Temaomtaler HIS114

Ansvarlig: Margrete Visscher

Begynnelsen av den hellenistiske tidsalder endret samspillet mellom de greske bystatene og kulturene i det Midøsten og Egypt. Etter Aleksander den stores død, lå de erobrede landene åpne for alle som kunne mønstre hærene for å kontrollere dem og vise seg som en verdig etterfølger. Noen av utfordrerne, som Selevkos I Nikator, Ptolemeos I Soter, og Antigonos II lyktes i å skape dynastier som varte i flere århundrer.

I dette kurset vil vi studere hvilke tiltak disse dynastiene prøvde ut for å lage sammenhengende og stabile imperier, bygd på de geografisk og kulturelt spredte restene av Alexanders visjon. Hæren var av sentral betydning, men diplomatiet spilte også en vesentlig rolle: Byene, vasallrikene og naboene til disse imperiene måtte alle forholde seg til de nye dynastiene. Kongelig tilstedeværelse og propaganda ble viktige verktøy for å binde sammen fremmede land under et nytt hegemoni avledet fra greske erobringer. Selv om kongelig autoritet var viktig i de hellenistiske imperiene, vil vi se forbi kongen i all sin glans, og rette blikket mot de strukturelle endringene og kontinuitetene i imperiets institusjoner.

Ideen om hellenisme, slik den dukket opp under og etter perioden som bærer navnet, innebærer både gresk erobring, lokal motstand, nye allianser og ulike prosesser for kulturell sammensmelting. Ved å utvikle en bedre forståelse av perioden, vil dette kurset styrke studentens kunnskap og forståelse av en sentral overgangsfase i verdenshistorien.

 English

The beginning of the Hellenistic age profoundly changed the interactions between the Greek city states and the cultures of the ancient Near East and Egypt. After the death of Alexander the Great, the conquered lands lay open for anyone who could muster the armies to control them and prove himself a worthy successor. Some of the contenders, such as Seleukos I Nicator and Ptolemy I Soter, succeeded in creating dynasties that lasted several centuries.

In this course, we will look at the means by which these dynasties tried to fashion coherent and stable empires from the geographically and culturally dispersed remnants of Alexander’s vision. The army was of central importance, but diplomacy also played an essential role: the cities, vassal kingdoms and neighbours of these empires all needed to relate themselves to the new dynasties. Royal presence and propaganda became important tools to bind together foreign lands under a new hegemony derived from Greek conquests. As important as royal authority was to the Hellenistic empires, we will also look beyond the glamourous person of the ‘king’ to the structural changes and continuities in the institutions of empire.

Ultimately, the idea of Hellenism, as it emerged during and after the period that bears its name, reflects both Greek conquest, local resistance, new alliances, and various processes of acculturation. By developing a better understanding of the period, this course will enhance the student’s knowledge and understanding of a key transition point in world history.

Ansvarlig: Kirsi Salonen

I tidlig middelalder fikk det religiøse livet en ny form med etableringen av de første klostrene, steder hvor religiøse menn eller kvinner bodde sammen i bønn og tilbedelse. Klosterlivet ble regulert på 500-tallet av St Benedikt av Nursia, grunnleggeren av den første universelle klosterordenen, benediktinerne. Fra 1000-tallet og utover fikk klosterlivet nye former både gjennom reformbevegelsene som siktet mot strengere overholdelse av klosterregelen og gjennom ankomsten av helt nye typer klosteretablissementer: tiggermunker (dominikaner og fransiskaner) og militærordenene (som tempelriddere og johannitter).

I dette kurset vil vi studere utviklingen og spredningen av de forskjellige klosterordenene i Europa. Vi skal også se hva slags klosterregler munkene, nonnene og brødrene skulle respektere og hva klosterlivet handlet om. Gjennom analysen av middelalderlige kilder fra Norge og andre steder vil vi også forsøke å finne ut hva slags lovbrudd munkene, nonnene og brødrene begikk og hvordan de norske klostrene fungerte sammen med det omkringliggende samfunnet.

English

In the early Middle Ages, the religious life got a new form with the establishing of the first monasteries, places where religious men or women were living together in prayer and worship. The monastic life was first defined by the Rule of Saint Benedict, the founder of the first universal monastic order, the Benedictines. From the 11th century onwards, the monastic life got new forms both through the reform movements aiming at stricter observance of the monastic rule and through the arrival of totally new kinds of monastic establishments: the mendicants (like Dominicans and Franciscans) and the fighting orders (like Templars and Johannites).

