Hjem

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Mot filosofi som karrierevei?

Oda Elisabeth Wiese Tvedt er doktorgradsstudent og ønsker å forfølge en forskerkarriere i filosofi. Men hun er samtidig bevisst på at det er en mulighet som er få forunt og holder øyne og sinn åpent for andre muligheter.

Uansett hva man skal drive med eller hvilken utdannelse man skal ta gir filosofien verktøy for tenkning som alle kan ha nytte av.

Hvorfor valgte du å studere filosofi?  

Jeg valgte å studere filosofi fordi jeg ønsket å forfølge de helt grunnleggende spørsmålene som er underliggende for mange andre fag, men som fagene selv kanskje ikke har rom for å stille.
 

Hvilke andre fag/emner har du?

Studiene mine startet ved samfunnsvitenskapelig institutt og omfattet sosiologi, kjønnsforskning og medievitenskap. Etter at jeg begynte på filosofi studerte jeg også en del emner i idéhistorie og vurderte lenge å ta masteren min i idéhistorie eller å ta begge deler. Til slutt ble det tema, veiledere, og livsomstendigheter som avgjorde.
 

Hvor jobber/studerer/forsker du nå og hvordan har veien fra avsluttet grad til nåværende virke vært?

Etter avsluttede studier fikk jeg jobb på Ex.Phil ved FoF og fikk verdifull undervisningserfaring og en mulighet til å nærme meg faget mitt på en ny måte. Det er jeg takknemlig for. Takknemlig er jeg også til Bergensnettverket for kvinner i filosofi (BNKF) som tildelte meg et stipend for å utvikle prosjektsøknaden min, noe som førte til at jeg fikk stipendiatstillingen i Uppsala. I tillegg har jeg fått holde innlegg ved BNKF‐ arrangement ved flere anledninger, noe som også har blitt til publikasjoner jeg kunne sette på CV’en. Forskningsgruppen i Antikkens filosofi var også viktig for meg, både som student og i arbeidet med prosjektsøknaden. Hallvard Fossheim, som veiledet prosjektbeskrivelsen er nå min biveileder og jeg fikk høre om stillingen i Uppsala gjennom Olof Pettersson som er forsker i Uppsala, men som da gjorde en post‐doc tilknyttet Antikkgruppen. FoF har i det hele tatt tilbudt mange muligheter for en student med forsker‐aspirasjoner.
 

Kan du si litt om hvordan dagene som stipendiat arter seg? 

Å være stipendiat har for meg vært overraskende ulikt studentlivet. Dette oppleves nok ulikt fra institusjon til institusjon, men for min del har det vært og er en utfordring å balansere alle kravene som stilles fra dag til dag med det å skulle arbeide med en dyptpløyende og omfattende tekst. På mange måter savner jeg studielivets mulighet til fordypning og det å få arbeide i fred. Nå er det mange oppgaver som konkurrerer om tiden. Jeg deltar på forskningsseminarier der formatet stort sett er ”pre‐read” så det tar ca. en dag i uken. Samtidig tar jeg kurs som jeg enten har lagt opp selv sammen med veileder eller så underviser jeg andre. Det er alltid en deadline i sikte, enten for et abstract til en konferanse, en søknad om reisestøtte eller et innlegg som skal holdes. Videre holdes det stadig interessante konferanser rundt om på universitet, foredrag fra gjesteforskere eller workshops og jeg forsøker å få med meg så mye som mulig samtidig som jeg jo må prioritere mitt eget arbeid. Jeg skulle gjerne hatt mange flere timer i døgnet og har måttet bli mindre perfeksjonistisk når det gjelder eget arbeid for å få gjort alt jeg skal. Men samtidig lærer jeg enormt mye i Uppsala, og er glad for at vi har et dynamisk miljø hvor mye skjer. Så må jeg heller lære meg å velge vekk ting, og det tror jeg er en evne som vil komme godt med, uansett hvordan arbeidslivet arter seg videre.
 

Har du hatt nytte/glede av kunnskapene fra filosofistudiet i andre sammenhenger enn jobb/videre studier/forskning? 

