Temaomtale HIS115

Ansvarlig: Ines Prodöhl

Nesten all mat vi spiser er tilgjengelig året rundt. Vi er vant til å kjøpe grønnsaker, kjøtt og fisk i supermarked og disse produktene er tilgjengelig til oss uavhengig av årstider og nordiske klimaforhold. Dessuten er det nokså vanlig å kjøpe ferdigmat som Grandiosa-pizza. Tatt i betraktning historiens lange forløp, er imidlertid overfloden av mat nokså ny. Den ble muliggjort gjennom teknologiske oppfinnelser og vitenskapelige oppdagelser, samt en politikk som fremmet global integrasjon.

På fordypningsemnet «Mat og jordbruk i nyere tid» skal vi se på hvordan mat har blitt gjort tilgjengelig på 1800- og 1900-tallet. Vi skal se i hovedsak på Europa, men inkluderer verdensproduksjon og -handel i mat. Mat og landbruk er knyttet til et bredt spekter av historiske prosesser som industrialisering, urbanisering, nasjonsbygging, globalisering, kjønn og krig. Vi skal se på kontaktsonene mellom mat og disse aspekter ved historien. Matproduksjon, handel, foredling og forbruk inngår dessuten inn noe som kalles for transnasjonale prosesser. Dette fenomenet skal vi også se nærmere på.

Som eksempel på temaer vi går dypere inn, kan det nevnes industrialiseringstiden og her særlig forholdet mellom jordbruk, mat og befolkningsvekst. Denne sammenhengen stod sentralt for den politiske økonomen Thomas Malthus, som fram til i dag er kjent for teorien Malthusianisme. Et annet eksempel er sammenhengen mellom mat og nasjonsbygging. I Norge var en viktig nasjonsbygger Peter Christen Asbjørnsen, og han er mest kjent som eventyrsamler. Det som mange ikke vet, er at han var også opptatt av samfunnets økonomi, og ga til og med ut en kokebok. Et siste eksempel gjelder spørsmålet om hvordan mat og matproduksjon relateres til proteksjonisme på den ene og globalisering på den andre siden. Da skal vi blant annet se på de britiske kornlovene og dets motspiller, Anti-Corn Laws League.

Mesteparten av litteraturen i dette kurset er på engelsk. Dessuten foregår noen få møter helt på engelsk. Det betyr at gode språkkunnskaper på engelsk er en fordel. Oppgavene må derimot ikke skrives på engelsk, men kan være på norsk eller andre skandinaviske språk.

Ansvarlig: Svein Atle Skålevåg

På 1800-tallet tok psykiatrien form som en måte å forstå og behandle mentale avvik. Det som karakteriserte den nye måten å forstå galskapen på var at den ble forstått som en sykdom, og at den påkrevde medisinsk hjelp. I dette emnet vil vi studere psykiatriens kulturhistorie ved å se på en håndfull enkeltskjebner, eller kasus: Vi vil møte en mann som tok livet av en amerikansk president på 1880-talet, en annen mann som drepte fire barn i Toscana på 1870-tallet, en jente som kunne høre gjennom albuen i Piemonte og en tjenestejente som prøvde å drepe sin arbeidsgiver i København på 1820-tallet. Vi skal prøve å finne ut av hva som feilet dem, og hvilke konsekvenser det fikk for dem og folk rundt dem. Disse ekstraordinære livene gir oss også innsikt i noe som er ganske ordinært: i rettspleie, helsevesen, og i historiske forståelser av hva et menneske er.

Ved at vi konsentrerer oss om enkeltindivider i historien anlegger vi en mikrohistorisk metode. Mikrohistorie er historiske studier av enkelthendelser, individer, eller lokalsamfunn som har som siktemål å kaste lys over store spørsmål, særlig knyttet til dagligliv og tenkemåter. Det kan gjerne handle om mennesker som har befunnet seg på samfunnets ytterkanter, som for eksempel forbrytere og sinnssyke. Gjennom detaljerte undersøkelser studerer mikrohistorikerne fortidige meningsunivers gjennom å undersøke hvordan samfunnet møter slike marginale eksistenser.

I dette temaet vil vi bli kjent med den mikrohistoriske tradisjonen gjennom å studere en håndfull enkeltskjebner, mennesker som på 1800-tallet begikk voldshandlinger og dermed kom i både psykiatriens og rettsapparatets søkelys og slik ble til rettspsykiatriske case.