In this course we will study the development and spreading of the different monastic orders in Europe. We will also see what kinds of monastic rules the monks, nuns and friars were supposed to respect and what the monastic life was about. Through the analysis of medieval documentation from Norway and elsewhere we will also try to find out what kinds of offences the monks, nuns and friars committed in the Middle Ages and how the Norwegian monasteries interfered with the adjacent society.

Ansvarlig: Geir Atle Ersland

Hanseatane og den hanseatiske handelskulturen dominerte langs Austerjøen – Nordsjøen i perioden 1250 – 1550. Kongar og fyrstar måtte måla krefter med ei gruppe organiserte handelsfolk som etablerte sin maktbase basert på støtte frå sine heimbyar, hansabyane. Kvifor blei hanseatane ei gruppering som med utgangspunkt i enkeltkjøpmenns eigne interesser, kom til å påverka politikk, økonomi og kultur på ein slik måte at politikarar har samanlikna det hanseatiske samarbeidet med dagens EU? Dette kurset tar opp eit emne som er sentralt i nordeuropeisk politisk og økonomiske historie for mellomalderen, men som knapt er nemnt i litteraturen til oversiktsførelesingane.

Tema og problemstillingar

Den politiske hansaen

Hansaen begynte som ei samanslutning av kjøpmenn frå Lübeck som reiste til Gotland ved midten av 1100-talet. To hundreår seinare var dei hanseatiske byane sameinte i kamp både mot nordiske kongar og kongen av England – og sigra på begge frontane. I det store bildet etablerte hansaen seg som eit alternativ til verdsleg fyrstemakt. Det var rådsstyre mot den monarkistiske styringsmodellen. Bakgrunnen var at kjøpmennene frå hanseatanes heimbyar ønskte å driva fri fjernhandel, og til det måtte dei sikra seg avtalar. Slike avtalar, privileg, var gjensidige mellom to partar, slik at det hanseatiske handelssystemet var avhengig av ei lang rekke bilaterale avtalar. Representerte dei rådsstyrte hanseatiske byane og deira evne til å organisera ad hoc samarbeid gjennom det som i ettertida er blitt kalla Hansaforbundet, eit alternativ til monarkisk styre, fram til det sentralstyrte kongedømet blir dominerande frå og med 1500-talet? I førelesingsoversikten er denne delen dekka av førelesing 1 – 4.

Den økonomiske hansaen

Hansaens suksess skuldast økonomisk framgang. Det blei bygt eit vidt forgreina nettverk langs hovudhandelsrutene i Nord-Europa, med kontaktar Middelhavsområdet og vidare austover mot Asia. Skriftbruk blei vanleg, og kom til å erstatta behovet for at kjøpmenn reiste med varene sine. Gjennom fraktavtalar med skipseigarar sende ein kjøpmann eit parti varer frå heimbyen til ein samarbeidspartnar i ein annan by, og det blei vanleg å handla på kreditt. Det førte med seg både standardisering av mål, vekt og verdi, og til ein hanseatiske kjøpmannsrett. Økonomisk kan det argumenterast for at det hanseatiske handelsnettverket var basert på tanken om at det skulle vera fri tilgang til handel, varer og marknader. Men var dette målet for den hanseatiske privilegiepolitikken, eller var den eit verkemiddel til å skaffa monopol innanfor stor deler av fjernhandelen? Denne delen er dekka av førelesingane 5 – 7.

Hansaen i dag

I tradisjonell historieskriving, og her er den norske typisk, blei hansaen sett på som ein konkurrent til ein heimleg handelsstand. I dag blir hansaen ofte nemnt som ein forløpar til internasjonalt samarbeid, og særleg i samband med EU. Slike oppfatningar av hansaen er i liten grad del i den historiske debatten, men høyrer meir til innanfor ein politisk retorikk. Men dette er også synspunkt som har fått fotfeste innanfor det kulturhistoriske feltet, der det er vanleg å nytta uttrykk som hanseatisk kunst og arkitektur, og kan hende har vi fått ei ny gruppe kulturminnehanseatar. Historia om hanseatane er i dag levande som ei forklaring og dels ein modell for vår tid. Den inngår i ei forteljing der framstillinga av det hanseatiske blir markert som særleg verdfull. Dette ser vi tydeleg i Bergen der hanseatanes tilhald på Bryggen i innpå 500 år, «minnet om ein tapt handelskultur», var grunngjevinga for oppføringa på UNESCOs verdsarvliste. Også gamlebyen i Lübeck er på denne lista, som den fremste av hansabyane. Denne delen er dekka av førelesingane 8 – 10.

