende, og angir dermed ikke en ytre grense for hvilke prosjekter som er mulige og ønskelige innenfor masterseminarets rammer.

Kontaktperson: Christian Sæle
Jeg er historiedidaktiker og arbeider for tiden særlig med undervisning og forskning på kontroversielle temaer, både i skole og høyere utdanning. Jeg er for tiden involvert i et prosjekt som studerer undervisning om Israel-Palestina-konflikten i skolen, og vil gjerne ha studenter som kunne tenke seg å bidra til dette.

Jeg er opptatt av hvordan historiske fortellinger brukes i ulike sammenhenger, som ved store jubileer, gjennom place-branding og nation branding, og mer allment innenfor populærkultur, i institusjoner som museer og i skoleverket – i læreplaner, lærebøker og i undervisning. Aktuelle masteroppgaver kan også problematisere hvordan og i hvilken grad historien manifesterer seg i politiske prosesser og diskusjoner, og hvilken rolle historikerne som profesjon spiller i så måte. Masterseminaret åpner også for historiografiske problemstillinger, altså for oppgaver som retter oppmerksomheten mot de historiske tekstene og fortellingene og mot forskjeller mellom historiografiske kulturer.

Kontaktperson: Thomas Slettebø
Mine forskningsinteresser er politisk kultur, historiografi, historiebruk og minnekultur i tidlig moderne tid (ca. 1500-1800). Jeg har særlig vært opptatt av det dansk-norske eneveldets bruk av historien, i form av offisielt sanksjonert historieskrivning, store statlige jubileumsfeiringer («jubelfester») og takksigelsesfester i forbindelse med krig og fredsslutninger. Jeg har også forsket på ulike former for historieskrivning på 1700-tallet (bl.a. Ludvig Holbergs historieverk, lokalhistorier, populærhistoriske kompilasjoner). For tiden forsker jeg på den lange fredstiden i Norden på 1700-tallet fra et kulturhistorisk perspektiv, og på radikale pietistiske grupperinger i Bergen og Norge på 1700-tallet.

Jeg veileder gjerne studenter som ønsker å skrive om minnekultur og historiebruk i Europa tidlig moderne tid, før ca. 1800. I tillegg veileder jeg også prosjekter om moderne minnekultur og historiebruk (historie på film/TV, i dataspill, minnesmarkeringer, monumenter, museer, offentlige debatter) eller om historie- og samfunnsfagene i norsk skole (analyser av læremidler og læreplaner, intervju- og/eller observasjonsbaserte studier, komparative studier). 

Kontaktperson: Yngve Flo 
Eg rettleiar gjerne studentar som ynskjer å skrive masteroppgåver knytt til moderne norsk eller nordisk politisk historie, med tema frå dei siste 200 åra. Dette kan vere oppgåver som på eitt eller anna vis tek utgangspunkt i dei politiske institusjonane og organisasjonane (storting, regjering, sentraladministrasjon, kommunalvesen, partivesen, interesseorganisasjonar, osb.) og studerer det innbyrdes tilhøvet mellom desse, eller tilhøvet mellom den politiske sfæren og samfunnet elles. Det kan òg vere oppgåver som utviklar problemstillingar knytt til spesifikke politiske saksområde/tema (t.d. utdanning, miljøvern, nasjonalisme) eler prosessar (som t.d. éin spesifikk lovprosess).