Det er litt vanskelig å si, rett og slett fordi det er vanskelig å skille helt mellom hva som skulle være filosofistudier og hva som skulle være ”resten”. Svaret må bli: Ja, i alle andre sammenhenger. Filosofistudier har vært min hovedgeskjeft i 10 år, med noen avbrekk for svangerskap og lignende, og det er klart at det preger hele måten jeg tenker om verden omkring meg på, for ikke å nevne mitt forhold til meg selv og andre mennesker. Filosofi er ikke den typen fag man gjør fra 08‐16, men er en måte å være i verden på, en måte å tenke på. Rent personlig mener jeg at jeg har hatt stor nytte av det, fordi jeg har møtt og lest mennesker som tenker som meg, eller som tenker helt ulikt meg, men som jeg kan forstå fordi vi tenker på de samme tingene og sysler med samme typer problemer. Det er også en glede, og en man ikke skal kimse av. Men det hender det slår meg at filosofistudier på mange måter også er en grunnleggende egoistisk og navlebeskuende aktivitet‐ om man vil gjøre en forskjell i verden finnes det nok mer effektive og ikke minst nyttige ting man kan ta seg til. Men noen må studere filosofi også, og det er heldigvis ganske lett å forsvare. 
 

Har du noen råd til de som vurderer å studere eller studerer filosofi nå?

Det som var lurt for meg var å ta studiene alvorlig og å være engasjert. Alt annet jeg gjorde, og som i ettertid viste seg å være smarte valg, kom som en følge av denne grunnleggende innstillingen. Muligheter dukker opp underveis, og da gjelder det å hive seg på, hva enten det er muligheten til å få holde innlegg på en konferanse, engasjere seg i fagutvalget eller skrive i studenttidsskrift. Man vet aldri hva som kan komme til å være nyttig, derfor bør man først og fremst gjøre ting som er gøy og engasjere seg bredt i både faglige og mer løselig tilknyttede fora. Dessuten bør man være en smule proaktiv ovenfor vitenskapelige ansatte‐ still spørsmål, be om litteraturtips og ta kontakt. De fleste setter pris på engasjerte studenter, og det vil (stort sett) veie opp for at de egentlig har andre ting å gjøre på enn å svare på studenthenvendelser. Plutselig treffer du noen som gir deg en mulighet, enten til å bli litt klokere, eller til å få bli med på noe som skal vise seg å bli viktig.
 

Vil du anbefale andre (særlig dagens unge) å studere filosofi, og evt. hvorfor/hvorfor ikke?

Selvsagt vil jeg det, men med noen forbehold: Uansett hva man skal drive med eller hvilken utdannelse man skal ta gir filosofien verktøy for tenkning som alle kan ha nytte av. Om jeg vil anbefale andre å ta en master i filosofi eller forfølge det som karrierevei, er så en annen sak. Du skal i så fall ha veldig lyst til det, og være villig til å gi avkall på en del andre ting, så som en rimelig life/work balance, høy lønn og stabile arbeidsforhold. Det gjelder jo akademia i alminnelighet. Når det er sagt, mener jeg også at akademia gir de beste arbeidsforholdene for folk som er lidenskapelig opptatt av faget sitt og som vil være frie til å bestemme over egen arbeidshverdag uten å nødvendigvis ansette seg selv. De unge som blir trukket mot filosofien har vel i stor grad annen motivasjon enn karrierevalg, og vet nok best selv om filosofi er noe for dem, tenker jeg. Filosofi er ikke noe man studerer fordi man bør eller må.

Andre deler av arbeidslivet har også begynt å få øynene opp for den kompetansen filosofer og andre humanister sitter på. Der synes jeg universitetene har vært gode til å informere potensielle arbeidsgivere der ute, selv om nyutdannede filosofer nok må være forberedt på å kanskje måtte gjøre en del jobb selv med å selge inn filosofi ovenfor en arbeidsgiver. Men ting er i ferd med å skje, tror jeg.
 

Har du noen tanker om hva du vil satse på etter endt ph.d.‐grad?

Selv ønsker jeg nok å forsøke meg på en karriere innenfor akademia, men jeg forsøker også å tenke at det kanskje ikke er mulig. Du skal være ekstremt god og heldig, i passe blanding, for å slippe igjennom det nåløyet det akademiske jobbmarkedet har blitt. Andre ting kan jo være interessante på et annet tidspunkt i livet og det spørs jo om jeg, etter avlagt grad er villig til å flytte hvor som helst i verden. Det vet jeg ikke. Så jeg forsøker å gjøre det jeg kan for at det skal være en mulighet å jobbe i akademia, men samtidig huske på at andre muligheter plutselig kan dukke opp og at jeg kan gå glipp av dem hvis jeg ikke har øynene med meg.