Pensum og førelesingar

I pensum er det teke med ei blanding av oversiktsverk og mindre spesialartiklar. Det siste for å illustrera sentrale moment som kjem fram i oversiktsverka, og dei vil bli trekte inn i førelesingane i slike samanhengar. Her er også lagt opp nokre norske primærkjelder. Desse vil gi kunnskap om kva slag kjelder vi har, og korleis dei kan brukast som underlag for tolkingane våre.

Mål med kurset

Kurset skal gi innsikt i mellomalderens politikk og økonomi, urban utvikling som arkitektur og kunst, og korleis fortolkinga av fortid i dag blir brukt både når det gjeld formidling og retorikk.

Ansvarlig: Stephan Sander-Faes

In this course we will look at movable type print technology and culture, covering events and developments from around 1450 until the late 19^th century (the typewriter was invented in the 1870s). This course, in other words, covers established scholarship and recent directions of one of Europe’s unique accomplishments and its impacts across culture, politics, science, and society at-large.

We will take a close look at the technological evolution of printing and its output (books, broadsheets, leaflets, etc.) and how this key innovation changed the course of history by establishing Europe as ‘the continent of the printed book’. Emphasis rests key innovations, the dissemination of printed materials, their importance for the Scientific Revolution of the 17^th century, and the eventual emergence of what Jürgen Habermas called the Public Sphere. We shall look at both the history and the historiography of these events and developments of the past 200 years of scholarship, and the most recent 3-4 decades of research after the end of the Cold War.

Further particulars, frequent updates, and much more available via Mitt UiB.

Aims of this course:

• Gaining an overview of the most important events, developments, and scholarly positions from multiple (transnational) perspectives
• Reflections on the continuities and discontinuities involved, as well as their implications for periodisation schemes of mainstream scholarship
• Particular attention will be paid to the scholarly discussions of the topics covered, with a specific focus on post-1989 scholarship
• Gaining of an understanding of key terms and concepts, as well as the theoretical underpinnings that inform this or that research position
• Gaining in-depth understanding of how to include and combine scholarly positions in one’s own research and writing processes

Ansvarlig: Gunnar Winsnes Knutsen

De europeiske trolldomsprosessene i tidlig moderne tid førte til ca. 100.000 rettssaker mot person som ble anklaget for brudd på trolldomslovgivningen. Rundt 40.000 av disse ble henrettet. De vanligste anklagene var at disse menneskene på overnaturlig vis hadde gjort skade på mennesker, dyr og eiendeler, ofte av en slik art at de førte til tap av menneskeliv.

Slike mistanker var ikke nytt noe, og de ble heller ikke borte etter denne tiden. Det som derimot særmerker perioden er at rettssystemene i mange europeiske land begynte å ta denne typen anklager på alvor og avsi fellende dommer, før de etter en periode på ca. 150 år i hvert område igjen sluttet å ta dem på alvor. Et videre særtrekk ved perioden er at man utviklet en ny lære – demonologien – som forklarte hvorfor slike forbrytelser var mulige å begå, og at det var djevelen som sto bak. Denne læren spredte forestillingen om at trollfolkene ikke var selvstendige forbrytere, men deltakere i et stort diabolsk komplott der de handlet i fellesskap og kjente hverandre ettersom de sammen fløy gjennom luften til avskyelige fester der de tilba djevelen, spiste spedbarn, osv. i det vi i dag kjenner som heksesabbaten.

Hvordan kan vi forklare at man plutselig begynte å ta slike anklager på alvor, og deretter sluttet å gjøre det? Hvordan forklarer vi lokale særpreg og internasjonale likheter? Hvordan kan en rettssak som begynner med stygge ord og en død ku forandre seg til en fortelling om flyving gjennom luften, spedbarnsdrap, kannibalisme og seksuell omgang med djevelen?

Ansvarlig: Sarah Hamilton

This course explores the complex connections between human societies across time and space, and the ways in which those connections have served as the engine of human history over the past eight hundred years. Rather than exploring regional or national histories in isolation, we will think about the ways in which events, trends, and individual decisions in one part of the world can have dramatic, unforeseeable impacts on distant people and places. As a result of this approach, we will look at history as a series of interrelated stories that involve the interactions and mutual transformations of multiple cultures. Readings and lectures will explore these themes through a wide-ranging narrative encompassing, among other topics, the Pax Mongolica, the premodern Muslim world, indigenous networks in the Americas, Indian Ocean trade, forced migration in the Pacific, resistance and rebellion in the Black Atlantic, gender and labor in western Africa, and the Boxer Rebellion.