Temaomtaler HIS114

Ansvarlig: Annika Svendal Os og Ingvar Brandvik Mæhle

Antikken er en referanseramme som aldri slutter å gi. I vårt daglige liv ser vi fotballag som bærer navn som Ajax, en gresk gud skuer ned på Torgallmenningen fra toppen av Sundt-magasinet og Minervas ugle er symbol for mange utdanningsinstitusjoner, UiB blant dem. Antikken er også å se på skjermene, med Gladiator II og to nye filmer basert på Odysséen, og en kan vandre i Athens gater i Assassins Creed. Elon Musk gjør en «romersk» hilsen og ny-nazister i Frankrike marsjerer i gatene under Spartas symbol. Vi er heller ikke de første som gjør nytte av antikken for å formidle våre tanker og ideal: 

Antikken har gjennom hele Europas og USAs historie vært en kilde til inspirasjon og etterligning. Renessansen var  en gjenoppdagelse og revitalisering av klassisk kunst, filosofi vitenskap, samt romersk-inspirert republikansk politikk. I opplysningstiden ble Athens, Spartas og Romas politiske systemer diskutert som alternativer til datidens absoluttistiske monarkier og føydale strukturer. Den engelske, amerikanske og franske revolusjonen skapte prototypene for våre moderne demokratier, i en intens dialog med antikken. Antikken preger fortsatt vår kultur, fra arkitektur og litteratur til populærkultur og politikk. Antikken er en  kilde til lærdom og inspirasjon, som fortsetter å forme vår verden på måter vi kanskje ikke alltid er klar over. 

I dette temaet vil vi se på antikken gjennom periodens senere resepsjon: hvordan har antikkens ideer, litteratur og kultur påvirket og inspirert senere samfunn, både konstruktivt og destruktivt. Dette vil vi gjøre gjennom å følge antikken gjennom den senere historien i både forskningslitteratur, samtidige kilder og eksempel på antikkbruk. 

Høsten 2025 vil vi fokusere på de følgende temaene: 

· Bruk av antikken i politisk tenkning, revolusjon og oppfinnelsen av moderne demokratier 

· Antikken som magistra vitae, «livets lærer» i norske skolebøker 

· Populærkultur 

· Rasisme, misogyni og anti-demokratisk tenking 

Ansvarlig: Gunnar Winsnes Knutsen

De europeiske trolldomsprosessene i tidlig moderne tid førte til ca. 100.000 rettssaker mot personer som ble anklaget for brudd på trolldomslovgivningen. Rundt 40.000 av disse ble henrettet. De vanligste anklagene var at disse menneskene på overnaturlig vis hadde gjort skade på mennesker, dyr og eiendeler, ofte av en slik art at de førte til tap av menneskeliv.  

Slike mistanker var ikke nytt noe, og de ble heller ikke borte etter denne tiden. Det som derimot særmerker perioden, er at rettssystemene i mange europeiske land begynte å ta denne typen anklager på alvor og avsi fellende dommer, før de etter en periode på ca. 150 år i hvert område igjen sluttet å ta dem på alvor. Et videre særtrekk ved perioden er at man utviklet en ny lære – demonologien – som forklarte hvorfor slike forbrytelser var mulige å begå, og at det var djevelen som sto bak. Denne læren spredte forestillingen om at trollfolkene ikke var selvstendige forbrytere, men deltakere i et stort diabolsk komplott der de handlet i fellesskap og kjente hverandre ettersom de sammen fløy gjennom luften til avskyelige fester der de tilba djevelen, spiste spedbarn, osv. i det vi i dag kjenner som heksesabbaten. 

Hvordan kan vi forklare at man plutselig begynte å ta slike anklager på alvor, og deretter sluttet å gjøre det? Hvordan forklarer vi lokale særpreg og internasjonale likheter? Hvordan kan en rettssak som begynner med stygge ord og en død ku forandre seg til en fortelling om flyving gjennom luften, spedbarnsdrap, kannibalisme og seksuell omgang med djevelen? 

Ansvarlig: Ingrid Kibsgaard og Kirsi Salonen

Den katolske kirken i middelalderen var både en kilde til håp og frelse, og en arena for maktkamp og kontroll. Kirken var en dominerende maktfaktor som preget både trosliv og samfunnsliv i hele kristenheten. Den påvirket ikke bare religiøse praksiser og tro, men også samfunnets struktur, rettsvesen og hverdagsliv generelt. Dette emnet gir en oversikt over den katolske kirke i middelalderen, med et særlig fokus på hvordan kirken organiserte og formet livene til kristne i både Europa og Norge.   

Forelesningene dekker flere sentrale temaer knyttet til kirkens måter å omgås kristne på: kirkerett, korstog, inkvisisjon, klosterliv, pilegrimsreiser, helgener og relikvier. Hver forelesning presenterer også sentrale kilder til temaet og gir studentene mulighet til å dykke ned i middelalderens hverdagsliv gjennom historier fortalt i middelalderkilder, som for eksempel hvorfor presten Johannes fra Nidaros gikk fysisk til angrep på erkebispens vikar eller hva som fikk den danske munken Ingvar til å ville bytte kloster og flytte til Bergen. 

Ansvarlig: Marijn Visscher og Fynn Riepe

The Hellenistic age marks a transformative period within the eastern Mediterranean and the Near East. Following Alexander the Great’s conquests of the Achaemenid Empire and his untimely death, the remnants of his territory were the staging ground for a political power struggle between a host of would-be successors. These so-called Successor Wars led to the foundation of new dynasties which saw themselves as the spiritual heirs to Alexander. In the Near East, Seleucus I Nicator established the Seleucid Empire controlling territory from Asia Minor as far east as Bactria in modern day Afghanistan.  

In this course, we will follow the Seleucid Dynasty from its foundation towards its end in the 1^st century BCE. Occupying vast amounts of Alexanders former territory, the Seleucid kings needed to navigate a host of cultural and religious differences; taking up the mantle as hegemon for the Greek cities in the west, as well as standing in the tradition of the Achaemenid King of Kings in Babylon and beyond. Important aspects of our course will be the ideology of Hellenistic kingship, the consolidation and structure of the empire and its institutions as well as processes of acculturation and fusion of Greek and Persian traditions. At the same time, the political stage of the eastern Mediterranean was filled with a complex web of city states, satrapies, and “client kingdoms” which the Seleucid kings had to navigate, by using dynastic politics, diplomacy, and war. We will give special attention to their continuous rivalry with the Ptolemaic Empire in Egypt, resulting in the six so called Syrian Wars. Finally, we will trace the dissolution of the empire, the appearance of the Roman Republic on the political stage of the Near East, and the reverberation and reception of the Seleucid dynasty long after it had ceased to exist. 

All these phenomena will not only be approached though ancient texts, but also through the mediums of epigraphy, numismatics, and other archaeological material. By giving students an introduction to these types of ancient sources, they will gain a hands-on experience of the value on non-textual remains. Understanding the transformative period that is the Hellenistic age, will give the students tools and knowledge to better grasp the cultural fabric, not only of the Greek koine but also of the swirling cultural melting pot that was the ancient Near East beyond the Hellenistic age.